Da den amerikanske 9/11-kommisjonen leverte sin innstilling i 2005 ble rapporten samtidig gitt ut som tegneserie: The 9/11 Report: A graphic Adaption. Ett kapittel handler om «A different way of organizing the government». Hvorfor? Fordi kommisjonen mente at 9/11-rapporten var et av de viktigste samfunnsdokumentene i vår tid, og de ville at lesere som ikke vanligvis leser whitepapers skulle forstå innholdet. Å vise forvaltningsutvikling som tegneserie handlet altså om brukerretting.

Å vise fram kunnskap

Informasjonsgrafikk, dynamisk datavisning og historiefortelling er effektive formidlingsgrep, og det er mange vi kan la oss inspirere av. Et klassisk eksempel på visuell historiefortelling er Joseph Minards visualisering av Napoleonskrigen. Tegningen er fra 1869 og viser at visuell informasjonsgrafikk ikke er et noe nytt. Et eksempel på dynamisk datavisning er OECDs Better life index som sammenstiller statistikk fra alle OECD-land, og lar deg lage din egen lykkeindeks for å se i hvilket land du vil leve et godt liv. I norsk forvaltning er det Norad som utpeker seg som de flinkesete til å ta i bruk visuelle formidlingsmetoder, ta en titt på Norads dynamiske nettside Bistand i tall, og animasjonsfilmene om norsk bistandsarbeid.

For å bli inspirert inviterte vi i november til frokostseminar om digital kunnskapsformidling og informasjonsgrafikk. Se et gjensyn med innleggene på Frokostseminar om digital kunnskapsformidling og informasjonsgrafikk.

Hva syns du? Er visuell formidling noe offentlig sektor skal bruke tid og krefter på?

Merverdi

Visuell formidling er noe vi i Difi tester ut, og som vil bli mer synlig i kanalene våre etter hvert. Målgruppene våre (ansatte og ledere i staten) har travle arbeidsdager, lite tid og stort behov for rask innsikt og oversikt. Vi har ikke kommet til tegneseriene enda, men vi tester ut andre visuelle verktøy. Og å ville VISE kunnskap i tillegg til å omtale den, fører til at vi må jobbe på en annen måte med innholdet vårt. Men både prosessen og resultatene har vært nyttige, og vi har erfart at vi får mer og ny kunnskap ut av kildene våre når vi bruker nye arbeids- og formidlingsmetoder.  To eksempler:

Da vi i Difi skulle lage en dynamisk datagrafikk av medarbeiderundersøkelsen i staten måtte vi vise svarkombinasjoner av kjønn, stillingsnivå, virksomhetstype og alder, fordelt på over hundre spørsmål i 14 kategorier. En dynamisk framstilling av statistikken krevde svært presise og detaljerte data, for plutselig skulle man kunne borre ned i alle detaljer: Tidligere hadde den overordnede analysen kun krevd datasammenstillinger på overordnet nivå, noe analysebyrået hjalp oss med. Men når vi klarte å tilrettelegge dataene, økte verdien både for oss og andre som hadde bruk for å se på detaljene og sammenligne sin virksomhet med helheten.

Å visualisere kvalitative data krever helt andre grep enn kvantitativ databehandling. En tydelig historie og et tydelig budskap er forutsetninger for visualisering av kvalitativt innhold. Da vi skulle visualisere direktoratenes rolle i styringskjeden krevde det svært presise begreper og definisjoner for at en designer skulle kunne tegne gode symboler. Prosessen med å tydeliggjøre begrepsbruken var nyttig også for den skriftlige framstillingen av innholdet. Vinn/vinn!

Å velge, og å velge bort

Men hvordan får vi sagt alt vi vil si, når det skal framstilles visuelt? Det korte svaret er at det gjør vi ikke. Vi må velge hva vi skal si, og det handler alltid om å velge bort en del nyanser og å uttrykke budskapet i klart språk. Til gjengjeld blir vi mer bevisste på hva som er vårt viktigste innhold, og hver prioritering gjør budskapet lettere å forstå.

Strategisk metode- og kunnskapsutvikling

Det handler om å omsette informasjon til innsikt og anvendbar kunnskap som målgruppen vår kan bruke. Offentlig sektor har ofte komplekse og sammensatte budskap. Vi skal kommunisere innhold som skal gjøre brukerne våre smartere og i stand til å løse oppgaver. Visuell og digital kunnskapsformidling er sterke trender i tiden, og å teste nye kommunikasjonsmetoder handler om strategisk kunnskapsutvikling. Statens kommunikasjonspolitikk slår fast at digitale kanaler skal være primærkanalen for statlig sektor. Det innebærer at vi må teste og ta i bruk mulighetene de digitale kanalene gir oss.

Lek og alvor

Humor og lek kan endre adferd, se for eksempel Piano stairs - The fun theory. Og det å VISE innhold, gjerne med et glimt i øyet, istedenfor kun å omtale det i tekst, appellerer til noen av de samme smilemusklene som pianotrappeksperimentet gjorde. Det handler ikke om at vi skal le av budskapet, men om å formidle kjent innhold i flere former. Ta for eksempel 9/11-rapporten som tegneserie - den var i aller høyeste grad alvorlig ment! Men tegneseriens form og fortellergrep gjorde innholdet tilgjengelig for en målgruppe det ellers var vanskelig å få til å lese samfunnsanalyse. Bedre kan det knapt gjøres. 

Snart filmpremiere...

Inspirert av alle disse eksemplene blir det snart en premiere her på Difi-bloggen på en animasjonsfilm om norske direktoraters utvikling det siste tiåret. Hvordan kan dét animeres, tenker du kanskje? Vel, vi får se. Men fra lek blir det fort alvor, for hvis ikke de metodene vi tester viser seg å være verktøy som hjelper oss å nå målene våre, skal vi ikke fortsette å bruke dem. Inntil vi vet om det fungerer eller ikke, må vi prøve, og prøve igjen, og lære underveis.

Er du enig i at visuell formidling er nyttig? Bør offentlig sektor bruke penger på å lage animasjonsfilmer og tegneserier?

Forfatter

Ingrid Stranger-Thorsen
Ingrid Stranger-Thorsen
Seniorrådgiver i Direktoratet for forvaltning og IKT. Jobber med innovasjon, klarspråk, sosiale medier i forvaltningen, digitalisering og brukerretting.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut