Selvbetjeningsautomater er ikke tilgjengelige for alle

Halvparten av alle selvbetjeningsautomater bryter kravene til universell utforming, og spesielt tilkomsten til automatene er dårlig, viser en måling fra Difis tilsyn for universell utforming. I tillegg har en tredjedel av automatene dårlig tilgjengelig betjeningsområde.

Kravene til universell utforming omfatter, i tillegg til utforming av selve automaten, krav til tilkomst og området hvor automaten er plassert. Kravene skal sikre at alle har likeverdige muligheter til å komme frem til og bruke automater, som også er formålet med regelverket om universell utforming av IKT.

Difis tilsyn for universell utforming har derfor gjennomført en statusmåling av om selvbetjeningsautomater er universelt utformet. Kartleggingen er gjort på et utvalg automater på Oslo City og Oslo sentralbanestasjon. På tre dager testet vi 39 automater hos 36 virksomheter. Hensikten var å undersøke om grunnleggende krav for å komme seg til og betjene automaten er oppfylt, og å kartlegge hvilke barrierer brukerne møter når de skal bruke en selvbetjeningsautomat. Undersøkelsen er den første av sitt slag i Norge.

Tilkomsten er for dårlig

– Vår kartlegging viser at selvbetjeningsautomater ikke er tilgjengelige nok for alle kunder. Det største problemet er at tilkomsten er for dårlig. Automatene er ofte plassert slik at en rullestolbruker eller en med barnevogn ikke kan nå den. Ofte står varer og hyller i veien, slik at tilkomsten og betjeningsområdet foran automaten er for dårlig. Dette er avvik som er enkelt og tilnærmet kostnadsfritt å endre, slik at tilkomsten blir god, sier Malin Rygg, leder for Difis tilsyn for universell utforming.  

Vår kartlegging viser også at ingen av selvbetjeningsautomatene hadde en taktil, eller følbar, ledelinje inn til seg. Svaksynte og blinde orienterer seg etter ledelinjer i bakken og det er et anbefalt krav for universell utforming av automater å ha tydelige ledelinjer.

– Å ha god tilkomst til automater er et krav som er viktig for å sikre at alle har mulighet til å betjene automaten, uavhengig av størrelse, kroppsstilling og mobilitet. Vi tror at når så mange automater er plassert i strid med kravene skyldes det at butikkene ikke kjenner til kravene og ikke vet hva ulike brukergrupper trenger, sier Malin Rygg. 

Vinkel på skjerm og tastatur er ikke god nok

I tillegg til for dårlig tilkomst og betjeningsområde rundt automaten, ser vi også at over halvparten av automatene bryter kravene til vinkel på skjermene og talltastaturene, men at automater som er justerbare er bedre enn fastmonterte.

Produsenter av maskinvare leverer i stor grad selvbetjeningsautomater ferdig med talltastatur. Denne statusmålingen viser at utforming av talltastatur i stor grad er standardisert og at de fleste selvbetjeningsautomatene blir levert med tastatur som tilfredsstiller kravene i forskriften.

Hele statusmålingen finner du på uu.difi.no

Alle resultatene fra kartleggingen, utvalget, metodegrunnlaget og hvilke måleindikatorer vi har brukt, kan du lese om i notatet Tilgjengelige automater. Status for universell utforming av selvbetjeningsautomater 2015. Statusmålingen ble gjennomført høsten 2015, men har ikke blitt offentliggjort før. 

Hva er tilsyn for universell utforming av IKT?

Tilsynet for universell utforming av IKT har ansvaret for å håndheve forskrift for universell utforming av IKT-løsninger. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner på følge regelverket – som gjelder både nettsteder og automater. Tilsynet arbeider både med informasjon, veiledning, håndhevelse og videreutvikling av forskriften. Les mer om våre oppgaver på uu.difi.no. Vi har gjennomført flere tilsyn med IKT-løsninger, og begynner å føre tilsyn med automater i løpet av 2017.

 

Kontakt for media:

Tilsynsleder Malin Rygg, mobil: 971 97 317, e-post: malin.rygg@difi.no

Bilde av Difis tilsynsleder Malin Rygg på Flickr

Difis tilsyn for universell utforming på Facebook

Difis tilsyn for universell utforming på Twitter

Sist endret: 
18. aug 2017

Deldette