Difi Rapporter om organisering

Ein ny rapport frå Difi viser at å organisere avdelingane i departementa i team kan leggje betre til rette for å utnytte kompetanse, styrkje det tverrfaglege og å utvikle god leiing og ansvarleggjere medarbeidarane.

En felles IKT-driftsorganisasjon for statlige virksomheter kan gi bedre kvalitet og høyere effektivitet. Det bør utredes videre hvordan dette kan løses i praksis, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi.

Departementene har lykkes med å rendyrke sin rolle som sekretariat for politisk ledelse. Men samtidig som de har blitt bedre redskaper for politikerne, har skillet mellom politikk og fag blitt mindre tydelig.

Difi har kartlagt hvordan transportinfrastrukturen forvaltes og organiseres i Sverige, Finland og Danmark, og sammenliknet dette med Norge.

Datatilsynet har med sine 42 ansatte høy aktivitet og gode resultater, og er synlige og tydelige i personvernspørsmål. Men det sterke engasjementet for personvern kan også bidra til at bevisstheten om rollen som forvaltningsorgan ikke alltid er høy nok, viser en ny rapport fra Difi.

Difi har kartlagt kva verkemiddel staten rår over når det gjeld styring av statlege selskap med sektorpolitiske oppgåver, og korleis dei vert brukt.

Elektroniske tjenester i Norge er satt under lupen i disse to Difi-rapportene fra 2011. Rapportene beskriver status for offentlige tjenester på nett, og hva virksomhetene selv mener skal til før de kan bli mer brukervennlige og effektive.

Difi har gjennomgått ordningen ”Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen”. Den har etter vår mening først og fremst fungert som et måleinstrument som følger utviklingen av resultater av regjeringens integreringspolitikk.

Ein ny rapport formidlar erfaringar frå nokre utvalde tverrgåande prosjekt og oppgåver i staten, og trekk ut viktige felles lærdomar. Det er avgjerande å utvikle tillit og ein kultur for deling mellom partane i samarbeidet, og gode måtar å finansiere oppgåver på tvers av sektorar.

Difi har vurdert organiseringen av det internasjonale arbeidet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), og kommer i denne rapporten med forslag til hvordan disse oppgavene kan løses.

Samferdselsdepartementet bør legge til rette for å arbeide i et mer helhetlig transportpolitisk perspektiv, styrke rollen som sekretariat for politisk ledelse, og sikre et bedre legitimitetsgrunnlag for rolleutøvelsen utad.

Evalueringen viser at ikke alle målene med tilsynsordningen for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på petroleumsanlegg på land er oppfylt, men det praktiske tilsynsarbeidet har i hovedsak gått som forutsatt og ivaretatt HMS på en forsvarlig måte.

Svært få av dei tilsette vart med permanent då sju statlege tilsyn vart flytta ut av Oslo. Av dei som valde å slutte, har langt dei fleste greidd seg godt og fått nye jobbar. Likevel er dei kritiske både til utflyttingsvedtaket og til prosessen, og er uroa for korleis ein varetek oppgåvene i dei nye tilsyna når så mange av dei tilsette er bytte ut.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har kartlagt statens bruk av juridiske virkemidler i styringen av kommunene fra 1999-2009 innenfor områdene grunnskole, helse og omsorg og miljøvern. Rapporten dokumenterer en sterk økning i rettighetslovgivningen både på utdannings- og helseområdet.

En gjennomgang viser at de store utfordringene i kjemikalieforvaltningen særlig er knyttet til manglende kompetanse og kapasitet på lokalt nivå, og til manglende etterlevelse av regelverket i de små virksomhetene.

Difi har utredet etablering av en sentral enhet som kan overta KRDs oppgaver med forberedelse og gjennomføring av valg. En slik enhet bør gis en lovfestet faglig uavhengighet for å sikre tilliten til en upartisk valgavvikling.

På oppdrag av Utenriksdepartementet har Difi vurdert organiseringen av Financial Mechanism Office (FMO) som er EØS-midlenes sekretariat. Difi foreslår en reorganisering blant annet ved å tydeliggjøre og konsolidere ledelsesstrukturen.

På oppdrag fra FAD har Difi evaluert integreringen av Statens utdanningskontor og fylkeslegeembetet med Fylkesmannen. Evalueringen viser at målene med integreringen til dels er nådd, men rapporten stiller spørsmål ved om man har overvurderte potensialet for faglig samarbeid mellom områdene.

Institusjonsbygging og støtte til forvaltningsreformer vil stå sentralt i norsk Vest-Balkan-politikk i åra framover. Utanriksdepartementet (UD) har bede Difi om å identifisere særskilde problemområde som kan bli tema for det norske prosjektsamarbeidet på Vest-Balkan.

I Justis- og politidepartementet (JD) har tre av sju avdelinger i noen år vært teamorganisert på ulike måter. JD ønsket å få systematisert departementets egne erfaringer, for å eventuelt gjøre justeringer.

Difi har på oppdrag av KKD utarbeidet rapporten "Nye tider - nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene". Rapporten viser at Rikskonsertene nå er inne i en positiv utvikling, bl.a. ved en mer samarbeidsorientert linje overfor fylkeskommuner og konsertarrangører, ved å utvikle en mer profesjonell administrasjon, og ved å arbeide for bedre ressursutnytting. Difi gir i rapporten også enkelte råd for videre strategiarbeid, bl.a. å legge klarere føringer for den offentlige konsertvirksomheten.

Difi har levert en ny rapport kalt "Sikker levering av elektrisk kraft - Grensesnittet mellom Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat". Difi påpeker stor overlapping mellom etatene på sentrale områder og foreslår tiltak for bedre samordning.

Etter initiativ frå Kredittilsynet er det gjort ei samanlikning (benchmarking) av dei administrative funksjonane i Kredittilsynet med fire andre statlege verksemder. Dei administrative funksjonane er grupperte i plan, økonomi og innkjøp, personalforvaltning, arkiv og bibliotek, IKT og servicetenester.