Prosjekt som har fått støtte

I 2017 fekk vi totalt 16 søknadar fra 15 verksemder som søkte om vel 120 millioner i støtte.

 Den økonomiske ramma til fordeling i år var på 111,8 millionar. Kvart prosjekt har fått mellom 2,6 og 15 millionar kvar, og prosjekta er vurdert og rangert ut frå samfunnsøkonomisk lønnsomheit.

Samla samfunnsøkonomisk lønnsomheit (netto noverdi over 10 år) er rekna til 6,5mrd.

Prosjekt

Virksomhet

Medfinansiert

Plan- og geodata for selvbetjeningsløsningerDirektoratet for byggkvalitet14 000 000
Digital innbyggertjenester - hjemmebaserte tjenesterDirektoratet for e-helse 12 500 000
KunnskapsbankDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap15 000 000
Nytt nasjonalt tolkeregisterIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet9 000 000
Forenkle og effektivisere forvaltning av tilskuddsordning for avløsereLandbrukdirektoratet3 500 000
Observasjons- og klimadataforvaltningMeteorologisk institutt7 669 000
Nasjonal løsning for farlige produkterDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap4 300 000
Digital søknad om økonomisk sosialhjelpArbeids- og velferdsdirektoratet15 000 000
Customer Relationship Management System (CRM-system)Garantiinstituttet for eksportkreditt3 461 000
UiS digitale campusUniversitetet i Stavanger7 500 000
Nytt politiet.noPolitidirektoratet8 500 000
SANK og eRapport - kunnskap om kunst og kulturNorsk kulturråd4 783 000
Nasjonal tjeneste for dokumentasjonsbevisBrønnøysundregistrene2 650 000
Geografisk informasjonssystem for norsk bistandNorad3 401 000

Kort beskriving av prosjekta

Direktoratet for byggkvalitet – Plan- og geodata for selvbetjeningsløsninger

Målet er å tilrettelegge sentrale grunndata for fremtidsrettet digital bruk med særlig vekt på behov i bygg-, anlegg og eiendomssektoren. Dette vil innebære å heve kvaliteten på og realisere tjenestebasert tilgang til det datagrunnlag som Kartverket forvalter og plandata som kommunene forvalter. I tillegg til prioriterte tematiske datasett fra andre etater som er nødvendig for effektiv og brukervennlig selvbetjening.

Prosjektet planlegger å: 

  • Utvikle metodikk for å heve datakvaliteten på plan- og eiendomsdata slik at det støtter brukerbehov for selvbetjening. Det legges særlig vekt på å støtte behov i plan- og byggesaksprosessen.

  • Utvikle en tiltakspakke tilpasset ulike kommuners behov

  • Bistå kommuner med å iverksette tiltak som hever kvaliteten på digitale grunnlagsdata til et tilfredsstillende nivå. Kommuner i pressområder med stor byggeaktivitet prioriteres.

Direktoratet for eHelse - Digital innbyggertjenester - hjemmebaserte tjenester

Prosjektet vil etablere egne tjenester for brukere og pårørende av hjemmebaserte tjenester.

Dialogen i dag er preget av at kommunikasjon mellom innbyggerne og kommunens tjenester er basert på brev, telefon og e-post.  Fremtidig situasjon vil være kjennetegnet av at brukerne har mulighet for sikker digital dialog med hjemmetjenesten. Brukerne vil kunne få tilgang til både personlige data og generell informasjon som gjør brukerne bedre informert og forberedt i møte med tjenestene. Brukerne vil også se fremtidige avtaler og gjennomførte konsultasjoner/besøk og være forberedt ift å motta besøk av hjemmetjenestene. De ansatte vil i større grad kunne styre hverdagen sin ved at henvendelsene kommer via digitale kanaler og færre henvendelser via telefon. Ansatte og brukere vil også kunne kommunisere via sikre kanaler slik at kravene til informasjonssikkerhet og personvern ivaretas.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Kunnskapsbanken

Målet med prosjektet Kunnskapsbanken er å redusere samfunnets tap av verdier som følge av uønskede naturhendelser. Kunnskapsbankprosjektet består i å tilrettelegge for sammenstilling, samle data på en felles plattform, og å tilby analyseverktøy og analyser.

Resultatmålene for prosjektet er i hovedsak knyttet til kvalitetsløft i form av:

  • Samordnede data om uønskede hendelser og konsekvenser av disse

  • Bedre oversikt over risikoområder for naturhendelser

  • Bedre analyser av naturhendelser og deres konsekvenser for samfunnsverdiene

  • Styrket samarbeid mellom myndigheter om formidling av informasjon om risiko og sårbarhet knyttet til naturfare

  • Styrket kunnskapsgrunnlag for risiko- og sårbarhetsanalyser

  • Styrket kunnskapsgrunnlag for samfunnsøkonomiske analyser av forebyggingstiltak

 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Nasjonal løsning for farlige produkter

Risiko- og trusselbildet i Norge er i raskt endring. Hyppigere ekstremvær, terror, helseutfordringer, økt sikkerhetspolitisk spenning, hybride hendelser, teknologiavhengighet og migrasjon setter landets beredskap under press.

Prosjektets hovedformål er å forebygge skade på mennesker og materiell gjennom å etablere et nettsted i Norge, hvor kvalitetssikret informasjon om farlige produkter publiseres på en god og oversiktlig måte.

Prosjektet vil bidra til å etablere et nettsted og gjøre dette kjent blant befolkningen og påvirke til en bedre sikkerhetsmessig adferd hos den enkelte forbruker. Dette vil igjen gi en større bevissthet om hvordan man skal ivareta egen og andres sikkerhet i hverdagen.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) - Nytt nasjonalt tolkeregister

Prosjektet skal anskaffe ny teknologi og utvikle nye funksjoner i et nytt nasjonalt tolkeregister. Registeret ble opprettet i 2005, og er et sentralt verktøy for kvalitetssikring av tolker til offentlig sektor. Prosjektet skal gjennom anskaffelse av ny teknologi forbedre dagens register og utvikle funksjoner som skal:

  • effektivisere bestilling av tolker til offentlig sektor

  • effektivisere søknadsbehandling

  • øke kvaliteten og sikkerheten på tjenestene

  • forbedre statistikkuttak og styringsinformasjon

  • bedre utnytte de oppførte tolkenes kapasitet

Landbruksdirektoratet - Forenkle og effektivisere forvaltning av tilskuddsordning for avløsere

Målet med prosjektet er å forenkle og effektivisere forvaltningen av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel, sikre at beregning og vedtak om tilskudd blir korrekt, og å gjøre det enklere for bonden å søke og motta berettiget tilskudd. For å nå målet om forenkling og effektivisering av ordningen skal det utvikles en brukervennlig selvbetjeningsløsning for bonden som gjør det enklere å levere en korrekt søknad, og en effektiv løsning for saksbehandler i kommunen for kontroll og behandling av søknader, beregning og utbetaling.

Meteorologisk institutt - Observasjons- og klimadataforvaltning

Meteorologisk institutt forvalter mange typer meteorologiske data som kommer inn, behandles, lagres og distribueres på mange og ulike måter. Dagens lagringssystemer begrenser Meteorologisk institutt sin mulighet til å oppfylle rollen som sentral dataforvalter for meteorologiske data for norske interesseområder. Det er mange manuelle prosesser i et komplekst system. Prosjektet vil sette Meteorologisk institutt bedre i stand til å forvalte egne og andres meteorologiske observasjoner. Målet er å etablere en infrastruktur som bedrer datafangst og flyt av observasjoner inne værvarsling og klimabeskrivelser, samt en forbedret brukerorientert distribusjonsløsning.

Arbeids- og velferdsdirektoratet - Digital søknad om økonomisk sosialhjelp

Tiltaket er del av en større modernisering innenfor sosiale tjenester («Digitalisering sosiale tjenester» DIGISOS) som er et samarbeid mellom stat og kommune i NAV.

Brukere av de sosiale tjenestene får tilbud om en selvbetjeningsløsning der de skal kunne registrere sine søknader elektronisk, beriket med data som NAV allerede har. Dette vil frigjøre tid for brukerne og de vil i større grad oppleve ett NAV der kommunale og sosiale tjenester er bedre koordinert.

Digital søknad er også en forutsetning for integrerte IKT-systemer hvor opplysninger kan overføres til kommunenes ulike fagsystemer gjennom et standardisert grensesnitt utviklet i regi av KS og kommunene. Dette vil forbedre datakvaliteten og gi bedre beslutningsgrunnlag for de skjønnsbaserte sosialtjenestene og frigjøre ytterligere kapasitet på NAV-kontoret.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) - Customer Relationship Management System (CRM-system)

Ved innføring av et CRM-system i GIEK vil det være mulig å ha en mer strukturert oppfølging av nye og eksisterende kunder. Et system som er integrert med øvrige IKT-systemer i GIEK er avgjørende for å kunne oppnå GIEKs formål å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet ved å utstede garantier på vegne av den norske stat.  Dette er særlig viktig i omstillingsperioden norsk eksport befinner seg i. 

GIEK ønsker å lage digitale løsninger for:

  • Kommunikasjon med kunder og samarbeidspartnere i offentlig og privat sektor

  • GIEKs saksbehandling av garantisøknader og øvrig saksbehandling

Universitetet i Stavanger - UiS digitale campus

Studentene forventer i dag en bedre tilrettelagt funksjonalitet i sin kommunikasjon med Universitetet. Herunder er det en sterk forventning om ett sted for informasjon om studie /administrative saker. De ulike fakultetene har ulike rutiner og ulike saksganger for studentene. Dette betyr merforbruk av tid og en krevende håndtering av saksflyt, informasjon og underlag for beslutninger.

Effekten skal hentes ut ved å digitalisere prosesser og rutiner. UiS har i dag mange manuelle prosesser, noe som krever stor administrasjon. Effekten av implementerte digitaliserte arbeidsprosesser, rutiner og samhandling gjør at effekten av innsatsen blir vesentlig forbedret. Universitetet vil utvikle en bedre digital dialog med sine eksterne aktører. Dette er spesielt viktig der universitetet skal framstå med relevant samhandling med næringsliv, offentlige etater og internasjonalt.

Politidirektoratet – Nytt politiet.no

Politiets nettløsning, politi.no kjører på utdatert teknologi. Bytte av teknologi er nødvendig for å utvikle en tjeneste som leverer på brukerbehov og -krav til en moderne digital tjeneste på nett. Samtidig trenger politiet et bedre verktøy for å nå ut til innbyggerne med viktig informasjon i kriser. Politiet har behov for å ha en nettside som ved god tjenestedesign gjør det enkelt å bruke tjenestene og finne relevant informasjon fra politiet. Effekten av endringen vil blant annet være stor tidsbesparelse for brukerne og mindre press på førstelinjen i politiet.

Norsk kulturråd - SANK og eRapport - kunnskap om kunst og kultur

Norsk kulturråd mottar årlig opp mot 20.000 søknader fra kunst- og kulturvirksomheter, artister og kunstnere. Forvalter ca. 1,2 mrd. kroner årlig som fordeles til kunst- og kulturfeltet, blant annet gjennom et 50-talls tilskuddsordninger. Norsk kulturråd forvalter også data på vegne av Kulturdepartementet. Dette gjelder de store kulturinstitusjonenes budsjettsøknader til departementet, samt rapportering av institusjonenes virksomheter.

Kulturrådet har digitalisert tilskuddsforvaltningen ved å implementere et søknads- og saksbehandlingssystem. I løpet av 2016 ble Altinn-portalen tatt i bruk. Nå søker Kulturrådet midler til den siste funksjonaliteten i saksbehandlingssystemet for å kunne legge til rette for innhenting, sammenstilling og tilgjengeliggjøring av data og informasjon om kunst- og kultursektoren.

Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid - Geografisk informasjonssystem for norsk bistand

Målet for digitaliseringsprosjektet er å utvikle et samlet geografisk informasjonssystem (GIS) for norsk bistandsinformasjon à la open.undp.org. Det er behov for informasjons- og forvaltningsverktøy som gir bedre oversikt over ulike porteføljer samt koble disse opp mot hverandre.

En ny kartløsning vil automatisere sammenstillingen av bistandsmidler, land og mottakere, og tilby mer og bedre samlet informasjon om norsk bistand enn tilfelle er i dag. Å koble informasjon som i dag er lagret i systemer som ikke snakker med hverandre inn i et digitalt kart, vil kunne bidra til bedre forvaltning i etaten og departementene. For eksempel vil det kunne gi oversikt over hvilke tilskuddsordninger en og samme organisasjon får penger fra. I tillegg vil mye informasjon som i dag ligger i arkivsystemene bli tilgjengeliggjort.

Brønnøysundregistrene - Nasjonal tjeneste for dokumentasjonsbevis

Med nytt anskaffelsesregelverk innføres det en hovedregel om at all kommunikasjon og informasjonsutveksling skal foregå elektronisk. For å lette byrdene for leverandører, har oppdragsgiver ikke anledning til å be leverandøren om dokumentasjonsbevis dersom han tidligere har mottatt dem, eller dersom han selv kan hente disse kostnadsfritt i en database i en EØS-stat.

Prosjektet går ut på å etablere en fellesløsning hvor oppdragsgiver i sitt KGV-verktøy kan innhente oppdatert blant annet skatte- og mva-attest og firmaattest for vinnende tilbyder(e) direkte fra kilden. Dette kan oppdragsgiver gjøre både i forbindelse med tildeling av kontrakt og ved videre kontraktsoppfølging.

En ordning som sikrer enklere tilgang til dokumentasjonsbevis vil gjøre det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse, jf. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Prosjekter som har fått støtte tidligere

Sist endret: 
18. aug 2017

Deldette

Kontakt

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*