Difi Hvordan få mangfold til å fungere - erfaringer fra tidligere traineeprogram

Men for mange arbeidsgivere er de en nærmest usynlig gruppe som forvaltningen ikke har så mye kunnskap om eller erfaring med. Gjennom to tidligere traineeprogram for høyt utdannede personer som har nedsatt funksjonsevne har flere statlige virksomheter ansatt og ledet høyt kvalifiserte medarbeidere med redusert funksjonsevne. Evalueringene av programmene gir gode innspill på hva som har vært avgjørende for å få arbeidsforholdet til å bli vellykket.

Kompetansematch – en forutsetning i arbeidsforholdet

Virksomheter som var fornøyde med arbeidsforholdet hadde gjennomgående ansatt traineer som hadde kompetanse og personlige egenskaper som matchet arbeidsoppgavene de skulle løse.  Mange linjeledere og kollegaer fortalte at da traineen kom inn i arbeidsoppgavene og hadde de riktige kvalifikasjonene, ble funksjonsnedsettelsen underordnet og eventuelle utfordringer løst uten større problem.

Virksomhetene som fikk vellykkede ansettelsesforhold hadde satt av tid til å vurdere avdelingens behov grundig, og spesifisert nødvendig kompetanse og personlige egenskaper som var ønsket for å løse oppgaven. Det var også viktig at linjelederne, som har god oversikt over avdelingens oppgaver og utfordringer, var med i ansettelsesprosessen helt fra starten av.

Ledernes oppfølging gjør en forskjell

Hvordan lederen fulgte opp traineen hadde stor betydning for resultatet av ansettelsen. Som en konsekvens av funksjonsnedsettelsen og av det å ha vært utenfor arbeidsmarkedet, var noen traineer usikre på egne ferdigheter. De hadde derfor et ekstra behov for å bli sett og fulgt opp, særlig i starten av ansettelsesforholdet. Av samme grunn var også noen traineer redde for fordommer, og var tilbakeholdne med å fortelle til sin leder hva de trengte.

I de virksomhetene som hadde vellykkede ansettelsesforhold tok lederen seg ekstra tid til å følge opp traineen, introduserte passe nivå og mengde med arbeidsoppgaver i startfasen, og økte nivå og vanskelighetsgrad etterhvert. Slik fikk traineene mulighet til å utvikle trygghet og mestringsfølelse, og dette hjalp dem til å komme raskt inn i arbeidsoppgavene og bli produktive. Den ekstra innsatsen gjorde at resultatet for flere overgikk både traineenes og ledernes forventninger.

Tilrettelegging for redusert funksjonsevne – ikke så vanskelig allikevel?

Flere av virksomhetene hadde i forkant av programmet stor fokus på traineenes behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Men erfaringene viste at behovet for fysisk tilrettelegging både var mindre og enklere å løse enn forventet. Traineene hadde ofte selv kompetanse på hva de trengte av fysisk tilrettelegging, og flere ledere hadde nytte av å spørre traineen hvordan utfordringene kunne løses. Noen få virksomheter fikk utfordringer med lang ventetid på leveranser fra NAV og Hjelpemiddelsentralen.

Derimot var det andre typer tilretteleggingstiltak som viste seg å være svært aktuelle for å få et godt ansettelsesforhold. Linjelederne fikk god erfaring med å benytte organisatoriske tilrettelegginger som tilpasninger av oppgaver, fleksibel arbeidstid og hjemmekontor. Mange linjeledere erfarte også at når traineen etter noen uker var blitt mer ”husvarm”, falt behovet for noen tilrettelegginger, som tilpasset arbeidstid og møtedeltakelse, bort.

Hva har virksomheten lært av å delta i traineeprogrammet?

De fleste virksomhetene som ansatte en trainee med nedsatt funksjonsevne var fornøyd med arbeidsforholdet og fikk gode erfaringer med å øke mangfoldet på arbeidsplassen. Både ledere og kolleger fikk mer erfaring og bevisstgjøring, og dermed også ufarliggjøring av hva det vil si å ha redusert funksjonsevne. Flere ledere sa at de hadde lært mer om seg selv og sine lederegenskaper, holdninger og noen ganger fordommer. De hadde fått mer kunnskap om ledelse av mangfold, og i tillegg fått noen tanker om avdelingens ansettelsesrutiner og arbeidsrutiner.

Flere av linjelederne gav tilbakemelding om at deltakelse i traineeprogrammet virket positivt på avdelingens arbeidsmiljø. Traineene hadde en livserfaring og stå-på vilje som representerte en ressurs for avdelingen. Med sin bakgrunn og kompetanse hadde de også nye synspunkter og innfallsvinkler som bidro til den faglige styrken i avdelingen.

For mange av virksomhetene som deltok i traineeprogrammene har ansettelsen av en medarbeider med redusert funksjonsevne vært en ny erfaring. De har fått en kunnskap gjennom praksis som er svært verdifull. Som en leder sa; ”Dette er kunnskap og innsikt du ikke kan lese deg til fra en bok”.