Difi Publikasjonar

Evalueringen viser at ikke alle målene med tilsynsordningen for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på petroleumsanlegg på land er oppfylt, men det praktiske tilsynsarbeidet har i hovedsak gått som forutsatt og ivaretatt HMS på en forsvarlig måte.

Difi har undersøkt hvordan Sykehusboka er innført på norske sykehus og hvordan den er blitt tatt i mot av barn, pårørende og helsepersonell.

Svært få av dei tilsette vart med permanent då sju statlege tilsyn vart flytta ut av Oslo. Av dei som valde å slutte, har langt dei fleste greidd seg godt og fått nye jobbar. Likevel er dei kritiske både til utflyttingsvedtaket og til prosessen, og er uroa for korleis ein varetek oppgåvene i dei nye tilsyna når så mange av dei tilsette er bytte ut.

Rapporten gir en oversikt over de eksisterende avtalene mellom Makedonia og EU og organiseringen av den makedonske forvaltningens behandling av EU-saker. Norske erfaringer presenteres som et eget kapittel, for slik å trekke veksler mellom to land som står utenfor, men likevel har sterk tilknytning til EU.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har kartlagt statens bruk av juridiske virkemidler i styringen av kommunene fra 1999-2009 innenfor områdene grunnskole, helse og omsorg og miljøvern. Rapporten dokumenterer en sterk økning i rettighetslovgivningen både på utdannings- og helseområdet.

En gjennomgang viser at de store utfordringene i kjemikalieforvaltningen særlig er knyttet til manglende kompetanse og kapasitet på lokalt nivå, og til manglende etterlevelse av regelverket i de små virksomhetene.

Difi har utredet etablering av en sentral enhet som kan overta KRDs oppgaver med forberedelse og gjennomføring av valg. En slik enhet bør gis en lovfestet faglig uavhengighet for å sikre tilliten til en upartisk valgavvikling.

Forvaltningens bruk av kunnskapsutveksling gjennom praktisk deltakelse i EU-systemet er kartlagt på oppdrag fra UD. Difi peker på enkelte forbedringspunkter som skal bidra til en mer effektiv og samordnet bruk av Europakommisjonens hospitantordning.

Resultatene fra innbyggerundersøkelsen er lagt fram. Over 12 500 innbyggere har sagt sin mening om det offentlige tjenestetilbudet i den største nasjonale brukerundersøkelsen i sitt slag. Alle data fra undersøkelsen er lagt ut på Difi.no.

På oppdrag av Utenriksdepartementet har Difi vurdert organiseringen av Financial Mechanism Office (FMO) som er EØS-midlenes sekretariat. Difi foreslår en reorganisering blant annet ved å tydeliggjøre og konsolidere ledelsesstrukturen.

På oppdrag fra FAD har Difi evaluert integreringen av Statens utdanningskontor og fylkeslegeembetet med Fylkesmannen. Evalueringen viser at målene med integreringen til dels er nådd, men rapporten stiller spørsmål ved om man har overvurderte potensialet for faglig samarbeid mellom områdene.

På oppdrag fra UDI har Difi undersøkt om beboerne i asylmottak får den informasjonen de har behov for og den informasjonen myndighetene ønsker å formidle. Mål for informasjonsarbeidet i mottak er å gi beboerne et realistisk bilde av det norske samfunnet og en forståelse av de grunnleggende verdier det bygger på. Kartleggingen viser at informasjonsarbeidet i asylmottak er utfordrende og har et forbedringsbehov.

Institusjonsbygging og støtte til forvaltningsreformer vil stå sentralt i norsk Vest-Balkan-politikk i åra framover. Utanriksdepartementet (UD) har bede Difi om å identifisere særskilde problemområde som kan bli tema for det norske prosjektsamarbeidet på Vest-Balkan.

I Justis- og politidepartementet (JD) har tre av sju avdelinger i noen år vært teamorganisert på ulike måter. JD ønsket å få systematisert departementets egne erfaringer, for å eventuelt gjøre justeringer.

Difi har på oppdrag av KKD utarbeidet rapporten "Nye tider - nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene". Rapporten viser at Rikskonsertene nå er inne i en positiv utvikling, bl.a. ved en mer samarbeidsorientert linje overfor fylkeskommuner og konsertarrangører, ved å utvikle en mer profesjonell administrasjon, og ved å arbeide for bedre ressursutnytting. Difi gir i rapporten også enkelte råd for videre strategiarbeid, bl.a. å legge klarere føringer for den offentlige konsertvirksomheten.

Difi har levert en ny rapport kalt "Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat". Difi påpeker stor overlapping mellom etatene på sentrale områder og foreslår tiltak for bedre samordning.

Etter initiativ frå Kredittilsynet er det gjort ei samanlikning (benchmarking) av dei administrative funksjonane i Kredittilsynet med fire andre statlege verksemder. Dei administrative funksjonane er grupperte i plan, økonomi og innkjøp, personalforvaltning, arkiv og bibliotek, IKT og servicetenester.  

Difi har overlevert en rapport om statens sentrale opplæring til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og vil i samråd med departementet utvikle en strategi for den sentrale opplæringsvirksomheten i staten.

Forslag til ny statleg kommunikasjonspolitikk er no ute på høyring. Under førebuinga kartla Difi kva toppleiarar og kommunikasjonsansvarlege i departement, direktorat/tilsyn og hjå fylkesmennene meiner om den gjeldande statlege informasjonspolitikken og korleis den blir praktisert.

Kjønnsperspektivet har fått ein meir framtredande plass i budsjettarbeidet i norske departement. Dette kjem fram i ein ny rapport frå Difi. Difi har på oppdrag frå Barne- og likestillingsdepartementet gjennomført ei treårig følgjeevaluering av korleis departementa føl eit krav om å innarbeide eit kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettproposisjonane.    

Utbygging og innføring av det nye felles radiosambandet (Nødnett) for nød- og beredskapsvirksomheter i Norge er organisert som et stort samarbeidsprosjekt. Difi har i en ny rapport evaluert om organisasjons- og styringsmodellen fungerer etter hensikten.

Noreg må bli betre kjent om landet skal tiltrekkje seg høgt kvalifiserte arbeidstakarar frå utlandet. Informasjon om arbeid og levekår må bli meir oversiktleg og tilgjengeleg, og norske verksemder må bli flinkare til å rekruttere frå universitet og jobbmesser i andre land. Dette er nokre hovudkonklusjonar i ein rapport som Difi har laga på oppdrag frå UDI.  

Difi har gjennomført prosjektet for å belyse hvordan den faglige rollen oppfattes og for å identifisere relevante utfordringer relatert til den faglige rollen.

Difi overleverte den 14. november en evalueringsrapport om Luftfartstilsynets forvaltningskompetanse til Samferdselsdepartementet. Evalueringen viser at Luftfartstilsynet er en organisasjon med flere utfordringer å ta tak i når det gjelder organisering og ledelse, saksbehandling og kapasitet.

Direktoratet for forvaltning og IKT og Senter for statlig økonomistyring har laget en veileder i beregning av samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader ved omstillingsprosjekter i statlige virksomheter.

Rapporten belyser sentrale sider ved statsforvaltningen om organisering, personale, samfunnsøkonomi, aktuelle forvaltningspolitiske temaer og et internasjonalt perspektiv.

Difi har kartlagt ABM-utvikling som strategisk utviklingsorgan og som forvaltningsorgan. Rapporten gir også en kort sammenligning av ABM-utvikling med tilsvarende institusjoner/funksjoner i noen nordiske land og Storbritannia. 

I rapporten foretas en gjennomgang og vurdering av hensiktsmessigheten av å ha et styre for Det norske fredskorpset (FK). Hvorvidt det er formålstjenlig med et styre er vurdert i forhold til de generelle prinsippene som ligger til grunn for bruk av styrer i staten, og de eventuelle særskilte hensynene som må ivaretas for FK.  

Difi har bistått Statens forurensningstilsyn (SFT) i planleggingen av en treårig informasjonsinnsats for å øke bevissthet og kunnskap rundt helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter.

Rapporten evaluerer bruk av midler avsatt i hovedtariffoppgjøret 2006 til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelsen og tillitsvalgte i samarbeidskompetanse og medbestemmelse.

Rapporten gir en oversikt over den forvaltningspolitiske utviklingen fra 1992 til 2007 med vekt på de organisatoriske endringer.

På oppdrag fra Justisdepartementet gjennomførte Statskonsult en kartlegging av rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet på rettshjelpsområdet. Kartleggingen er foretatt gjennom dokumentstudier, spørreskjemaundersøkelse og intervjuer.

På grunnlag av en intervjuundersøkelse blant 27 toppledere i departementene (politikere og embetsmenn) er det gjort en analyse av de utfordringene departementene har i rollen som sekretariat for politisk ledelse.

Etter fire års drift ble Politiets ulendingsenhet (PU) evaluert av Statskonsult. Evalueringen ser på PUs rolle og oppgaver i forhold til andre aktører på utlendingsfeltet, herunder politidistriktene og KRIPOS. Statskonsult har også sett på interne forhold i PU, slik som organisering, kompetanse og styring.