Det var ventelister for å få plass på møtet, og det var innlegg fra statssekretær Paul Chaffey, vår direktør Ingelin Killengren, direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk, skattedirektør Hans Christian Holte, områdedirektør i KS Trude Andresen og professor Arild Jansen fra AFIN. Deretter var det paneldebatt og kommentarer fra salen, med Arild Haraldsen som ordstyrer.

Vi kan oppsummere at deltakerne så flere mulige veier til mer fart i digitaliseringen. Her er et lite utvalg: «hvorfor ikke bygge videre på Altinn?», «Altinn kan ikke være alt for alle», «rett informasjon til rett mottaker til rett tid», «gjør det enkelt», «tenk helhet», «søk ikke perfekte løsninger på bekostning av kortsiktige behov», «ikke la kortsiktige behov ødelegge for en langsiktig bærekraftig løsning», «vi har pengene, og trenger bare viljen», «vi har for mye penger – derfor mangler viljen».

Et poeng som gikk igjen hos flere var mangel på kompetanse og manglende deling – enten det gjaldt erfaringer eller data. Selv om det ikke var uenighet om selve punktet, kan det ha vært ulik oppfatning av hvem det gjaldt. Alle mente nok det gjaldt andre, mens noen følte seg også truffet selv. Flere pekte på kapasitet og kompetanse i kommunesektoren.

En deltaker pekte ut styringsspørsmålet som «elefanten i rommet», blant annet ble departementenes rolle i å bidra til å få fart på utviklingen etterlyst. Det virket til å være rimelig enighet om at det er behov for et Difi som i større grad enn i dag bidrar til å ivareta helheten mellom stat og kommune. Ellers var det ganske mange forskjellige synspunkter på oppgaver og roller for Difi framover.

I et forsøk på å bidra til å styrke delingskulturen i offentlig sektor deler jeg herved notatene mine fra møtet.

Notater fra Samhandlingsarena-møte 13. februar: «Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?»

Torsdag 13. februar arrangerte Semicolon II-prosjektet og Norstella det niende møtet i møteserien «Samhandlingsarena». Formålet med disse møtene er beskrevet som følger:

«Et av delmålene i Semicolon ll er å etablere en samhandlingsarena. Hensikten er å samle ledere og fagpersoner fra alle forvaltningsnivåer, både stat og kommune, samt nøkkelpersoner fra næringsliv og akademia, til diskusjon rundt hvordan vi kan forbedre elektronisk samhandling i offentlig sektor.»

Temaet for torsdagens møte var «Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?» [oppsummering] og foregikk i lokalene til KS i Oslo. Det var innlegg fra statssekretær Paul Chaffey, vår direktør Ingelin Killengren, direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk, skattedirektør Hans Christian Holte og professor Arild Jansen fra AFIN. Deretter var det paneldebatt og kommentarer fra salen, med Arild Haraldsen som ordstyrer.

Semicolon har allerede publisert foilene fra møtet, samt Arild Haraldsens oppsummering av paneldebatten.

Terje Grimstad

Foilene fra Semicolon prosjektleder Terje Grimstad

Terje Grimstad åpnet med å fortelle litt om Semicolon-prosjektene. Semicolon II går nå mot slutten, men det er håp om å få til en løsning slik at samhandlingsarena-møtene kan fortsette videre.

Semicolons vurdering av hvordan offentlig sektor har lagt til rette for samhandling er at vi:

  1. Mangler en offentlig IKT-infrastruktur hvor det er lett og billig å få tak i data og informasjon, og lett og billig å utvikle tjenester
  2. Har en plattform for innsamling av informasjon fra innbyggere og næringsliv
  3. Mangler tverrgående tjenester (eDialoger/livssituasjonstjenster), selv om en infrastruktur for dette var et viktig krav, og del av «business caset» for Altinn II

Terje Grimstad sa han hadde inntrykk av at alle offentlige IT-satsinger koster en milliard. Er det nødvendig? Svaret er nei, ifølge Terje, og han foreslo at neste møte i samhandlingsarena burde ha tema «Må det koste en milliard?»

Semicolon mener Estlands X-road kan tjene som inspirasjon; en tilnærming som gir alle etater mulighet til å gjøre oppslag i alle tilknyttede registre, samt utveksle dokumenter, på en sikker måte. EU er også interessert i den typen løsning.

Dagens ordstyrer, Frode Ettesvoll, lurte på om noen i salen visste hva de årlige kostnadene for å vedlikeholde X-roads var. «6 millioner € i året. Vi måtte spørre tre ganger, for vi trodde det ikke. Sannheten er at vi fortsatt ikke tror helt på det.»

Paul Chaffey

Foiler fra Statssekretær Paul Chaffey – Kommunal og Moderniseringsdepartementet

Paul Chaffey åpnet med å si at han var glad for initiativet, at det er bra å samle sentrale aktører på denne måten. Han la til at han kunne ikke unnskylde seg med at han har vært kort i rollen og derfor bare kunne si noe generelt om temaet - for ekspertene som representerer etatene har vært enda kortere i sine roller … Departementene er beslutningsmaskiner – Chaffey vil derfor sitte i dag og lytte til innspillene som kommer.

I innlegget ga Chaffey først en overordnet inngang til hvor regjeringen vil. Han anbefalte alle som lurte på det å lese Sundvollen-plattformen, der alt regjeringen har som mål å gjøre i fireårsperioden er tatt med. I innledningen står det åtte satsingsområder, og det er disse regjeringen prioriterer høyest. Ansvaret for to av de åtte satsingene ligger i KMD.

Den ene er Kommunereformen; selv om ikke det er tema i dag påpekte Chaffey at den gir en viktig bakgrunn, for plattformen sier at de ønsker mer lokaldemokrati. Det står i opposisjon til en sterk it-diktator sentralt. Men det utelukker ikke at man tilbyr sentrale løsninger som kan tas i bruk av kommunene.

Den andre satsingen er «Enklere hverdag for folk flest»; dette er hovedtemaet i dag, og dette området refereres ofte til som "fornye, forenkle, forbedre". Arbeidet på dette området er delt i tre.

  1. Ledelse og gjennomføringskraft: Satsingsområdet dreier seg ikke bare om IKT. Begynner med gjennomføringskraft. Lurt å begynne der - siden digitaliseringen skal gjennomføres.
  2. Etablering av KMD; begrunnes først og fremst i å få samlet helhet ett sted, som har gjennomslagskraft. Alle som mener forvaltningen er håpløse i omorganisering bør se på etableringen av KMD
  3. Gjennomgang av Difi (som Killengren kommer tilbake til)
  4. Lederes ansvar, handlingsrom
  5. Tydeligere mål - når alle skal være sikre på at alle mål blir nådd blir det en "kaskadering" av måltavler
  6. Lederutvikling, der ikke minst neste punkt er viktig
  7. IKT-kompetanse -- kommer ikke unna å forstå hva IT gjør med organisasjoner. For IT påvirker organisasjoner, og det er nettopp derfor vi ønsker å investere i det. Hva gjør det med organisasjonen i gjennomføringsfasen? Men ikke minst, hva gjør det med organisasjonene etterpå, når gevinstene skal realiseres?
  8. Fjerne tidstyver:
  9. Identifisere
  10. Samarbeide
  11. Klart språk

Absolutt en fordel om man sparer penger, men enda viktigere å frigjøre tid som kan brukes til annet, utnytte kompetansen bedre!

Favorittbildet fra de første 100 dagene er besøket på Nav-kontoret på Søndre Nordstrand, Sanner puncher data fra papirskjema inn i Husbankens system. Et annet favoritteksempel er Tinglysning: 5000 konvolutter til Ullensvang hver dag for å få stempel.

Ikke alltid teknologien som er løsningen -- kan godt være at skjemaet ikke trengs, at opplysningene finnes allerede el.l.

Skryt til forrige regjerings Klarspråk-initiativ, og en meget god rapport som viser hvor mye penger vi sparer på det; hvorfor skrive «manglende rapportering av periodisk kjøretøykontroll» som resulterer i mange henvendelser, når «Har du glemt EU-kontrollen?» blir forstått av alle. Via bekjente som skal ha foreldrepermisjon har Chaffey inntrykk av at alle ringer for å få forklaring i hva som står i brevene og skjemaene om fødselspermisjonbrevene.

Starter prosjekt med klarspråk i fire lover. Dette vil også spre seg videre til forskrifter, veiledere, nettsider.

Digitalisering hittil har vært "gryteklare tiltak"; godt utredet, har gevinstpotensiale. Det har bare vært snakk om å prioritere disse. Leter fortsatt etter andre slike.

  • Digitalt førstevalg (innført på fredag); tjenestene må fortsatt lages, men enklere å få kritisk masse med den tilnærmingen som er nå
  • Sikker digital post - i sluttfasen, håndteres av Difi
  • Digitalisering i kommunene; merker mye mer energi i IT i kommunene. Det er noe som heter KommIT som engasjerer og gjør det mye enklere å være stat. Gjennomføringen er fortsatt utfording

Deretter gikk Chaffey over til å snakke om hva som han så som problemstillinger knyttet til tempoet for digitalisering

  • Difis rolle - hva er riktig rolle for Difi, ift ledelse, IT, offentlig innkjøp, evt innovasjon i offentlig sektor og kanskje andre områder
  • Prioritering av IT-prosjekter; sektoransvaret har mye bra, men utfordringen er at IT-prosjekter ofte går på tvers -- og da kommer ofte store etater og sterke departement godt nok ut;
    • Er det riktige prosjekter som blir prioritert?
    • Er kvalitetssikringen i forkant god nok?
  • Finansiering av felleskomponenter; i knappe tider prioriteres kanskje egen sektor fremfor fellesskapet. Fare for at helheten taper på bekostning av felleskapet
  • Finne gevinster, hente dem ut; Chaffey viste til seminar i regi av Difi om dette nylig, og påpekte paradokset i at det må være et eget seminar om det -- for hva er egentlig poenget med et IT-prosjekt hvis det ikke er for å få gevinster?
    • Av en eller annen grunn blir ofte gevinsten borte underveis
    • Hvem tar kostnaden, og hvem får gevinstene? Kanskje er det innbyggerne som får hovedgevinsten? Å dokumentere det er viktig
    • Hvordan er incitamentene? Straffer vi dem som realiserer gevinster mens de som ikke realiserer får beholde pengene?
    • Finansdepartementet er en god samarbeidspartner på dette området

Avslutningsvis vendte Chaffey tilbake til kommunereformen. Det folk "der ute" er mest opptatt av er kommunereformen. Viktig bakteppe for teknologiutvikling og infrastruktur. Kan se på det som mulighet for å få endringer som uansett trengs; mer robuste kommuner, med kompetanse bl.a. på IT.

Regjeringen kommer ikke til å bygge IT-infrastrukturen for kommunereformen først. Det er oppgavene som er viktig, og at det blir IT-kompetanse i kommunene; rådmenn med IT-kompetanse som sikrer riktige investeringer.

En nylig gjennomført undersøkelse blant lokalpolitikere viser relativt god oppslutning om kommunereformen, og at den har økt i regjeringspartiene. Regjeringen ønsker bredest mulig flertall i stortinget og i resten av landet. Det viktigste arbeidet skjer lokalt.

Ingelin Killengren

Foiler fra direktør Ingelin Killengreen – DIFI

Takker for invitasjon - til et seminar med veldig spennende tema!

Skremt av tittelen; skaper forventning om raske enkle svar -- og de kommer ikke.

Vil fortelle hva vi gjør. Har en god start. For det var en høylytt diskusjon før valget - skal Difi beholdes eller ei? Resultatet er blitt en evaluering; med positivt fortegn: Hvordan kan Difi bli enda bedre egnet til å gjennomføre regjeringens mål for forenkling, effektivisering og modernisering av offentlig sektor.

Mandatet fra KMD

  • Difis oppgaveløsning og måloppnåelse: Difi i dag har et veldig bredt mandat, samt vi beveger oss på veldig mange nivå (fra strategi i overlapp med departementet til helt operative oppgaver). Midt i mellom er direktoratsoppgavene. Sprer oss stort - er det riktig, og er det riktig balanse?
  • I større grad se statlig og kommunal sektor i sammenheng: Har veldig godt samarbeid på mange områder allerede idag. Merker seg Chaffeys kommentar om kommunalt selvstyre
  • Oppgavefordeling mellom KMD/Difis anvarsområde og underliggende virksomheter under andre sektordepartement: i Klarspråk er dette DfØ (Finansdepartementet) og Brønnøysundregistrene med Altinn (NFD)
  • Oppgavesammensetningen i Difi
  • Oppgavefordelingen mellom Difi og KMD/NFD
  • Vurdere den interne organiseringen i Difi

Skal skje så fort som mulig. Da tror mange at det går på tre måneder. Det gjør det ikke. Gjøres som en anskaffelse av ekstern konsulent. Har tatt tid å få avklaring av mandatet fra departementet, og mot de andre departementene/underliggende etatene.

De viktigste målene på Difis ansvarsområde i 2014 fremgår av Prop. 1 S (2013-2014)

  1. Forvaltningen skal være godt organisert, ledet og ha riktig kompetanse
  2. Offentlig sektor skal tilby sikre, effektive og brukerrettede digitale tjenester
  3. Offentlig sektor skal gjennomføre gode anskaffelser som bidrar til økt verdiskapning og effektiv ressursbruk

Synes det er bra at det er få, men tydelige hovedmål, som henger sammen. Vi får ikke en godt organisert stat med riktig kompetanse uten en ledelse som forstår IKT, og hvordan det påvirker og kan utnyttes i organisasjonen. Tilsvarende ikke mulig å få til det hvis ikke ledelsen vet hva gode innkjøp, spesielt hvordan man får innovasjon i anskaffelser.

Virksomheter kan ha svært dyktige folk - men hjelper ikke å ha dem hvis du ikke gjør de gode og riktige valgene mht. digitalisering og anskaffelser.

Hittil har Difi oppnådd mye bl.a. som et viktig gjennomføringsorgan for regjeringens digitaliseringsprogram (se liste på foiler)

Særlige utfordringer

  • Å sikre resultater på områder som andre har ansvaret for
    • Vet alt om hvordan det er å skulle få til ting der en ikke selv har ansvar og myndighet
    • Alle er hjertelige enige, og så går alle ut å gjør akkurat som de selv vil etterpå
    • Stor utfordring med for mye silotenkning og motstand mot reformer
  • Tverrgående oppgaver spesielt krevende
    • Motstridende interesser; skatteetaten kan gjøre IKT-innsatsen på egne oppgaver som må digitaliseres, mens Difi ikke har tilsvarende oppgaver som skal digitaliseres og som kan skape fart og kraft
    • Kostnader ett sted - gevinster ett annet
  • Utvikling vs drift

Offentlig sektor skal tilby sikre, effektive tjenester; digitaliseringen er den viktigste driveren for effektivisering og gode tjenester. Difi skal fortsette arbeidet med å bygge grunnmuren i en digital forvaltning.

Killengren viser til danskenes undersøkelse; hvordan få innbyggerne til å ta tjenester i bruk? Trodde det var eldre og bostedsløse som ville være den vanskeligste målgruppen. Men utfordringen er vel så stor hos studentgenerasjonen – rett og slett fordi de ikke gidder … kan man gi et tilbud som er slik at de ikke klarer å unnlate å delta?

Vi er nødt til å levere produkter som er så gode at vi ikke klarer å la være å delta.

Difi er regjeringens virkemiddel for endring:

  • Gjennomføring av forvaltningspolitiske reformer
  • Utvikling av felles løsninger
  • Kunnskapsdeling på tvers av sektorer
  • Dokumentasjon for åpenhet og gjennomsiktighet
  • Utvikling av gode og eventuelt nye arbeidsformer i forvaltningen
  • Effektivitet og kvalitet i forvaltningen
  • Utredningsoppgaver

Særlig opptatt av kunnskapsdeling. Vi er ikke så gode i offentlig sektor til å dele kunnskapen, her er privat sektor bedre. Killengren trodde opprinnelig dette var et politifenomen. Og det ble forklart med politiidealet "the lonely rider" -- som på egenhånd bryter alle instrukser, gjør alt galt, løser saken lell og blir helt til slutt. Men resten av forvaltningen er jo lik! Det er en utfordring -- vi må klare å dele kunnskapen! Difi må oppsummere og videreføre kunnskapen til resten av forvaltningen.

Ledelse, digitalisering og endringsprosesser

Ministerstyret er en utfordring, som skaper utfordring. Men det må ikke bli en unnskyldning. Se til Danmark, som har samme organisering. Det går hvis vi bare vil.

Vi må bli vesentlig bedre til samordning. En ting er at vi kan være ganske flinke til å samordne på papiret -- men vi er et omkampenes land!  Ikke bare politiske omkamper, men langt ned i sektorene (lukker øyne og ører for beslutningene)

Har erfaringene med nødnettet. Midt i prosessen da det var mest bråk rundt kvalitet og pengesluk, var Killengren i Romania og fikk se et fantastisk nødnett med tale, bilde, integrasjon med straffesakskjeden, helse og brannetat. Så fikk hun vite at hvordan de hadde fått det til: Gjennom EØS-utviklingsmidler fra Norge. Kjøpt hyllevare, bestemt og slik ble det. Ikke alt i Romania som vi ønsker å innføre i Norge, men det er et tankekors

Ift gevinster; ledelsen på strategisk nivå er ikke god nok, så gevinstene identifiseres på for lavt nivå, der kompetansen sitter, og da kommer gevinstene på galt sted, og ikke der en burde ha de strategiske gevinstene.

Samordningsutfordringer er et problem; det er et tankekors at direktoratene er bedre til å samarbeide og ha dialog, enn departementene seg i mellom. Departementene har en nøkkelrolle for å sikre bedre samordning.

En oppfordring til slutt: Si det - gjøre det!

Ordstyrer Frode Ettesvoll dro paralleller mellom "alle er enige - og så går de å gjør det motsatte", og «det er ikke vanskelig, hvis du bare vil»: «Det er akkurat som fjortenåringen hjemme.»

Lars Peder Brekk

Foiler fra direktør Lars Peder Brekk – Brønnøysundregistrene

Åpnet med å innrømme at det selvsagt er utfordrende å komme inn i dette som helt ny, men det byr også på muligheter!

Brønnøysundregistrene har tre bærebjelker; orden (juridiske registre), forenkling (skjemakrav, oppgaveregister m.m.) og digitalisering (Altinn, Seres). De to første bidrar også til digitalisering; brukervennlighet, slippe å oppgi samme opplysning flere ganger.

Norge på skattetoppen i en positiv vinkling; på sjette plass, og kun slått med bare to timer av Estland ift samlet skatte- og avgiftsnivå og tidsbruk i virksomhetene. Dette er viktig tilrettelegging for næringslivet.

Når straks 100 millioner skjema via Altinn. I tillegg er 77 millioner meldinger ut sendt ut. 3,6 milioner unike brukere har opprettet profil i Altinn. Da AltUt kom i 2005 gikk det fra en innrapporteringsløsning til en dialogløsning. Og tallene viser at det fungerer.

98-99 % av næringslivet bruker Altinn.

Brekk konkluderte med at det på næringslivssiden er det startet en positiv prosess. Gjenstår selvsagt mye, men ifølge Brekk gjenstår det mest når det gjelder digitalisering av dialogen med innbyggerne. Derfor må spørsmålet stilles nå: Hvorfor brukes ikke denne kraftfulle plattformen mer til digitalisering overfor innbyggere? Her er det mange lavthengende frukter.

Brekk var ikke enig i at Altinn ikke er egnet som en samhandlingsplattform, jfr Grimstads innledning. Han viste til tjenestene rundt konkursbehandling:

  • 8 innsendingstjenester
  • 8 innsynstjenester
  • 26 meldingstjenester
  • Tilstandsmaskin som styrer prosess

Brukes bl.a. regnskapsmedarbeidere, bostyrer, kreditorer og politi.

Bobestyrer får ofte informasjon fra Altinn før hun har fått saken overført fra domstolen.

For å understreke poenget siterte Brekk definisjonen av samhandlingstjeneste fra Altinn II-anskaffelsen.

Utveksling av data krever felles metadata - Altinn bygger på Seres. Samarbeider med Difi på en god måte når det gjelder informasjonsforvaltning. God informasjonsforvaltning gjør samhandling enklere, og Brønnøysundregistrene ønsker å utvikle Seres til å bli en nasjonal felleskomponent for informasjonsforvaltning.

Altinn er bygget på åpne standarder og grensesnitt. Dette er en av de viktigste suksessfaktorene bak Altinn, og over 80 kommersielle datasystemer er integrert via Web Services siden 2003. I høst ble portal- og kanaluavhengighet lansert gjennom nye REST-grensesnitt. Det gir større muligheter for flere aktører å delta i prosesser.

Som en illustrasjon viste Brekk til Altinn-meldingsboks på nettsidene til Bergen kommune -- Bergen brukte bare noen få timer på å få meldingsboksen integrert. Videre viste han skjermbilder fra en mobilapp for jegere som bl.a. inkluderer direkte registrering i jegerregisteret.

Illustrasjonene med bilder fra jakt lot til å frembringe gode minner hos Skattedirektør Holte, og han nikket anerkjennende.

Flere illustrasjoner som viser kraften i det nye REST-grensesnittet, bl.a. integrasjon med Outlook for å få meldingene fra Altinn rett inn i epostprogrammet på brukernes PC.

Brekk mente at det må kunne stilles spørsmål ved den transaksjonsbaserte kostnaden som er skissert for Sikker digital post -- og bærekraften ved den. Det spørsmålet må tas opp av de som bestemmer. Årsaken er at uansett hvordan dette gjøres så vil dette koste det offentlige noe.

Videre viste Brekk til rapport fra Cap, som fraråder å satse på parallelle plattformer. "Det er betydelig mindre risikabelt å fokusere kompetanse og midler på modning av den eksisterende plattformen fremfor å utvikle nye løsninger."

Brekk tok opp resultatene fra en spørreundersøkelse om hvor folk foretrekker å motta post fra det offentlige, både i rollen som næringsliv og som privatperson. Brekk synes vi skal gå rett inn i det "haraballet" – for å si det på namdalsk – rundt valg av postkasse. Undersøkelsen viser at 68 % ønsker Altinns meldingsboks til post til næringsdrivende, og 60 % som privatperson. Brekk mente det skyldes at de har gode erfaringer.

Brekk påpekte at vi må forene kreftene -- bygg løsninger for samhandling og samarbeid. Altinn er kontaktpunkt for EUs tjenestedirektiv. Tilsvarende for et annet direktiv. Norge utfordres av EU på at vi har for dårlige løsninger. Samtidig viste han eksempler på tjenester der grensegangen mellom rollen som næringsliv og privatperson er flytende, jfr "autorisasjon som …"-tjenester.

Brekk viste et skjermbilde fra https://www.gov.uk/ som er en felles inngang for både næringsliv og privatpersoner i Storbritannia. En lignende idé jobbet Altinn med for ti år siden, og Brekk viste skisser fra 2004 hvor Altinn var utvidet med informasjon rettet mot privatpersoner. Dette prosjekt ble i sin tid skrinlagt pga. Minside.

Foreløpig tildelingsbrev til Brønnøysundregistrene peker på målet om «samordnet, effektiv og oversiktlig offentlig sektor». Google plasserer informasjonsportalen i Altinn høyt i søkeresultatene, og dokumenterer dermed viktigheten av denne portalen som middel til å gi slik oversikt.

Til slutt påpekte Brekk viktigheten av helhetlig design av tjenester, inkludert «menneskelige» kontaktpunkt i samspill med de elektroniske tjenestene, før han presenterte listen over designprinsipper for Altinn og en oppfordring fra Stormberg-gründeren om å la Altinn være et forbilde for andre deler av offentlig virksomhet.

Ordstyrer Ettesvoll forsikret seg om at salen hadde lagt merke til at Brekk stilte en del spørsmål i innlegget sitt.

