- Innbyggerundersøkelsen viser at de fleste i Norge fortsatt har tillit til andre og til det offentlige. En gruppe skiller seg likevel ut i undersøkelsen. Det bør være av interesse for både forskere og forvaltning å bli bedre kjent med denne, skriver Simen Hustad, prosjektleder for innbyggerundersøkelsen.

For at vi skal ha tillit til andre og til institusjoner må vi oppleve dem som pålitelige; ærlige, til å stole på og kompetente. Her til lands er vi vant med en høy grad av tillit til offentlige institusjoner. Norge kom nylig på en tredjeplass i en måling OECD jevnlig gjør om innbyggernes tillit til myndighetene. Denne tilliten har holdt seg stabilt høy sidene disse målingene begynte i 2007.

Innbyggerundersøkelsen 2019 viser at den sosiale tilliten også er høy. På spørsmålet «Synes du at man generelt kan stole på de fleste mennesker, eller synes du man ikke kan være forsiktig nok i omgangen med mennesker?» svarer 75 prosent at «Man kan stole på de fleste». Det er omtrent samme andel som i SSBs verdiundersøkelse fra 2008.

En andel på 17 prosent svarer «Man kan ikke være forsiktig nok i møtet med andre mennesker» (de resterende svarer «Vet ikke»). Denne gruppen oppgir med andre ord å ha lav sosial tillit. Andelen er omtrent som i innbyggerundersøkelse fra 2017, så gruppen har ikke vokst. Den er likevel verd å se litt nærmere på. I alle deler av undersøkelsen skiller nemlig svarene fra denne gruppen seg fra svarene til dem med høy sosial tillit. Et klart mønster trer frem: Tillit til andre mennesker og tillit til offentlige institusjoner går hånd i hånd. Og omvendt.

Kjennetegn ved gruppen med lav sosial tillit

Ser vi nærmere på hva som kjennetegner gruppen med lav sosial tillit viser resultatene fra innbyggerundersøkelsen at noen grupper er overrepresentert. Det gjelder gruppene av de som:

  • er under 35 år gamle
  • ikke har høyere utdannelse
  • jobber i privat sektor
  • er på trygd
  • bor i en husholdning der de samlede inntektene er under 450 000 kroner
  • oppgir å være født i utlandet, eller der begge foreldre er født i utlandet
  • har nedsatt funksjonsevne, enten fysisk eller psykisk

Gruppen med lav sosial tillit kjennetegnes også ved at de i mindre grad oppgir å være aktive i foreningslivet enn de med høy sosial tillit.

Lav sosial tillit er knyttet til lav tillit til det offentlige

De med lav sosial tillit er mer negative i alle sine svar i innbyggerundersøkelsen enn de med høy sosial tillit. Gjennomsnittlig er forskjellen på 10 poeng på en skala fra 0 til 100. Denne differansen har økt siden 2017.

Det er store variasjoner i differansen fra spørsmål til spørsmål. Der de fleste i undersøkelsen er enige om at luftkvaliteten og drikkevannet er bra, er uenighetene større om muligheten til å få arbeid i nærheten av der du bor. Det er likevel tilliten til at politikerne arbeider for innbyggernes beste som særlig skiller dem med høy og lav sosial tillit. De med høy sosial tillit gir svar som antyder en positiv, dog svært lav, grad av tillit til politikerne. De med lav sosial tillit gir til sammenlikning stortingspolitikerne en skår som er over 20 poeng lavere og antyder liten tillit. Gruppen med lav sosial tillit har i tillegg mer inntrykk av at korrupsjon er utbredt, både i staten og i kommunene, sammenlignet med dem som har høy sosial tillit.

På spørsmål om «Hvor trygg eller utrygg er du på at det offentlige gir deg den hjelpen du trenger» er skillene også store. Gruppen med lav sosial tillit er mye mer avventende i sine svar om hvor trygge de er på at det offentlige vil gi dem hjelp ved arbeidsledighet, uførhet og alderdom enn dem med høy sosial tillit. Bare for sykdom eller skade har de med lav sosial tillit en positiv tro på at det offentlige vil hjelpe.

I innbyggerundersøkelsen fremsettes også noen påstander om det offentlige der de som svarer gir sin vurdering av hvor enige eller uenige de er. Der en klar majoritet av dem med høy sosial tillit er enige, er under halvparten av de med lav sosial tillit enige i at det offentlige: 

  • følger lover og regler
  • behandler innbyggerne med respekt
  • behandler alle grupper rettferdig
  • lytter til innbyggernes meninger

Den lave andelen enige i påstandene blant dem med lav sosial tillit reiser noen spørsmål. Er det en gruppe innbyggere i Norge som ikke opplever at det offentlige praktiserer de sentrale forvaltningsverdiene som likebehandling, rettsikkerhet, nøytralitet og faglig uavhengighet? Kommer det offentlige i kontakt med alle relevante grupper gjennom måten brukerorientering, åpenhet og involvering praktiseres?

Og generelt; hvorfor er alle grupper, og spesielt de med lav sosial tillit, enige i at det offentlige kan bruke ressursene mer effektivt?

Forvaltningsverdiene og tillit

Innbyggerundersøkelsen viser at de fleste i Norge fortsatt har tillit til andre og til det offentlige. En gruppe bestående av dem med lav sosial tillit skiller seg likevel ut i undersøkelsen. Det bør være av interesse for både forskere og forvaltning å bli bedre kjent med denne gruppen.

Offentlige institusjoner og politikere må uansett gjøre seg fortjent til tillit fra innbyggerne. Da må de være ærlige, til å stole på og kompetente. Det er derfor kanskje greit at vi alle repeterer forvaltningsverdiene? De går nemlig ikke av moten.

Forfatter

Simen Hustad
Simen Hustad
Simen er seniorrådgiver i avdeling for utredning og analyse i Difi. Mobil: 412 80 350 E-post: simen.hustad@difi.no

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut