Veileder i strategisk krisekommunikasjonsplanlegging

Vurdering av sannsynlighet og konsekvens

Neste skritt i scenariofasen er å vurdere muligheten for at de ulike krisescenariene kan inntreffe, og deretter hvilke konsekvenser de i så tilfelle kan få. Samlet sett forteller en slik analyse hvilke av de enkelte krisetypene vi bør prioritere.

I eksempelet under viser vi hvordan vi kan vurdere sannsynlighet og konsekvens. Først må vi definere hva sannsynlighet og konsekvens egentlig betyr. Det kan for eksempel gjøres som vist under. Her har vi først definert at "lite sannsynlig" (tallkode 1) gjelder hendelser som kan inntreffe sjeldnere enn hvert femte år. Deretter har vi definert hva en liten, middels og stor konsekvens betyr for håndteringen av hendelsen.

Når vi har definert sannsynlighet og konsekvens kan vi vurdere de enkelte krisescenariene.

Vurdering av sannsynlighet og konsekvens gir et bilde av krisens risiko. For å velge ut de mest aktuelle krisescenariene må vi vurdere hvilken sannsynlighet det er for at de ulike krisescenariene kan inntreffe, og i tilfelle hvilke konsekvenser de måtte ha. Definisjonen av tallene i tabellen er bare et eksempel på hvordan det kan gjøres.

Illustrasjon ved siden av viser hvilke hendelser som kan bli en krise eller ikke for virksomheten. Punktene som ligger innenfor den stiplede boksen, er hendelser som vi kan håndtere med normalt tilgjengelige ressurser. For å håndtere hendelser som ligger utenfor, må vi mobilisere ekstra ressurser.

Vi må selv definere hvor denne grensen går. De scenariene der både sannsynligheten og konsekvensene er høye, er naturligvis de mest aktuelle. Det er også fornuftig å se på scenarier med store konsekvenser selv om sannsynligheten er liten.

Forhold mellom hyppighet og konsekvens

Vi må også vurdere om situasjonene kan oppstå flere ganger. En situasjon som intreffer med stor hyppighet, kan oppleves som en krise uansett om hver enkelt hendelse i seg selv ikke har store konsekvenser. Ta eksempelet ”negative rykter” vist i illustrasjonen. Et enkelt tilfelle av et negativt rykte er sannsynligvis ikke noen krise. Mange negative rykter innenfor et kort tidsrom vil imidlertid fort kunne utgjøre en krise, fordi det kan ramme virksomhetens omdømme i viktige målgrupper.

Forebygging

Forebygging av krisen innebærer å redusere sannsynligheten for at situasjonen skal oppstå. Reduksjon av konsekvensen betyr å begrense skadene dersom krisen oppstår. Informasjon er et virkemiddel uansett. Sannsynligheten kan for eksempel reduseres med informasjon om forebyggende tiltak. Konsekvensene begrenses blant annet gjennom planer for å håndtere krisen, eller gjennom å øke bevisstheten når det gjelder hvilke kriser som kan ramme. Her er arbeidet med kommunikasjonskart, relasjonsanalyse og omverdensanalyse (i form av overvåking av aktører og vanskelige saker) et viktig virkemiddel.