Difi Støres innlegg på Stortinget 19. mai

Den arabiske våren som bakteppe

Omveltningene i Nord-Afrika og Midtøsten var utgangspunktet i Støre sin halvårlige redegjørelse for Stortinget torsdag 19. mai 2011. Innlegget tok opp en rekke viktige saker, og vi oppsummerer dem punktvis her. Ønsker du å lese hele innlegget, kan du gjøre det på UD sine hjemmesider.

Hovedpunktene i Støres innlegg

• EU som fredsbygger og stabiliserende kraft når det kjempes for menneskerettigheter, etablering av en rettsstat, gjennomføring av reformer og folkestyre
• EU-medlemskap som mal for reformer i Tyrkia og på Vest-Balkan, og viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet i de politiske og økonomiske reformprosessene i regionen
• Migrasjonsprosesser og asylbehandling i Europa, mye som følge av migrasjonsstrømmen fra Nord-Afrika
• Den alvorlige gjeldssituasjonen i Hellas, Portugal, Irland og til dels Spania, samt ECB sin heving av renten for første gang siden 2008
• Etablering av en varig krisemekanisme fra 2013 og den tilhørende traktatsendringen: ”Euro-pluss-pakten”
• Relevansen av Eropa2020-strategien (oppfølgeren til Lisboa-strategien) for Norge og flaggskipinitiativene som er EØS-relevante
• Status for Europautredningen som ser på de økonomiske, sosiale, juridiske og forvaltningsmessige konsekvensene av nesten 20 år med EØS-avtalen
• Regjeringens arbeid med EUs tredje postdirektiv og mulig igangsettelse av 102-prosedyre som innebærer norsk reservasjon mot innlemmelse av denne rettsakten.
• Oppfølging av Stortingets vedtak om gjennomføring av datalagringsdirektivet og innlemmelsen i EØS-avtalen, og alkoholreklamesaken er også prioriterte saker for regjeringen
• Generelt om arbeidet med å få gjennomslag for norske tilpasninger og regelverksunntak, spesielt med tanke på innskuddsgarantiordningen og vikarbyrådirektivet. Unntak strider i prinsippet mot kjernen i EØS-samarbeidet som er ensartethet.
• Initiativer i EU som berører ordninger om offentlig støtte: Kompensasjon for CO2-utslippskostnader for å unngå karbonlekkasje til land uten karbonregulering og støtte til næringslivet i distriktene (regionalstøtten i form av differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsutviklingstilskudd)
• Arbeidet som forbereder norske synspunkter på det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon
• Konsekvenser av forenklet og ny komitologiprosedyre for Norge under EØS-avtalen,d er vi har rett til å delta som observatører
• Norges rolle på energi- og klimaområdet, spesielt etter det økte fokuset på atomsikkerhet og Norges betydelige rolle som stabil kraftleverandør i Europa. Videre jobber Kommisjonen med et veikart for lavkarbonøkonomi og et for energi, som Norge støtter, bidrar til og følger tett
• EUs økte interesse for nordområdene
• EØS-midlene, som bidrar til sosial og økonomisk utjevning i EU, og den forskjellen de faktisk utgjør i mottakerlandene, samt krav til landene som mottar prosjektstøtte på særskilte felt som miljø og klima, det sivile samfunn, trepartssamarbeid, næringsliv og forskning
• Tanker til etterretning midt i en formannskapsperiode med sentraleuropeisk ledelse, første halvår med Ungarn i førersetet og 1. juli overtar Polen, med mål for øye om at EU skal være en katalysator for vekst og stabilitet i østlige nærområder.
• EUs strategi om ”mer for mer” overfor sør og øst, som innebærer at jo større innsats for demokratiutvikling, jo mer kan de forvente av EU til politisk og økonomisk utvikling – samarbeidet EU får til er viktig for Norge og det er viktig å fremme norske interesser i slike konstruktive fora.