Hans Christian Holte

Foiler fra skattedirektør Hans Christian Holte

Holte innledet med å si at det var hyggelig å være på nok et samhandlingsarenamøte. Det er spennende å høre på innledningene; statssekretærens visjoner, og særlig om evalueringen av Difi – kjenner at hjertet banker fortere når det snakkes om Difi

Klar tale fra BR

Apropos omkampenes land og Romania viste Holte til en erfaring fra tiden som Difi-direktør. På en reise til Kina der det bl.a. var snakk om å etablere en avtale om samarbeid om lederutvikling med Kina, hadde den norske delegasjonen et møte der en fra Norge stilte spørsmålet "Er det ikke vanskelig å få ting til i et så stort land som Kina"? Svaret var bekreftende, det kunne absolutt være vanskelig. Men spørsmålet ble også returnert; "Er det ikke vanskelig å få ting til i et land med så mye prosess?"

Skatteetaten er en stor virksomhet, med et stort ansvar. 6400 ansatte og et budsjett på 5,4 mrd. En stor del av dette er IT-budsjett; 1,3 mrd. Skatteetaten leverer tjenester til både innbyggere og næringsliv.

I Skatteetaten har de forsøkt å se for seg utviklingen og hva slags skatteetat vi kan ha om ti års tid. Det er resultatet av utviklingstrekk og hvordan de kan møtes. IT-strategien er viktig del av det.

Utviklingsretning:

  • Fra nasjonal til global -- særlig ift trusselbildet; hva utfordrer og kan svekke skattefundamentet i Norge? Både lovlig, men aggressiv skatteplanlegging og ulovlig/svart økonomi. Globalt perspektiv og samarbeid internasjonalt er viktig. Påvirker løsningsvalg på IT-siden.
  • Fra etat til stat -- behovet for en sterk samordning; både ift f.eks. samarbeid mot svart økonomi med politi og andre virksomheter, og på IT, f.eks. fellesløsninger med Difi
  • Motstrøms til medstrøms; det er her det er størst forventninger til at ting skal skje. Folkelig sagt skal etaten "bli mindre selvsentrert". Istedenfor at vi identifiserer våre behov og ber om rapportering for å dekke behovene, skal vi isteden se på det som finnes allerede der ute, data som oppstår i andre sammenhenger. Det vil føre til at 1) det blir enklere for SKD, 2) etaten får mer informasjon, med bedre kvalitet, 3) vi reduserer rapporteringsbyrden. Dette igjen vil kanskje resultere i større etterlevelse av skatteregelverket.
  • Fra skjema til tema; mindre rapportering på skjema, til dialog rundt tema
  • Fra ettertid til sanntid; SKD er nylig kritisert for å holde på for lenge (10-12 år med en skattesak). Fange informasjonen i sanntid, ved transaksjoner, reduserer også rapporteringsbyrden sammenlignet med å be om informasjon en gang i året el.l.
  • Fra tro til viten [her har det vært en slogan-fabrikk i gang …]; reflekteres i styringsparametre fra FIN -- får ikke lenger poeng for antall kontroller, men hvor mye de avdekker

Skatteetatens overordnede IT-strategi

  • Forsterket innsats på digitalisering av etatens tjenester
  • Fra "skjema til tema" -- mer brukerrettet perspektiv, lage løsningene ut fra det
    • Fra systemspesifikke applikasjoner til tjenester (SOA)
    • Felleskomponenter - både de nasjonale, men også egne internt i etaten; hvilke prosesser ligner på hverandre? Hva kan løses felles? Det gir mer effektiv utvikling, men samtidig skaper det mer kompleksitet og nye utfordringer
    • Gjenbruk og viderebruk
  • Styrke gjennomføringsevnen
    • Redusert teknisk kompleksitet
    • Ny kompetanse -- tøff konkurranse f.eks. på arkitektsiden; vanskelig å skaffe og holde på folk
    • Benytte markedet der det er hensiktsmessig; Skatteetaten er opptatt av å ha et sterkt internt miljø. Det sikrer god forståelse som garanterer for en god bestillerfunksjon
  • Nye teknologiske muligheter for å realisere etatens oppgaver
  • Informasjonssikkerhet og kvalitet premiss for IT-virksomheten

For å illustrere hva slags utfordringer 40 års IT-utvikling bestående av en rekke taktiske – og der og da riktige – beslutninger, uten en «masterplan» har skapt med tanke på kompleksitet, vise Holte en figur som representerer en forenklet modell av en del av IT-systemene i etaten. Figuren illustrer poenget godt.

Holte gikk videre til å si at det er mye bra å si om IT i skatteetaten – og at han bl.a. ofte viste til Skatteetaten i tiden som Difi-direktør. Men der samtidig viktig å ikke underslå at her er det store utfordringer.

Innsyn, sanntidsløsninger, og samhandling i staten m.m. er drivere som krever at det gjøres modernisering, og viste også til Gartners «The nexus of forces», som viser samspillet mellom ulike drivkrefter:

  • Adferd - social
  • Tilgang (kanaler) - mobile
  • Informasjonsmengde - information/big data
  • Industrialisering - cloud

I et nytt målbilde for arkitektur er prosessene knyttet til etatens viktigste oppgaver sentrale.

En utfordring Skatteetaten står overfor nå er å stå i mot behovet for å få på plass løsninger på enkeltområder raskt, og sikre prioriteringen av grunnlagsarbeidet som må gjøres i form av modernisering av IT-plattformen. Det er ikke lett i forvaltningen, men HCH sier at det er viktig å være kompromissløse i moderniseringen. Det betyr at arbeidet vil ta lenger tid, og bli mer kostbart, men likevel er det nødvendig å stå i mot behovet for raske løsninger. Det er det eneste som er bærekraftig på sikt. "Slutte å mate siloene" var et slagord for å forsøke å holde riktig fokus.

Målbildet er Skatteetatens IT-reguleringsplan som illustrerer hvilke systemer som er på vei ut, hva som er erstatter disse og hvordan informasjon er ment å samles inn og håndteres samlet (MAG-prosjektet), slik at ulike systemer kan jobbe mot dem, fremfor at de låses inn i nye siloer.

Til slutt gikk Holte over til å se på hvordan etaten håndterer kravene til digitalisering, status bl.a. på krav om å digitalisere innbyggertjenester, eFaktura m.m.

Holte kommenterte spesielt kravet om å gjøre offentlig informasjon tilgjengelig. Riktignok er mye av informasjonen i etaten taushetsbelagt, men dette er et område Skatteetaten bør se mer på. Åpenhet er blant etatens overordnede strategier.

Om veiledning om digitale tjenester viste Holte til en nyttig rapport fra Difi [Difi-rapport 2012:12].

Om semantikk og informasjonsmodellering påpekte Holte at dette er en forutsetning for å kunne samhandle effektivt på tvers av forvaltningsgrenser; dette er et viktig tema for Skatteetaten, og han signaliserte bekymring om framdriften på området, jfr også Seres.

Trude Andresen

Foiler fra områdedirektør Trude Andresen – KS

Andresen innledet med å si at hun skulle ønske slagordet til Skatteetaten var "fra etat til stat til offentlig sektor", og at det ikke stoppet i staten.

Andresen gikk gjennom de tre hovedelementene i KS digitalseringsarbeid; 1) Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren 2013-2016, 2) KommIT og 3) KS' interesspolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet

KommIT: Program for IKT-samordning i kommunesketoren 2012-2015. Iløpet av programperioden skal det også besluttes hvordan det evt skal videreføres. Har som mandat å finne ut hvordan en kan gjøre jobben på vegne av mange. Det er noe mange kommuner og fylkeskommuner har ønsket i mange år. Selv de største kommunene mener at dette klarer de ikke alene, men trenger hjelp fra fellesskapet. KommIT skal også samhandle med staten for å sikre interessene til kommunal sektor når staten setter i gang IT-prosjekter staten tror handler om etatene, men som litt lenger ned i løypa treffer kommunene.

KS' interesspolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet: For å formidle posisjoner til beslutningsapparat, storting m.m. Bare landbruk og fisk er de eneste områdene det ikke er behov for å snakke spesielt med. Kommunesektoren er ikke en silo! Det må statsetatene ta inn over seg.

Gjennomgang av de overordnede politiske posisjonene:

  • IKT-utviklingen i offentlig sektor ses på som utbygging av nasjonal infrastruktur og store satsninger må finansieres samlet av staten
  • Det bør sikres en sterkere nasjonal samordning av IKT-området, blant annet ved at enkelte store IKT-løft i offentlig sektor flyttes fra sektoransvar til overordnede programmer
  • Det bør utarbeides en nasjonal digital prioriteringsplan (NDPP) – et slags Nasjonal transportplan for IKT – for å ivareta implementering, sikre gevinster og beskrive avhengigheter
    • Ikke alle liker koblingen til NTP, men Andresens erfaring er at særlig lokalpolitikere er opptatt av samferdsel, og på denne måten synliggjøres viktigheten av fellesløsninger innen IKT for kommunikasjonen i Norge
  • Det gjennomføres en offentlig utredning om økonomiske konsekvenser av digitalisering i offentlig sektor: Vi vet altfor lite om hva IT koster i kommunen. Og konsekvensberegningene for prosjekter i staten inkluderer aldri kostnader for kommunen, selv om kommunene svært ofte blir berørt.

Digitaliseringsrundskrivet 2013 stiller krav om at KS skal konfereres ved IT-relaterte tiltak «som i vesentlig grad» berører kommunesektoren. Andresen gav en klar oppfordring til etatene om at de bør spørre KS før de vurderer hva som er "i vesentlig grad". Erfaringene er at det altfor ofte blir undervurdert. Selve samarbeidet koordineres med KommIT.

IKT-kostnads- og modenhetsanalyse fra 2013 bekrefter at det er "strekk i laget", og at det er de største som er best.

Andresen gikk deretter videre til å peke på noen bekymringer.

  • Felleskomponenter: styring, eierskap, sammenheng og avhengigheter
    • Skryt til SKATEs veikartarbeid - "godt i gang"
  • Styring og eierskap til store satsinger
    • Digital post; hva kommer det til å koste for oss?
    • En innbygger - en journal; hva slags konsekvenser kommer det til å få?
      • Er det en visjon? Er det en megaanskaffelse? Det siste er Andresen i så fall veldig, veldig uenig i
    • BbyggNett - fra Dibk -- veldig viktig for kommunal sektor, for effektivisering av planarbeidet
    • A-ordningen / EDAG
    • Modernisering av folkeregisteret
      • Enorme konsekvenser for kommunene
      • Det er ikke sånn at "staten skal utvikle og kommunene skal ta i bruk løsninger" -- det må vi slutte å si!
  • Gjennomføring av satsinger - altfor ofte at man beslutter, og så er gjennomføringen opp til den enkelte
    • Stykkevis og delt
    • Tempo
      • Hvis f.eks. det er viktig at tempoet er felles for aktørene, da må arbeidet organiseres slik at en sikrer felles tempo og ikke overlate det til de enkelte aktørene
    • Kapasitet og kompetanse i sektoren og hos leverandører; viktig også å huske at leverandørene ikke kan gape over alt heller -- hva skal komme først og sist?

Til slutt presenterte Andresen sin konklusjon: IKT-politikken for offentlig sektor trenger en helhetseier.

Arild Jansen

Foiler fra Professor Arild Jansen – Senter for Rettsinformatikk, Universitetet i Oslo

Som en innledning til paneldebatten presenterte Arild Jansen sine råd til hvordan man bør gå frem for å bygge en informasjonsinfrastruktur, basert på lærdommer fra utviklingen av Internett. Han understreket at han bevisst kalte det "informasjonsinfrastruktur", fordi det er informasjonen som er viktig i offentlig sektor.

«Verden mest vellykkete prosjekt» (internett) ble ikke bygget med en masterplan, noe Jansen brukte en effektfull grafisk illustrasjon av. Men prosjektet lyktes fordi det hele tiden har hatt med seg noen grunnleggende prinsipper for hvordan det skal lages.

Hvordan ble internett bygget? Top down? Nei. Bottom up? Nja. Det begynte med kommunikasjonsprotokollen -- noen grunnleggende prinsipper for å flytte data (TCP/IP). Sender meldinger ut i verden, håper det kommer frem … TCP/IP-modellen er 

  • Modularisert og lagdelt
  • Vekt på enkelhet, minimal funksjonalitet og standarder
  • Fleksibelt, med veldefinerte grensesnitt, tjenestekvalitet og funksjonalitet
  • Skille mellom protokoll og tjeneste

Hvert lag skal tilby noen enkle, standardiserte grensesnitt mot laget over.

Veldig mange problemer de _ikke_ løste, f.eks. sikkerhet. Skjøv dessuten mange av problemene til "enden" – de. Jansen avslørte at Terje Grimstad og han selv var blant de som kjempet for OSI-modellen mot TCP/IP, «så vi har våre svin på skogen vi også» … Den med flest funksjonalitet ble for tung å implementere. Tapte for det enkle, modulære.

Jansen stilte spørsmålet om hva som er primæroppgaven i en nasjonal informasjonsinfrastruktur?

Å sørge for at de rette opplysninger er tilgjengelige for rett mottaker til rett tid og sted! For det er jo behandling av opplysninger som er forvaltningens viktigste oppgave.

Jansen mener vi trenger mer forpliktende målbilder:

  • Den enkelte virksomheten skal sørge for at deres informasjonssystemer oppfyller fastsatte krav til informasjonskvalitet og informasjonssikkerhet
    • Prioriterte krav kvalitet på sentrale register må legges til grunn
  • Virksomhetene må tilrettelegge for effektiv samhandling med forvaltningen og dens brukere
    • Viktig å klarlegge avhengigheter, både innad i forvaltningen og i forhold til omverdenene

Jansen var tydelig på at han ikke var tilhenger av en sentral løsning. Til gjengjeld mente han at det er viktig at regjeringen prioriterer noe og deretter kartlegger hvorvidt kravet oppfylles, f.eks. jfr kvalitetskrav.

Med utgangspunkt i det som virket for Internett, viste Jansen et forslag til løsning under tittelen «så "enkelt" bør det være(!)»  (se foil 10). Grunndata med metadata i rollen er «limet» som binder etatenes løsninger og eksterne brukere sammen. Alt utveksles på et sikkert transportnett. Det er viktig at dataene er tilgjengelige for omverdenen!

Om arkitekturarbeid sa Jansen at arkitektur er nødvendig, men at det er en fare for at det blir så komplekst i seg selv, at det blir en svøpe.

Når løsningen er så enkel, hvorfor er det da så vanskelig å få en informasjonsinfrastruktur på plass?

  • Mange, tildels motstridende krav til en nasjonal informasjonsinfrastruktur
  • Silo-tenkningen gir suboptimalisering
  • Inkonsistent særlovgivning (begreper, regler)
  • Krevende Installert base: legacy-systemer, m.m.
  • Rettssikkerhet, personvern og offentlighet
  • Gevinstrealisering følger ikke bevilgningene
  • Innbyggerne er opportunistiske - vi handler også ut i fra egeninteresser

 Hva skal vi gjøre i første omgang: Må klare å prioritere hva vi skal velge å løse:

  • Klare (målbare) målbilder og tilhørende prioriteringer og milepæler
  • Enkelhet -- "minimumsfunksjonalitet" (ikke løs alle problemer samtidig)
  • Fleksibilitet
  • Unngå innlåsning (stiavhengighet)
  • Lagdeling og modularitet
    • Veldefinerte grensesnitt; teknisk, organisatorisk og finansielt
  • Unngå for kompliserte løsninger
    • La ikke det beste bli det gode fiende: dvs. søk ikke de perfekte løsninger på bekostning av at viktige ting ikke blir gjort. Må kanskje leve med dårlige løsninger en stund for å få gode nok løsninger på sikt!
    • Vi må akseptere at noen ønsker og behov blir nedprioritert

Jansen var opptatt Folkeregisterets sentrale plass. Derfor oppfordret han til å få på plass et kjerne-folkeregister.

Til slutt stilte Jansen spørsmålet om det er strammere og mer sentral, enhetlig styring som er svaret?

  • Nei, men det er behov for klare og forpliktende målbilder som kan danne grunnlag for nødvendig samordning og prioritering
  • Men ansvar for utvikling og drift av de enkelte delene må ligge der den rettslige og faglige kompetanse ligger
  • Samtidig skal den enkelte ”systemeier” stå til ansvar for hva de leverer med hensyn til kvalitet, tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet
  • Bør det innføres ”bøter” for manglende oppfyllelse av felles forpliktelser?

Debatt

I panelet stilte foruten Lars Peder Brekk, Ingelin Killengren og Arild Jansen, også Arild Sundberg (Oslo kommune/KommIT). Arild Haraldsen ledet debatten, og innledet med at han ikke hadde hørt at noen er uenig i det trengs en felles infrastruktur. Videre viste han til at Difi har ansvaret for å peke på hvilke standarder som skal brukes gjennom referansekatalogen. Noen av standardene tas opp i regjeringen i form av forskrift, og blir obligatoriske. Men hvor mange bruker dem?

Ragnar Sturtzel, Evry: «Keep it Simple» -- applauderer innlegget fra Arild Jansen. Alltid noen som har en god grunn til ikke å gjøre noe …

Ingelin Killengren: Høres tilforlatelig ut at man bør kunne bli enige om noen få ting. Men vi må erkjenne at i departementene vil egne prosjekter stort sett bli satt først. Så da må de felles initiativene komme ferdig koordinert til departementene fra de underliggende etatene. Gjentar poenget fra innlegget; vi er enige men fortsetter å la være å gjøre det vi er enige om.

Men optimist likevel: Kommet viktige skritt videre i SKATE-samarbeidet -- at vi nå begynner å gjøre det vi er enige om. Enig med Arild Jansen, har ikke tro på et stort direktorat som bestemmer alt. Må i stedet få mer konsensus. Har dessuten tro på at det er større muligheter nå som det er en regjering som både 1) sier at forvaltningspolitikk er viktig, og 2) at IKT er en forutsetning for at verden skal gå videre.

Arild Haraldsen: Er statssekretærutvalget blitt et slags øre som skal fange opp signalene fra SKATE?

Arild Sundberg: Inntil H2012 var ikke kommunesektoren med i SKATE. Kommunenes mulighet til å påvirke var ikke gode. Samtidig utfordret staten kommunesektoren med rette; hvordan kan vi få en god kommunerepresentasjon, m.a.o. spørsmål om kommunenes organisering. Siden har kommunene organisert seg og etablert KommIT. Det var usikkerhet om et program som KommIT ville kunne bli sterkt nok, sammenlignet med f.eks. felleseid selskap. KommIT er sterkt nok! Snakker kraftfullt med en stemme. SKATE jobber bl.a. med veikart for felleskomponenter i en arbeidsgruppe. KommIT deltar også i den arbeidsgruppen.

Hvordan har det vært mulig for kommunesektoren å komme til en felles stemme? Svaret er at folk fra hver kommune settes sammen for å jobbe sammen om felles utfordringer. Det skaper eierskap, kompetansebygging. Det er viktig at kommunene opplever at de eier resultatene i fellesskap, og at ikke de ikke bare setter ut oppgaveløsningen til fellesskapet.

Blir provosert over at det stod "etater" i Jansens presentasjon. Må komme bort fra det! Alle rådmenn skjønner at det er unødvendig dyrt å gjøre alt en gang pr kommune.

Arild Haraldsen: Til Trudes gjennomgang av modale hjelpeverb; etatene _skal_ konsultere kommunene …

Arild Sundberg: Se på A-ordningen/EDAG. Har selv skrevet brev til skattedirektøren om at det er for siloorientert. Hva med kommunene som arbeidsgiver? Hva med tilgang til dataene som fagsystemene kan ha bruk for?

Ingelin Killengren: Var i FAD da Digitaliseringsrundskrivet ble sendt ut, og bekrefter at det er et nøye vurdert "skal" -- det er forventet at etatene skal gå lenger enn før; et push for å involvere kommunene. Men et er også ment å gi en ryggdekning for å involvere dem, og ikke utelukke muligheten pga "det kommunale selvstyret".

Jon Arve Risan, Statens pensjonskasse: Ikke bare kommunen som sitter og venter på at EDAG skal bli en realitet. SPK har egen EDAG og har sittet og ventet på at EDAG skal bli en realitet slik at de kunne ta den i bruk. Men nå er det blitt klart at EDAG ikke blir en felleskomponent som SPK kan dra nytte av.

Arild Haraldsen: Hvorfor ikke benytte Altinn mer? Terje G. nevnte at Altinn sparer kommunene 750 millioner (ref SvarUt).

Lars Peder Brekk: Altinn er en infrastruktur i dag som er realisert på registerdrifta. Poenget for en som er «fersk i gamet» er at det virker rart at en infrastruktur som er i bruk av 3,6 millioner, og der det utvikles nye tjenester, ikke skal brukes mer. Med politisk bakgrunn virker det merkelig hvis man ikke kan ta den typen diskusjoner. Altinn er ikke ferdig, men det er gjort en stor investering, og vi må kapitalisere på den. Sier ikke at det skal være alt for alle i all fremtid, f.eks. ikke digital post mellom etater og innbyggere, men det å ikke hensynta det virkemiddelet, den infrastrukturen som allerede finnes, det er å gå bakvendt inn i fuglekassa!

Arild Sundberg: Altinn er interessant eksempel. Ser på det som en nasjonal felleskomponent. Viser også noe interessant som kommunene kan gjøre. Utviklet felles SvarUT som forvaltes sentralt. Gir stordriftsfordeler. Godt eksempel på fremtidstenkingen -- hvordan få mest mulig ut av pengene!

Terje Grimstad: Tilbake til Jon Arve -- noe som burde vært infrastruktur men som kanskje kunne vært det -- forteller at infrastrukturen ikke er på plass. Kanskje EDAG kan tilbys via Altinn, vet ikke, men det burde i hvert fall ikke koste så mye som tjenesteutvikling i Altinn gjør idag. Skal du få fart på digitaliseringen må det være enkelt å lage tjenester! Lett, enkelt og sikkert!

Jon Arve Risan: Vi har banka på døra, som antageligvis blir borte … Har fått beskjed om å vente til det er ferdig. Men skulle gjerne fått være med i arbeidet med å påvirke hva som blir samlet inn via EDAG, for å sikre at det dekket SPKs behov. Nå er det en fare for at den dagen SPK får bli med i EDAG, så må de likevel ut til arbeidsgiverne å spørre etter supplerende opplysninger, fordi de ikke omfattes av EDAG.

Arild Haraldsen: Arild Sundberg, tilbød du nå SvarUt som meldingsformidler til Difi?

Kjersti Lauritzen, Brønnøysundregistrene: Korrigerer Terje; det er enkelt å lage tjenester i Altinn. Hvis man følger med ser man at det kommer nye tjenester i Altinn omtrent hver dag. Angående EDAG; ja de bruker Altinn til det som Altinn skal brukes til. For øvrig glad for å bo i et demokrati der vi kan diskutere og belyse problemstillinger. Det er ikke illojalt og omkamp. For å få fart på digitaliseringen må det være rom for å være både lojal mot beslutninger _og_ delta i faglig diskusjoner enten det dreier seg om postkasser, innloggingsløsninger el.l.

Arild Jansen: Også tilhenger av at Altinn skal brukes mest mulig. Men må skille mellom Altinn som infrastruktur og Altinn som brukertjenester. Hendelsene for et par år siden viste at det kanskje var blitt for komplekst og sårbart, så elementene må skilles og fungere som enkle komponenter som fungerer uavhengig av hverandre.

Ingelin Killengren: Merket seg argumentasjonen fra Lars Peder. Difi mener at Altinn er et godt system. Ser i tillegg at vi må holde diskusjonen om hvordan vi løser behovene best i fremtiden

Ja, til å være lojal til beslutningen, men samtidig lov å diskutere, jfr Kjersti Lauritzen. Men vi må likevel ta beslutningen inn over oss.

Morten Meyer, First House: Bakgrunn fra KRD, MOD, IBM. Hvordan få fart på digitaliseringen? Drister seg til å gå inn i diskusjonen. Kompetansestriden her gir minst to år forsinkelse. Registrerer en elefant i rommet når alle etatsledere snakker om koordinering, samordning, at SKATE er godt organ -- samtidig som det er noe uforløst i saken som går igjen. Det høres ut som om alle vet hva svaret er men vi liker det ikke ...

Det er nødvendig å finansiere noe som er felles. Det må finansieres ovenfra. Må ikke være avhengig av tildeling fra vertikalene. For på den måten kan beslutningen gjennomføres når den er tatt.

Sagt det før og sier det igjen; se samlet på DfØ, Difi, Altinn -- som en konsernledelse som kan gjennomføre digitaliseringen. Få den makta som ligger i penger!

Et annet poeng: Kommunene innrømmer svakheter i digital kompetanse, men Meyer mener det gjelder alle offentlige etater, og for den saks skyld private også. Vi må bli istand til å ta imot globale leveransemodeller.

Eilif Hjelseth, Direktoratet for byggkvalitet (DIBK): Under utdannelsen fikk han et godt råd; det gjelder å ha god helse og leve lenge, for endringer for byggenæringen tar lang tid. Kanskje det gjelder for andre områder også ... Da han ble ansatt skulle ByggNett bli et Altinn for byggenæringen. Da han kom på jobb var Altinn IngentingInn. Med hendelsene i Altinn stoppet den mentale tankegangen om utviklingen av løsninger. Trenger noe som gir prinsipper å jobbe etter uavhengig av konkrete program/løsninger. Det har tatt lang tid, vil ta lang tid, da bør vi kanskje få på plass de grunnleggende prinsippene vi kan jobbe langsiktig etter, og ikke bare de kortsiktige prosjektene.

Arild Haraldsen: Noe som heter Helsenett …

Arild Sundberg: Riktig som Morten sier at kompetansen i kommunene er spredt. KommIT tar tak i noen case og jobber ut fra dem.

Eksempel: Skjenkebevilling. Henter inn i alle saker en skatteattest og en politiattest. Tidstyv. Da er vi avhengige av at de som sitter og lagrer dataene også tenker at de databasene som har disse lagret, hhv skatteetaten og politiet, og at de gjør databasene tilgjengelige for å hente dataene inn i saksbehandlingssystemene.

Erfaring viser at om en lager løsninger som nekter å la deg sende før du har fylt ut riktig, sparer enormt!

Glad for at ByggNett er nevnt; alle kommuner behandler reguleringsplaner. Dette er det andre området KommIT har trukket frem. Kan vi ikke løfte opp et opplegg rundt byggesaksbehandling? Få et slags digitalt førstevalg også der. Helsenett et tredje område.

Går inn i disse konkrete områdene for deretter å se hva som trengs.

Lars Peder Brekk: Erfaringsmessig er ikke respekten for kommunesektoren så stor i statlige etater. Derfor glad for Digitaliseringsrundskrivet. Hele tiden på jakt etter de gode løsninger. Marked eller ei -- alt skjer i et marked! Poenget er derimot at det er viktig at forretningsmodellen ikke åpner for søppel!

Det andre spørsmålet, jfr Killengren, en av diskusjonene - jfr også Meyers forslag om å slå sammen Difi og Altinn -- skal vi blande forvaltning og produksjon? BR er en produksjonsbedrift. Difi har både en rådgivende, utførende og styrende rolle. Det er noe av problemet. En har ikke klargjort skillet mellom direktoratsoppgavene og produksjonsoppgavene.

Brekk viser til at han naturlig nok er opptatt av videreutvikling av BR. Stopper ikke opp, har en portefølje med 3,6 millioner brukere og bygger videre for å levere bedre løsninger både for innbyggere og det offentlige. Vi stopper ikke opp altså, vi kjører på!

Tone Bringedal: Det er blitt stilt spørsmål om hvordan få fart. Egentlig mye som tyder på god fart akkurat nå. I 2010 ble krav om samtykke for å kunne kommunisere digitalt med innbyggerne pekt på som et av de store hindrene for digitalisering, nå er loven som snur prinsippet vedtatt. Vi har en regjering som er opptatt av digitalisering, samt KommIT, SKATE, og sammenheng med kommune og stat. Dessuten opplever vi stor tilslutning til felleskomponenter. Vi har noen allerede, de er gode, de er ikke i mål. Nå må vi få dem i mål, og da må vi unngå en diskusjon "for eller mot" de enkelte komponentene. Etterlyser en strategi for Altinn; hva skal Altinn være for hvem? Det vil dra oss videre. La oss legge innsatsen i det! Så kommer vi videre.

Kari Brekk, Cyberforsvaret: Kommentar til Samhandlingsarena og Seres -- metadata er viktig! Hvem tar tak i dette og driver dette videre? Mange av utfordringene har vi sett over lang tid. Utålmodig!

Killengren nevnte kunnskapsdeling, kompetanse -- dele kunnskap er utrolig viktig. Skape en kultur for det, samhandlingsarenaer for å dele kunnskap. Men det er også andre muligheter for deling av kunnskap gjennom teknologien.

Arild Haraldsen: Ja vi har kommet videre, jfr Tone, men ikke tvil om at det er stein i skoen … Vet at det er gnisninger mellom BR og Difi siden etableringen av Difi.

Ingelin Killengren: Dette går inn i hjertet av evalueringen av Difi. Har ambisjon og forventning. Hvordan klarer man å utnytte gjensidig enestående kompetanse for å få til noe bra? Var inne på at Difi opererer på flere nivå. Det er politisk villet at det er slik. Men vi får se på hvordan det bør balanseres. En tung premissleverandør er hovedmålet! F.eks. når vi skal ha IKT-satsing bør vi ha en godkjenningskompetanse som gjør at vi får den argumentasjonen som sikrer en god løsning, og ikke minst som fungerer overfor Finansdepartementet og sikrer finansieringen.

Ikke så bekymret for grensene f.eks. mot BR. Gjelder like mye mot DfØ -- som har ansvaret for mål og resultatstyring. Gjennomgangen nå vil få opp diskusjonen. Det viktige er ikke hva som er gjort tidligere – men hva vi gjør nå!

Lars Peder Brekk: Det viktigste poenget er at vi må evne i denne diskusjonen å finne de gode løsningene som skiller mellom/ finne ut om en skal være på alle nivåene i Difi, slik det er blitt sagt, eller om Difi skal ha en overordnet rolle for samordning av de andre virksomhetene som driver mer produksjonsvirksomhet. Tror det er helt avgjørende en får svaret på det i evalueringen av Difi.

Det andre poenget, som Tone Bringedal var inne på, er at Altinn aldri kan bli alt for alle. Det er vi helt enige om. Men samtidig er det klart at BR er i den situasjonen er at vi har utviklet tjenester, tilbud for kommunesektoren og andre, som bør utnyttes, og utnyttes bedre. Det vil være samfunnsøkonomisk fornuftig, det vil redusere kostnadene til utvikling og produksjon av tjenester.

Det er det som var utgangspunktet for å spisse innlegget tidligere i dag for å få til denne diskusjonen; det er for at vi skal greie å gå inn i temaet på en åpen måte, og finne gode løsninger, og ikke la det være elefanter i rommet, slik Morten Meyer påpeker.

Når det gjelder BRs drift er de en digital virksomhet og er ledende på mange områder, men Brekk er også åpen på at de kan bli bedre på mange områder, og sitter ikke med svaret på alle problemstillingene.

Arild Haraldsen: Viktig at vi i en samhandlingsarena går inn i diskusjonene med åpent sinn – og ikke bare med åpen munn.

Lise Løwe, Statens pensjonskasse: For det første: Det er positivt at det er mange fellesløsninger, grunndataregistre og initiativer til flere. Men samtidig er det utfordrende for en virksomhet å måtte forholde seg til så mange aktører, snakke med så mange, for å ta de i bruk, og holde seg oppdatert om utviklingen videre.

For det andre er det behov for at noen tar ansvar for informasjonsdeling og involvering av departementene. Synes det er positivt at Killengren trakk frem dette. For det kan være vanskelig å holde seg oppdatert og orientere seg i de ulike initiativene. Og SPK ser lite spor av de felles initiativene i styringsdialogen med departementet. Dette er kjernen i samordningsutfordringen.

Arild Haraldsen: Vi var flere som merket oss Killengrens poeng om å få departementene mer med.

Geir Graff, Asker kommune: Vi kan se på digitaliseringsarbeidet som et maraton. Men også et maraton kan brytes ned i 100-metere. Utøveren har ansvaret for egen form for å klare de 100 meterne. Men noen må legge til rette banen de skal løpe. Noen ganger tror vi skal løpe 100 meter, men underveis viser det seg å være et hekkeløp. Vi trenger noen til å fjerne de hindrene. Og kanskje trenger vi noen ganger at startpistolen har skarpe skudd, så man kan skyte litt rundt beina på de som er uvillige til å løpe ...

Er ikke så redd for en digital Harald Hårfagre. Og i motsetning til bl.a. Danmark har vi ikke et økonomisk problem. Det som går igjen i diskusjonen idag er styring. Hvem tar for seg å ta bort hekkene? Det er ikke løpernes ansvar. Noen må hjelpe – da trengs det også arenaer å møtes å utveksle erfaringer.

Jon Arve Risan: Vi har et økonomisk problem. Vi har for mye penger – derfor har vi tid og råd til å krangle …

Terje Grimstad: Når deg gjelder Difi ønsker Grimstad at Difi blir det strategiske instrumentet som kan peke vei og lage målbildet. Da må Altinn være en del av målbildet. Ikke for å være alt for alle, men må inngå i det samlete målbildet. Offentlige aktiviteter må bygge opp under det målbildet.

Grimstad tror det er feil at Difi også driver operative tjenester. Det skaper vanskeligheter, og uheldig «eierskap» som kommer i konflikt med den strategiske rollen. BR som den operative avdelingen er en bra ting.

Så til det som er påpekt rundt metadata og Seres – hva det egentlig kunne vært. I dag er Seres først og fremst en metadatakilde for utvikling av tjenester i Altinn. Det som er veldig bra i denne saken er at Difi har tatt tak i temaet informasjon, og lager utredninger – håper det blir mer enn det – om informasjonens betydning. Skattedirektør Holte hadde også informasjon som en av hjørnesteinene i utviklingen av offentlig sektor, og Arild Jansen snakker ikke om IKT-infrastruktur men om informasjonsinfrastruktur. For alt dreier seg egentlig om informasjon.

Der er metadata viktig. I Semicolon-prosjektet har de sett at det er visse uenigheter om hvordan dette behandles mellom Difi og BR. Her må det komme til en eller annen enighet – for dette er viktig!

Angående økonomi; Graff peker på at det ikke mangler penger, Risan at det er for mye, men allerede om tolv år så vil vi ikke ha penger til å holde på den måten vi gjør nå, bl.a. pga eldrebølgen. Fortsatt noen år å fikse dette på, men vi er åpenbart nødt til å få ned kostnadene til offentlig administrasjon, så vi kan bruke midlene til mer helse, politi, lærere.

Kjersti Lauritzen: Ønsker seg en altinn-strategi – har en i dag, men ønsker seg en for tiden fremover. Men ønsker seg også en for de andre felleskomponentene. Vet at Difi jobber med en for ID-porten, det er bra.

Hører i debatten behov for å sprite opp en konflikt mellom Difi og Altinn, men sannheten er at det er et utrolig godt samarbeid med Difi på mange områder, ikke minst innen informasjonsforvaltning, Seres osv.

Tor Hjalmar Johannesen, Telenor: Bakgrunn fra standardisering av elektronisk ID. Ting tar tid. Historikken fra markedsaktørenes satsing på eID, og mye penger som ble svidd av der, på begynnelsen av 2000-tallet, via Meyers henvisning til at markedet skulle løse eID, til ny regjering som etablerte løsning selv, og besluttet å innføre et nasjonalt ID-kort, samtidig som telefonene hadde fått SIM-kort med støtte for eID. Målet var Nasjonalt ID-kort i 2010, men siden ikke hørt noe. Ulike etater kranglet om ansvar og regningen.

Arild Haraldsen: Skiftende regjeringer og prioriteringer er vel noe vi må leve med.

Trond Knutsen, Forskningsrådet: Takket alle som har vært involvert i Semicolon i årene det har vært kjørt og bidratt til verdifull kunnskapsbygging og resultater, og ikke minst for at søknaden i sin tid ble sendt. Det var et trangt nåløye å passere!

Det som er viktig å si nå er at denne åpningen for denne typen samarbeidsprosjekter med støtte til å bygge kunnskap og kompetanse blir større, og den blir ikke minst større i EUs Horizon 2020-satsing, der stimulering av innovasjon i offentlig sektor er et vesentlig mål. Så søk oss videre!

Avslutningsrunde

Ingelin Killengren: Dette har vært en spennende dag, med mange spennende og viktige innspill til evalueringen. Har merket seg synspunktene. Det mest vesentlige å ta med, som mange har vært inne på, er behovet for ett sted i statlig forvaltning – sammen med kommunene selvfølgelig – som er en helhetstenkende premissleverandør og kunnskapsformidler, og en tung fagetat i det felles konglomeratet vi har, med de mange departementene og utfordringene som ligger i det.

Men samtidig må vi ikke glemme at på toppen sitter det en regjering, og regjeringen samhandler. Så jo bedre vi blir på de faglige innspillene og jo dyktigere vi blir for å samordne dette på en god måte, så gir evalueringen – og det trykket og prioriteringen som er på det nå – mulighet til å komme et godt stykke lenger frem.

Killengren mener det er av mindre betydning i den store sammenhengen akkurat hvilke oppgaver på hvilket nivå som ligger i Difi, poenget er at vi må ha hovedtrykket der hvor det er aller viktigst. Det blir spennende å se hva som blir resultatet av evalueringen, og det er sikkert en god del av forsamlingen som vil få henvendelse fra ekstern evaluator, og da håper Killengren alle vil si kloke ting.

Arild Sundberg: Hekter debatten til hva Oslo kommune gjorde i for noen år siden. 50 forskjellige virksomheter med veldig ulik størrelse, og 800 tjenestesteder. Laget et IKT-reglement som viser beslutningsmyndighet, roller og ansvar ifm IKT. I det ligger det også at Oslo kommune har samlet alt ansvar for utvikling og drift av infrastruktur, beslutninger om hva som skal brukes av felleskomponenter osv osv ett sted. Det ligger i finansavdelingen i Rådhuset. De sitter også med et totalansvar ift arkitektur og å stille krav. Finansbyråden er gitt en myndighet på dette området.

Så ligger det også et ansvar om å være det som Killengren påpekte, denne mest mulig kraftfulle pådriver for å tenke helhet. Ved uenighet er det et ankenivå, byrådet. Kan ta dette bildet videre til det nasjonale nivå.

Sundberg ønsker seg med andre ord et kraftfullt organ som er pådriveren for å se helheten, og helheten i hele offentlig sektor og løfter oss alle ut av de siloene vi måtte være, og fortrinnsvis klarer å være både kostnadseffektivt og fremdriftseffektivt.

Lars Peder Brekk: Det viktigste nye som har skjedd i det siste er at kommunene har samordnet seg. Da blir de en partner med stor innflytelse. Og staten må involvere kommunene for da får vi bedre løsninger overfor innbyggerne. Medinnflytelse på fellesløsninger er avgjørende. Brekk har ingen tro på en statlig Harald Hårfagre som bestemmer alt. Det vil gi en kostnadsrekyl fra kommunesektoren til staten – så det må være en medinnflytelse underveis for å få til gode løsninger.

Det som vil være avgjørende er at vi får en god evaluering av Difi nå, og finner gode løsninger på hvilke arbeidsoppgaver som skal løses, hvordan, og hvor. BR går med åpne øyne inn i disse diskusjonene og vil anstrenge seg for å gi et godt bidrag. Angående behovet for å få ned utgiftene til offentlig sektor som Grimstad påpekte, er Brekk opptatt av at vi må lete etter kostnadseffektive løsninger, kapitalisere på investeringer vi allerede har gjort og foreta kloke, nye investeringer.

Arild Haraldsen: Oppsummerer debatten som følger; etatenes logiske rasjonalitet skaper kollektiv irrasjonalitet. Flere har sagt: Tenk helhet!

Terje Grimstad takket for oppmøtet og opplyste om ambisjonen om å videreføre samhandlingsarenaen, men at det er avhengig av noe finansiering. Tror det skal komme på plass, og i så fall får vi en kontinuitet i møteserien. Ser for seg tre-fire møter i året. Grimstad sa til slutt at det har vært en fornøyelse å jobbe med veldig mange etater i Semicolon-prosjektene, og treffe veldig mange dyktige folk i offentlig forvaltning. Det er mye kompetanse – men det handler om å få satt den i system. Grimstad har tro på at Killengren og Difi skal få til det.

Forfatter

Steinar Skagemo
Steinar Skagemo
Steinar Skagemo er seniorrådgiver i Difi og arbeider blant annet med informasjonsforvaltning.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut