Hopp til innhold Hopp til navigasjon
RSS Utskrift A+ A a Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Organiseringen av Nødnettprosjektet - Difi-rapport 2008:15

Utbygging og innføring av det nye felles radiosambandet (Nødnett) for nød- og beredskapsvirksomheter i Norge er organisert som et stort samarbeidsprosjekt. Difi har i en ny rapport evaluert om organisasjons- og styringsmodellen fungerer etter hensikten.

Utbyggingen og innføringen av et felles radiosamband (Nødnett) for nød- og beredskapsvirksomheter i Norge er organisert som et stort samarbeidsprosjekt mellom politiet, brannvesenet og helsesektoren, og ledet av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). På oppdrag fra Justisdepartementet har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) evaluert om organisasjons- og styringsmodellen støtter opp om målsetningene for prosjektet.  

Prosjektet er stort og komplisert, og omfatter mange aktører fra to departementer, tre direktorater, regionale helseforetak, kommuner, andre statlige virksomheter og private bedrifter. Styringen av Nødnettprosjektet skal ivaretas i linjen mellom det enkelte departement og direktorat. Dersom mange beslutninger må løftes ut av prosjektet og fattes i de overordnede departementer og direktorater, vil det skape problemer med framdriften. For å unngå det, må de som representerer samarbeidspartene få klarere fullmakter til å ta beslutninger.  

- Evalueringen viser at det har vært riktig å organisere arbeidet som et prosjekt, men at mandatet til prosjektorganisasjonen må bli bedre kjent og akseptert av alle samarbeidspartene, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi.  

Nødnettprosjektet må utnytte spesialkunnskap på en rekke fagområder, som telekom, IKT, ulike spesialiseringer innen medisin, politifag og brannfag, og kompetanse på prosjektledelse, forhandlinger, jus og forvaltning. Utfordringen er å sikre at alle er kjent med og har forstått forslag, beslutninger, avtaler og informasjon på samme måte.  

Difi har observert usikkerhet og ulike oppfatninger av situasjonen, hva som er bestemt og hvilke dokumenter og planer som gjelder. Ulik bruk og forståelse av begreper og betegnelser fører også til misforståelser. - Kommunikasjonen mellom samarbeidspartene må bli bedre, sier Hans Christian Holte  

(24.02.2009)
Share Del med andre