Difi Historikk

På den tiden fantes det et Råd for databehandling i staten (avsluttet i 1980). Anskaffelse av IT var et nytt og ukjent område for mange, og rådet foretok kvalitetssikring av de fleste store statlige IT-anskaffelsene. Statens rasjonaliseringsdirektorat (R-direktoratet) ledet rådet, og utførte i tillegg sekretariatsfunksjonen.

Etter en tid ble rådet overbevist om at leverandørenes kontrakter ikke holdt mål for statlige kunder. De var for eksempel for ansvarsfraskrivende, selv om overskriften lød "Garanti". Som et resultat av dette laget R-direktoratet standardavtaler for å ivareta statens kundeinteresser på en bedre måte. Det er disse som nå går under navnet Statens standardavtaler. Vi finner slike på tre områder: IT-anskaffelser, konsulenttjenester og elektronisk informasjonsformidling.

Siden 1970-årene er avtalene supplert med nye avtaler, basert på erfaring og teknologiske, bruksmessige, rettslige og markedsorienterte kriterier. Utviklingen av avtalene har foregått gjennom et godt samarbeid med kompetansemiljøer i offentlig og privat virksomhet. Avtalene gir et grunnlag for felles normer, metoder og prosedyrer ved anskaffelser. De gir offentlige kunder effektive verktøy og tryggere anskaffelser. Og de sparer det offentlige fellesskapet for betydelige summer og ressurser hvert år, og år etter år.

Standardavtalene for kjøp og vedlikehold av IT har foreligget i ulike versjoner fra 1971, 1976, 1979, 1989, 1994,-95, 2003, 2006 og 2009 (de såkalt store avtalene) og for tilsvarende, men mindre omfangsrike kjøps- og vedlikeholdsavtaler fra 1985-86, 1997, 2003, 2006 og 2009 (såkalte små avtaler). Konsulentavtalene har foreligget i versjoner fra blant annet 1981, 1990, 2005, 2006 og 2009.

Programutviklingsavtalen ble utgitt første gang i 1999, på bakgrunn av både gode og mindre gode erfaringer med store utviklingsprosjekter i det offentlige. Den er også fornyet i 2006 og 2009.

Det er gjennom årene diskutert mye med ulike leverandører, både ved enkeltanskaffelser og ikke minst gjennom deres interesseorganisasjon, IKT-Norge, som også har utviklet en rekke standardavtaler, sett fra leverandørsiden. I tillegg har Dataforeningen gitt ut flere standardavtaler, med Statskonsult som delvis deltaker på noen av dem (se "Lenker").

På oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ble det utviklet og publisert to helt nye standardavtaler sommeren 2006; Tilpasningsavtalen og Driftsavtalen.

I løpet av høsten 2006 ble det også gjennomført et harmoniseringsprosjekt - de syv IT-avtalene og de to konsulentavtalene ble gjennomgått, for å få en bedre og mer helhetlig redigering, tekst og bilagsstruktur. Like forhold ble i større grad enn tidligere regulert likt, på tvers av avtalene. Enkelte innholdsmessig endringer ble også gjennomført. De harmoniserte avtalene ble publisert 15.12.06. FAD var igjen oppdragsgiver. Prosjektet ble videreført/fulgt opp i 2008-2009 med en omfattende kvalitetssikring og fornyelse, også på områder som erfaringsmessig bød på problemer i dialogen mellom kunder og leverandører.

FAD ønsket å få utarbeidet et konsept for rammeavtaler samtidig med at forskriftsregulering av rammeavtaler trådte i kraft. Dette ble følgelig publisert i januar 2007. Konseptet ligger tilgjengelig på nettsidene til statens standardavtaler, men vil ikke bli en standardavtale før det vunnet  noe mer erfaring med det.

På kundesiden har Statens standardavtaler for IT-anskaffelser vært dominerende i markedet siden starten. Avtalene er godt kjent og i omfattende bruk, mest i offentlig sektor, men i et visst omfang også i privat sektor.

Mange personer har deltatt i utviklingen av avtalene gjennom årene. De som startet det hele var h.r. adv. Ole Thorleif Røed, direktør Svein A. Øvergaard (Adm.dep) og r-leder Per Scott (R-dir). Deretter fulgte Arve Føyen og Odd-Einar Christophersen opp, etterfulgt av bl.a. Ketil Taxt, Amund Eriksen, Sidsel I. Tønnessen, Maria Strøm, Erik Bollestad, Michal Wiik Johansen, Halvor S. Oseid, Hendrik Stang Lund, Mari Vestre, Mona Naomi Lintvedt og Anne-Lise Monsen Ystebø, alle fra henholdsvis R-direktoratet, Statskonsult (navneskifte i 1986) og Difi (nytt og utvidet direktorat fra januar 2008).

Senter for rettsinformatikk (SERI), Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, har fra starten av deltatt i tenkningen og utviklingen rundt SSA, dels direkte og dels i undervisningen. Det ble etablert kontakt og samarbeid mellom Statens rasjonaliseringsdirektorat/Statskonsult og daværende Avdeling for edb-spørsmål, Institutt for privatrett, med Jon Bing og etter hvert Olav Torvund i spissen, begge professorer dr. juris. Både Bing og Torvund har gjennom årene gitt vesentlige bidrag til standardavtalene.

Det har også eksterne, innleide advokater gjort. Advokat Lars Jacob Blanck har gitt viktige bidrag i flere omganger, fra midten av 1980-tallet og frem til i dag. Advokat Ulf A. Samer tilsvarende, ikke minst i forbindelse med den innflytelsesrike programutviklingsavtalen, først publisert i 1999. Advokatene Ingvild Hanssen-Bauer og Rolf Riisnæs sto for et omfattende bidrag til det videreførte harmoniserings- og kvalitetssikringsprosjektet for alle avtalene i 2008 – 09. Etter den påfølgende høringsrunden bisto advokat Torstein Arendt med ferdigstillingen av dagens versjon av avtalene.

Høringsrunder har alltid spilt en viktig rolle i utviklingen av standardavtalene. Når utkast til nye versjoner av SSA foreligger, sendes de alltid på åpen høring før ferdigstilling. Innspillene fra ulike interessenter bidrar til å belyse og kvalitetssikre avtalene fra mange sider. Både store og små statlige og kommunale virksomheter gir innspill. Det samme gjør advokatfirmaer, konsulentfirmaer og ikke minst leverandører. IKT-Norge avgir uttalelser på vegne av bransjen.

Etter bearbeiding og ferdigstilling fremstår Statens standardavtaler som en mellomting mellom ensidig opprettede standardavtaler og omforente standardavtaler.