Sterkere statlig styring gir mindre lokalt handlingsrom - Difi-rapport 2010:4
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har kartlagt statens bruk av juridiske virkemidler i styringen av kommunene fra 1999-2009 innenfor områdene grunnskole, helse og omsorg og miljøvern. Rapporten dokumenterer en sterk økning i rettighetslovgivningen både på utdannings- og helseområdet.
- Økningen i lovbestemte individuelle rettigheter og kommunale plikter snevrer inn kommunenes handlingsrom. Det blir færre muligheter for lokale tilpasninger og lokalpolitiske prioriteringer, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi.
Kapasitet- og kompetanseutfordringer
Flere individuelle rettigheter, flere plikter for kommunene og strengere krav til at kommunene må dokumentere hva de gjør og hva de oppnår, stiller kommunene overfor utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse.
Nye utfordringer krever åpen debatt
Etter Difis vurdering bør det legges opp til en åpen debatt om hvordan nye utfordringer og oppgaver skal løses i kommunene. I rapporten skisseres to mulige veier som bør drøftes mer omfattende: løsninger som kan bidra til å øke kapasiteten og kompetansen i kommunene, og løsninger som kan redusere kommunenes oppgaveomfang.
Virkemiddelbruken må revurderes
- Økonomiske overføringer, veiledning og kompetanseutvikling er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Endringer i kommunestruktur og videreutvikling av det interkommunale samarbeidet må også vurderes, sier Holte
Rapporten peker også på at staten bør vurdere den samlede virkemiddelbruken overfor kommunene. De samlede kravene til kommunene er store, og det bør gjøres løpende vurderinger av behovet for rapportering til staten.
Difi har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Del med andre