Difi Statlige forvaltningsorganer mer uavhengige av politisk ledelse

- Det at deler av statsforvaltningen har stor grad av uavhengighet, kan være både tilsiktet og bra. Men Difis kartlegging viser at det kan oppstå tvil om ansvarsplassering og regler, og at det er lite helhet og systematikk i ordningene, særlig på klageområdet, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). - Vi vil nå utvide undersøkelsen og gi forslag til forbedringer, fortsetter han.

På forvaltningskonferansen 23. november 2010 presenterte Difi kartleggingen ”Statlig, men uavhengig? Myndighetsutøvelse gjennom forvaltningsvedtak” (Difi-notat 2010:1).

Spenning mellom demokratiske styringsidealer og praksis?

I Norge legges det stor vekt på at forvaltningsvedtak skal være under statsrådens styring og kontroll, men det viser seg at den faktiske utviklingen har gått i en annen retning. Difis undersøkelse viser at stadig flere forvaltningsorganer har blitt uavhengige i større eller mindre grad. Men uavhengig myndighetsutøvelse i forvaltningen behøver ikke å svekke legitimiteten til vedtakene, forutsatt at man har prosedyrer for å sikre tilliten til at alt går rett for seg.

Ulike typer uavhengighet

Om lag en fjerdedel av alle forvaltningsorganer som treffer enkeltvedtak, er formelt uavhengige. Det betyr at det er rettslige begrensninger mot at overordnet departement kan instruere eller omgjøre vedtakene. Et eksempel er Datatilsynet. Svært mange klagenemnder kommer også i denne kategorien. Ytterligere en fjerdedel kan sies å være uformelt uavhengige. Det vil si at selv om det ikke er rettslige begrensninger, forutsettes det at instruksjonsadgang ikke benyttes. Norges Forskningsråd er et eksempel på dette.

I tillegg kommer at overnasjonale organer, i første rekke EU/EØS, legger begrensninger på mulighetene politisk ledelse har til styrings og inngrep.

Mangel på klarhet og konsistens

Kartleggingen viser at uavhengighet ofte ikke er klart regelfestet. Snarere er uavhengighet ofte underforstått og antas å følge av opprettelsen av organet, av organets art mv. Variasjonen i bestemmelsene for de ulike uavhengige organene virker utilsiktet, og i mange tilfeller er prinsipielle hensyn lite vektlagt. Alt dette kan skape tvil om hvilke regler som gjelder og om hvor ansvaret for organenes vedtak skal plasseres. 

Difis videre oppfølging

Difi vil se nærmere på denne typen forvaltningsorganer, og eventuelt foreslå å innføre prosedyrer som kan sikre tilliten til at uavhengigheten ikke misbrukes. Det kan for eksempel dreie seg om økte krav til offentlig innsyn, mer utførlige krav til forsvarlig saksbehandling, og en klargjøring av embets- og tjenestemenns ansvar for egne vedtak.