Hopp til innhold Hopp til navigasjon
RSS Utskrift A+ A a Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Beslutningsprosedyrene i EU er mange, og traktene hjemler mer enn 20 ulike varianter. Den vanligste er medbestemmelsesprosedyren. Her kan du lese mer om denne prosedyren, som nå omtales som Ordinary Legislative Procedure.

Visste du at...


  • Norge har fagråder i Brussel for 13 ulike politikkområder?
  • Norge har seks regionkontorer i Brussel?
  • LO, KS, NHO, Forskningsrådet og en rekke andre interesseorganisasjoner har egne kontorer i Brussel?
  • 80 % av norsk eksport går til EU?
  • i 2009 betalte Norge 1,66 mrd. kroner for å delta i 19 av EUs byråer og 19 av EUs programmer

 

 

Dokumenter


Lenker


Hvordan påvirke EU?

Kan Norge påvirke politikk- og regelverksutformingen i EU? Politikkutformingen i EU-systemet gjennomgår flere faser og gir ulikt rom for medvirkning. Her presenteres de ulike fasene og hvilken posisjon Norge kan innta.

Hva ønsker vi å påvirke?

Som et utgangspunkt er det greit å huske på at Norge har ca. 4,9 millioner innbyggere mens EU har i overkant av 490 millioner innbyggere, altså over hundre ganger mer enn Norge. Når én nordmann skal søke å påvirke hundre EU-borgere, blir det altså nødvendig å innstille forventningene deretter. For det andre må vi spørre oss selv hva vi ønsker å påvirke. EU er, i likhet med norske myndigheter, ikke innstilt på å omgjøre beslutninger de nettopp har tatt. Det kan bare være aktuelt dersom det skulle komme til ny, tidligere ukjent, informasjon av helt vesentlig art.

Forberedelser og argumentasjon

Dersom vi ønsker å påvirke en beslutning, må vi vite helt presist hva vi selv ønsker og hvorfor vi ønsker det. Det er for eksempel ikke nok å si at vi misliker et forslag Europakommisjonen har fremmet. Vi må presisere nøyaktig hvilken del av forslaget vi misliker, hvorfor vi misliker den delen, hva vi foreslår som alternativ og hvorfor vårt alternativ er en bedre løsning for alle (ikke bare for Norge). Disse presiseringene må vi ha foretatt før vi drar til Brussel for å forsøke å påvirke EU. Vi bør også ha gjennomgått noen grunnelementer om hvordan man gjennomfører internasjonale forhandlinger. Man bør også ha et minimum av kunnskaper om EUs institusjoner.

Hva gjør vi så?

Man må vite i hvilken fase av beslutningsprosessen saken befinner seg. Grunnen til det er at innflytelse oppnås på helt forskjellig vis i hver av fasene. Nedenfor vil vi skille ut de aktuelle fasene hver for seg.

Share Del med andre
(09.08.2010)

Fase 1: Ideutforming

En idé oppstår. Dette skjer ofte gjennom diskusjoner i en av Kommisjonens ekspertgrupper der eksperter fra medlemslandene deltar, eller i interne diskusjoner i Kommisjonen.

(09.08.2010)

Fase 2: Aksept av ideen

Ideen anses som god og det settes i gang et arbeid i Kommisjonen for å følge den opp.

(09.08.2010)

Fase 3: Behandling i ekspertgrupper

Etter at saken er gitt en innledende behandling i Kommisjonen vil den normalt bli luftet flere ganger under arbeidets gang i aktuelle ekspertgrupper som har kompetanse på saksfeltet. Det kan i prinsippet også være andre ekspertgrupper enn den hvor idéen oppstod.

(09.08.2010)

Fase 4: Grønnbok og høringsrunde

Hvis saken er omfattende legger Kommisjonen frem en grønnbok, et høringsdokument, om saken.

(09.08.2010)

Fase 5: Lov- eller budsjettforslag

Etter avsluttet høringsprosess arbeides det videre i Kommisjonen med enten et lov- eller budsjettforlag.

(09.08.2010)

Fase 6: EP og Rådet involveres

Rådet og EP mottar forslaget parallelt. Deretter forgår to ulike interne prosesser.

(09.08.2010)

Fase 7: Enighet om forslaget

Hvis det er enighet mellom EP og Rådet, trer vedtaket i kraft når det offentliggjøres i Official Journal.

(09.08.2010)

Fase 8: Megling

Hvis det ikke er enighet mellom Rådet og EP, går saken til egen meglingsgruppe som operer med en stram tidsramme.