Hvordan kan kommunikatører bruke sin kunnskap og kompetanse til å skape innovasjon, i egen virksomhet og i samfunnet? Dette var temaet da jeg tidligere i vår holdt et foredrag på Kommunikasjonsdagen 2015.

Med bakgrunn som kommunikatør synes jeg det var en spennende utfordring å fortelle de 600 kollegene i salen på Det Norske Teateret om min faglige reise og hvordan jeg bruker kommunikasjonsbakgrunnen min i innovasjonsarbeidet. Og her er noe av det jeg snakket om.

Kommunikasjon er nøkkelen til innovasjon
Jeg har jobbet i Difi siden 2009, og blant annet hatt ansvaret for «Veileder for sosiale medier i forvaltningen», som vi lanserte høsten 2010. Og nettopp arbeidet med sosiale medier, deling og involvering var min dør inn til arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. Mange av elementene er nemlig de samme. Og den gangen, som nå, gikk vi løs på arbeidet med å involvere folk og spørre hva de lurer på og hva de trenger veiledning om. Hva er behovene? Men det er en vesentlig forskjell. Innovasjon virker fremmed på en annen måte enn sosiale medier gjorde den gangen. Selv om sosiale medier i forvaltningen var nytt, så var det veldig mange som brukte slike delingsmedier privat. Men folk driver ikke med innovasjon på privaten.

Å jobbe med innovasjon innebærer motstand
Mange er også skeptiske til selve begrepet innovasjon. Ikke så rart – man vegrer seg jo helt naturlig for endring. Min opplevelse er at mange heller vil bruke begrepene endring og utvikling, og andre igjen mener det kun er snakk om keiserens nye klær. Det jeg har skjønt etter hvert er at det ikke nødvendigvis er målet med innovasjon eller metodene som er så vanskelig å forholde seg til, men begrepet i seg selv som kan oppleves som fremmed og vanskelig. Men innovasjon er ikke er noe hokus pokus. Det er faktisk veldig likt fagområdet kommunikasjon. Vi kommunikatører i offentlig sektor jobber etter prinsippene i Statens kommunikasjonspolitikk:

  • åpenhet
  • medvirkning
  • helhet 
  • nå alle
  • aktiv

Det er de samme elementene som er sentrale i innovasjonsarbeid.

- Ikke lag noe – vær noe!
Innovasjon er forvaltningsutvikling, og forvaltningsutvikling er ett av de tre fagområdene i Difi, ved siden av anskaffelser og digitalisering. I Difi satte vi i fjor i gang et internt kompetansehevingsprogram for å lære å jobbe innovativt i egne prosjekter. Det har snudd mye av tankesettet i Difi. Metoden vi har jobbet etter er basert på å kartlegge behov. Om å forstå og skaffe seg innsikt i brukernes behov, før man begynner å utvikle løsning eller bestemme hva leveransen skal være.

Å kartlegge behov var også det vi startet med da vi fikk i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å etablere oss som et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor. Hvordan vi gikk fram i å skaffe oss innsikt, kan du lese mer om i dette blogginnlegget. Det ga oss et utrolig godt utgangspunkt for å bli kjent med dem vi skal jobbe med, og ikke minst klare og tydelige tilbakemeldinger om hva vi burde gjøre og konsentrere oss om.

- Ikke lag noe nytt, sa kommunene. Sørg heller for å samle og spre den kunnskapen som allerede finnes. Etabler møteplasser, bygg ned nullfeilskultur, formidle helheten, spre eksempler, bygg kompetanse og del verktøy og metoder. Og etter nærmere ettersyn så trer jo fellesnevneren frem. Det handler om kommunikasjon: om relasjoner, om formidling, om historiefortelling. Og igjen – om prinsippene i Statens kommunikasjonspolitikk.

Den hemmende nullfeilskulturen
Bygg ned nullfeilskultur, var en av tilbakemeldingene fra kommunene. Mye av frykten for å gjøre feil handler om frykten for å få refs for å ha sløst med offentlige midler, for ikke å ha kontroll, tap av omdømme og å bli hengt ut av pressen. Dette kjenner vi godt igjen i fra arbeidet med sosiale medier da det var helt nytt: «Hva om noen skriver noe som bryter personvernlovgivningen på våre Facebooksider?» «Hva med taushetsbelagt informasjon?» Eller «Hva gjør vi når direktøren slippes ut i fri dressur på Twitter?» Det rådet stor skepsis.

Men det er her mener jeg kommunikatørene igjen kan bidra. De vet mye om å være forberedt på og ha planer for de situasjonene som kan oppstå når man har en kultur som støtter prøving og feiling. Altså en innovasjonskultur. Kommunikatørene kan hjelpe virksomhetene og ledelsen i å bygge en slik kultur, blant annet ved å lage gode kommunikasjonsplaner som tar inn over seg dette tankesettet. Budskapet er at å ta risiko og å utsette seg for mulige feil, bunner i jaget etter de gode løsningene. Det handler om å bygge en tillitskultur der medarbeiderne heies frem for å ha turt å ta sjansen, og kanskje byrden med å ha feilet. En kultur der man er mest opptatt av hva man lærer av feilene og hvordan kunnskapen bringer oss videre. Læring er nøkkelordet. Og dette er det vi skal kommunisere ut, når man blir «tatt i» å feile.

I tillegg sitter kommunikasjonsfolk ofte godt posisjonert for å kunne bidra til å bygge en innovasjonskultur og skape endringsvilje:

  • Vi sitter nært ledelsen.
  • Vi kjenner godt virksomhetens utfordringer og hvordan virksomheten er påvirket av samfunnet utenfor.
  • Vi sitter med god oversikt over virksomheten som helhet og hvordan den er skrudd sammen.
  • Og vi sitter med kjennskap til de sentrale miljøene det er viktig å ha en relasjon til.

Vi kommunikatører har kompetanse som er helt nødvendig for å få til innovasjon. Ikke kun gjennom våre kommunikasjonsferdigheter alene, men gjennom vår posisjon, våre relasjoner, vår kjennskap til helheten og evne til mobilisering.

Altså:

  • Kommunikasjon for å mobilisere til innovasjon!
  • Kommunikasjon for skape innovasjon!
  • Kommunikasjon for å feire innovasjon!

Forfatter

Sissel Kristin Hoel
Sissel Kristin Hoel
Sissel jobber med innovasjon i offentlig sektor i Difi. sissel.kristin.hoel(a)difi.no

1 Kommentar

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut

Kommentarer

Så spennende - og forståelig! Ikke noe hokus pokus.