Knut Bjørgaas, Difi

Det er viktigere enn noensinne at vi deler data på tvers av offentlig sektor og til privat sektor for å levere bedre digitale tjenester til innbyggerne, utvikling av ny næringsvirksomhet og en mer effektiv offentlig forvaltning.

I 2014 kom International Data Corporation (IDC) med spådommen at det ville skapes ti ganger så mye data de neste syv årene som det som samlet var skapt til da. Samtidig utvikles det stadig ny teknologi som gjør det mulig å behandle og anvende data gjennom stadig raskere prosessering, kunstig intelligens og maskinlæring for å nevne noen. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan Norge best kan anvende mulighetene som data og digitalisering gir i en fremtid med flere eldre, færre skattebetalere og lavere oljeinntekter.

Difi utarbeidet i 2018 en konseptvalgutredning om deling av data for å belyse dette spørsmålet.

I dialog med mer enn 200 offentlige og private virksomheter i inn- og utland har vi vurdert hva som skal til for å øke deling og bruk av data. Utredningen har anbefalt et konsept som vi og våre samarbeidspartnere skal jobbe videre med på en smidig måte. Det betyr at vi tenker stort, starter smått og lærer underveis.

Det er nå det skjer

Landene rundt oss har tatt poenget. EU vil mangedoble sin nåværende innsats gjennom Digital Europe Programme (DEP) som fra 2021 vil fokusere på høyhastighetsprosessering, kunstig intelligens, informasjonssikkerhet, digital kompetanse, digital transformasjon og hvordan løsningene snakker sammen. I Danmark og Finland jobbes det allerede med å gjøre regelverket digitaliseringsklart, med kompetansesenter som bistår de som skal dele data, samt konkrete løsninger for økt deling og anvendelse av data.

Her hjemme ser vi fremveksten av digitale tjenester som Digisos, hvor NAV og kommunene samarbeider for å gjøre sosialtjenester digitale. Med samtykkebasert lånesøknad slipper du å finne frem skattemelding og lønnslipp når du skal søke om boliglån fordi finansnæringen, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten samarbeider digitalt i DSOP-samarbeidet.

Vi trenger et krafttak

Er så alt såre vel her hjemme? Det gjøres mye bra av mange, men undersøkelser fra OECD, EU og Riksrevisjonen viser at vi må dele og bruke data i langt større grad enn det vi gjør i dag. OECD oppsummerer dette godt i sin «Digital government review» av Norge fra 2017. Fritt oversatt skriver de at «viljen til å utvikle en datadrevet offentlig sektor i Norge synes å være mer av et fremtidsønske enn en realitet i øyeblikket».

Det er flere som etterlyser et krafttak knyttet til deling av data. Digital21 påpeker behovet for at offentlige data gjøres tilgjengelig for næringsutvikling, Teknologirådet sier i sin rapport om kunstig intelligens at åpne, offentlige data vil bidra til innovasjon og Dataforeningens «IT i praksis» for 2018 dokumenterer at vi fremdeles tilbyr svært få avanserte og proaktive digitale tjenester til innbyggerne.

Konseptet som Difi anbefaler knyttet til deling av data inneholder mange tiltak, men litt forenklet handler det om å løse tre behov: Vi må gjøre data tilgjengelig, vi må kunne anvende dataene til analyse samt digitale tjenester og vi må ha ressurser som kan støtte de virksomhetene som ikke selv har kapasitet og kompetanse knyttet til deling av data. Noen har tolket Difi dithen at det kun handler om såkalte «datasjøer», men det må bero på en misforståelse.

Hvordan løser vi de tre behovene?

Å gjøre data tilgjengelig handler om at vi vil gjøre det enklere for virksomheter å utveksle data seg imellom. Det krever felles teknisk infrastruktur som sikrer samhandling mellom virksomhetene og deres systemer. Vi trenger regelverk som tillater at data deles åpent, basert på hjemmel eller ved samtykke. Roller og ansvar mellom dataeier og databruker må være avklart, og dataene må forstås likt av begge parter. Vi har allerede noen løsninger som vi kan bygge videre på, men det er fremdeles mye som skal på plass. Løsninger for samhandling, digitaliseringsklart regelverk, avklaring av roller og ansvar, med mer må til før data deles når vi kan og skjermes når vi må. 

Når dataene er gjort tilgjengelig kan vi hente ut den virkelige verdien ved å bruke dem i digitale tjenester og til analyseformål. Det kjente analyseselskapet Gartner skriver i «topp ti strategiske teknologitrender for 2018» at kunstig intelligens og maskinlæring er de viktigste teknologiene fremover. Begge kjennetegnes ved at de ikke fungerer særlig bra uten tilgang til store mengder data fra ulike kilder. Dette understreker behovet for å knytte sammen ulike løsninger for dataanalyse og samtidig tilby infrastruktur til de som ikke har kapasitet og kompetanse til å etablere den selv. EU lanserer to løsningskomponenter, «Context Broker» og «Big data testinfrastructure», for å understøtte dataanalyse. Samtidig har Bergen kommune allerede sin egen «datasjø» i form av Lungegårdsvannet. Hvordan vi knytter sammen de ulike løsningene for dataanalyse, herunder begrepet «datasjø», har vi ikke tatt stilling til. Det viktige er å sikre at data skaper verdi for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor gjennom digitale tjenester og analyse eksempelvis basert på kunstig intelligens.

Difi foreslår også et kompetansesenter som kan bistå i konkrete delingstilfeller hvor dataeier eller databruker møter hindringer i form av regelverk, kompetanse, eller kapasitet.

 

Difi foreslår også et kompetansesenter som kan bistå i konkrete delingstilfeller hvor dataeier eller databruker møter hindringer i form av regelverk, kompetanse, eller kapasitet. Kompetansesenteret blir også en viktig ressurs for arbeidet med å forenkle regelverket og gjøre det mer digitaliseringsvennlig basert på konkrete utfordringer. Et slikt kompetansesenter må samarbeide med andre gode krefter. Våre naboer i Danmark og Finland er allerede i gang og her kan vi lære av deres erfaringer. Nasjonalt har Norstella tatt et samarbeidsinitiativ gjennom «Digitale toppledere», og her bidrar Brønnøysundregistrene, Difi, med flere inn. 

Forutsetninger for suksess

Som nevnt hadde vi dialog med mer enn 200 virksomheter da vi utarbeidet konseptvalgutredningen for deling av data. Av dette lærte vi at det finnes noen sentrale suksessfaktorer for å lykkes med tiltakene som jeg akkurat har beskrevet: Brukeren må stå i sentrum, og for å ivareta deres behov må vi bevare innovasjon ute hos de virksomhetene som betjener dem. Samtidig må vi støtte disse virksomhetene med sentrale løsninger som sikrer dem tilgang til data og mulighet for å anvende dem. Det gjør vi ved å bygge videre på eksisterende løsninger og erfaring samtidig som vi supplerer med nye løsninger og sentral kompetanse for å sikre tilgang til og anvendelse av data.

Utviklingen knyttet til data og ny teknologi går i høy hastighet. Vi vet ikke hvilke muligheter som ligger litt frem i tid så vi må jobbe smidig. Vi må også være sikre på at deling og bruk av data skjer på en forsvarlig måte hvis vi skal opprettholde tilliten til forvaltningen. Tilgang til data må altså veies opp mot behovet for å skjerme data slik at datasikkerhet og personvern ivaretas. 

Oppsummert er det nødvendig med en samarbeidsorientert og smidig tilnærming hvor behovet for innovasjon ute i virksomhetene understøttes av sentrale løsninger og ressurser. Dette vil tilrettelegge for økt deling og anvendelse av data i digitale tjenester og til analyseformål.

Neste skritt

Samarbeid med aktører som kan bidra med løsninger og kompetanse knyttet til deling av data er helt sentralt. Difi planlegger derfor det videre løpet sammen med mange andre virksomheter i offentlig og privat sektor. Konseptvalgutredningen var bare startskuddet. Det er nå den virkelige jobben starter. Difi ser frem til en spennende fortsettelse, sammen med gode samarbeidspartnere, for å sikre økt deling og bruk av data!

Dette innlegget ble først publisert hos Digi.no 5. februar: https://www.digi.no/artikler/kommentar-med-data-skal-landet-bygges/457200

"Med data skal landet bygges" er tema på Digitaliseringskonferansen 2019.

 

Forfatter

Knut Bjørgaas, Difi
Knut Bjørgaas
Knut Karper Bjørgaas er direktør for avdeling digital strategi og samordning i Difi.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut