Veileder i strategisk krisekommunikasjonsplanlegging

Hvem avgjør hva som er en krise?

En utfordring i kriser er at andre grupper, som for eksempel media, raskt vil forsøke å definere ”krisen”. Mediene har som mål å være uavhengig i forhold til partene i enhver sak, og vil derfor forsøke å gi sin versjon. Noen ganger vil mediene hevde at virksomheten er utsatt for en krise, til tross for at vi selv ikke mener det. Uansett må vi ta tak i saken og få frem vårt syn på krisen så raskt som mulig. Dersom vi bruker for lang tid på dette vil andre versjoner få dominere nyhetsbildet og det kan bli vanskelig å få oppmerksomhet for vårt syn. (Eksempel - Romeriksporten)

Overvåking av aktører/vanskelige saker

Praktiserer vi omverdensanalyse eller en eller annen form for overvåking, vil vi lettere kunne fange opp signaler som varsler at en krise er på vei. Overvåking kan skje i nyhets- og fagpresse, via Internett, via forum/seminarer og ved å spørre eller foreta undersøkelser i målgrupper etc. Overvåkingen må være systematisk og analyseres for deretter å legges frem for ledelsen.

Poenget med omverdensanalyse eller annen type overvåking, er å styrke ledelsens muligheter til å ta gode strategiske valg på et tidlig tidspunkt. Sagt på en annen måte er omverdensanalyse en hjelp til å rette oppmerksomheten mot ulike aktører eller saker, slik at vi på et så tidlig tidspunkt som mulig kan å oppdage problemer og muligheter i forhold til disse aktørene eller sakene. Denne typen informasjon vil både kunne brukes for å redusere risiko, men også til å avverge eller forberede seg på krisen.

Vi anbefaler derfor alle virksomheter å overvåke aktører/saker (i mindre eller større skala) da metoden er nyttig uavhengig om vi utsettes for en krise eller ikke.

•  Gjennomføring av scenariofasen