Det ble sluppet to globale åpne data-studier forrige uke som bekrefter at Norge har tatt et stort steg på de internasjonale rangeringene. Begge studiene plasserer Norge helt i verdenstoppen.

Open Knowledge Foundation publiserte sin Open data census, der Norge endte opp på 4. plass av 75 land. Web Foundations/Open Data Institute sitt Open data barometer, lansert av Tim Berners Lee på OGP-toppmøtet i London, plasserer Norge på en 5. plass, av totalt 77 land. Web Foundation utførte også en lignende studie for ett år siden og da var Norge helt nede på 21. plass.

Det spennende med disse studiene er at de ikke bare teller det totale antallet datasett i hvert land (som ofte er tilfellet), men gjør en dypere analyse av datasettene. I tillegg vurderer de andre indikatorer som blant annet støtteapparat, åpne data-politikk og viderebruksmiljø.

Open data census

Open data census utfører en dyp analyse av utvalgte datasett. Datasettene er valgt i samråd med internasjonale åpne data-eksperter basert på bredde og relevans. De 10 datatypene er:

  1. Valgresultater (nasjonalt)
  2. Foretaksregister
  3. Statlige kartdata (lav oppløsning: 1:250,000 eller bedre)
  4. Statsbudsjettet (høyt nivå - utgifter etter sektor)
  5. Statsbudsjettet (detaljert - transaksjonsbaserte nivå data)
  6. Lovgivning (lover og forskrifter)
  7. Statlige statistiske data (økonomisk og demografisk informasjon)
  8. Postnummerdatabase
  9. Rutetabeller for offentlig transport
  10. Miljø data om viktige kilder til miljøgifter (for eksempel beliggenhet, utslipp)

Norge gjorde det veldig bra i mange av disse vurderingene. To klare forbedringspunkter er offentlige utgifter og lovgivningsdata. For de øvrige datasettene må en takk gå til organisasjoner som har åpnet opp data for viderebruk. Dette er Ruter, Finansdepartementet, Brønnøysundregistrene, Stortinget, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, Posten Norge og Miljøstatus.no.

Open data barometer

Open data barometer kombinerer faglige ekspertvurderinger basert på undersøkelser og sekundære indikatorer for å se på åpne data.

  •  «Readiness» identifiserer i hvilken grad et land har på plass det politiske, sosiale og økonomiske grunnlaget for å realisere de potensielle fordelene med åpne data.
  • Implementering identifiserer i hvilken grad regjeringen har publisert en rekke nøkkeldatasett for å støtte opp under innovasjon, ansvarlighet og en forbedret sosialpolitikk .
  • Nye effekter/virkninger - identifiserer hvilken grad åpne data har ført til positive effekter.

Norge klarer seg godt i «Readiness» og Implementering, men har fortsatt mye å gå på knyttet til effekter/virkninger.

Vår vurdering av status

Slik vi ser det, gjenspeiler disse studiene situasjonen vi ser her i Norge. I 2013 ble antall datasett som ble registrert på data.norge.no  femdoblet - og det fortsetter å øke. Her i Difi merker vi også en stor økning i organisasjoner som tar kontakt for å åpne opp sine data. Vi har også et aktivt viderebruksmiljø som står klare til å ta i bruk offentlige data.

Så er vår jobb her over? Absolutt ikke. Disse resultatene viser oss i Difi at etter to års arbeid med åpne data, så har ting virkelig begynt å skje. Vi har mange dyktige virksomheter i offentlig sektor som har tatt utfordringen, åpnet opp data og som arbeider med å åpne enda mer. Hver eneste en fortjener å bli gratulert. Men det er fortsatt mange organisasjoner som ikke har åpnet opp og henger etter.

I likhet med andre land, har vi fortsatt en vei å gå før deling av data er regelen og ikke unntaket i offentlig sektor. Vi tar likevel med oss disse oppmuntrende resultatene videre og lover å stå på for åpne data fremover.

Forfatter

Heather Broomfield
Heather Broomfield
Heather Broomfield er seniorrådgiver i Difi og ansvarlig for åpne data-arbeidet.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut