Samhandlingsarkitektur

God samhandlingsevne er nødvendig for å nå virksomhetens mål og de fellesoffentlige målene innen digitalisering. Samhandlingsarkitektur er en forutsetning for at virksomheter kan samhandle og gjenbruke informasjon fra andre. Norsk arkitekturrammeverk for samhandling skal brukes når virksomheten skal lage en løsning som samhandler med andre gjennom innhenting og deling av data.

Økt samhandlingsevne i offentlig sektor

Samhandling er en forutsetning for å oppnå hovedprioriteringene i Digital agenda for Norge (Meld. St. 27, 2015-2016), som «Én digital offentlig sektor» der innbyggere møter hensiktsmessige og komplette digitale tjenester tilpasset den enkeltes behov.

Historisk har norsk offentlig sektor tenkt og handlet som selvstendige enheter. Det er investert betydelig i prosessforbedring og teknologiutvikling både for å modernisere egne tjenester rettet mot innbyggere og næring, men også for å redusere kostnader. Til tross for betydelige framskritt, møter det offentlige hindringer når det gjelder å utveksle informasjon og elektronisk samarbeid. Dette er blant annet knyttet til lovgivning, ulike arbeidsprosesser og teknologi.

Som en konsekvens av samhandlingsarbeidet enkelte etater har gjort, er det en voksende forståelse for at samhandling må skje innen flere områder. Både innen juridiske, organisatoriske, semantiske, og tekniske områder er evne til samhandling sentralt for å nå individuelle og fellesoffentlige mål.

Norsk arkitekturrammeverk for samhandling er et sentralt hjelpemiddel i arbeidet med å definere, designe, utvikle og forvalte digitale tjenester for utveksling av data i offentlig sektor. Dette gjøres ved at rammeverket gir tilgang til en felles «verktøykasse» som inneholder prinsipper, begreper, modeller og retningslinjer for samhandlingsarbeid.

Norsk arkitekturrammeverk for samhandling

Illustrasjon over samhandlingsområdene fra EIF
 

Figur 1 Områder for samhandling (ref. EIF)

Arkitekturrammeverket vektlegger at samhandling ikke bare handler om IKT, men også styring som en sentral faktor i å sikre koordinering av aktiviteter på tvers av ulike områder og sektorer. I tillegg har forretningssiden behov for å sikre samsvar mellom strategier knyttet til samhandling og løsninger som utarbeides. Rammeverket gir støtte i dette.

Årsaken til manglende samhandlingsevne kan være at arbeidsprosesser, data, applikasjoner eller teknologier ikke fungerer sammen med andre organisasjoners arkitektur. Det kan også være juridiske hindringer som gjør det utfordrende å øke samhandlingsevnen mellom etatene. Samhandlingsarkitektur støtter etater i å utvikle arkitektur som henger sammen på tvers av organisasjoner.

Arkitekturrammeverket er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Skates tiltak 2.2 "Etablere enhetlig arkitekturrammeverk", og ble sluttbehandlet på Skate-møtet 21.3.2018. Difi har ansvar for å forvalte og videreutvikle rammeverket.

Eksempel på en utfordring med samhandling i offentlig sektor

To etater er organisert på ulike måter. Hver av disse organiseringene kan være gode, men det bidrar ikke nødvendigvis til tilstrekkelig samhandling på tvers, mellom etatene selv og med andre virksomheter. Resultatet kan bli at brukerne opplever et ufullstendig og fragmentert tjenestetilbud.

Aktører som bruker rammeverket

Rammeverket støtter sentrale aktører i norsk eForvaltning i deres digitaliseringsarbeid. Aktører med roller knyttet til forrretningsledelse, strategiutvikling, prosjekteiere, ledelse mm. vil være sentrale brukere. Rammeverket skal støtte dem som har ansvar knyttet til riktige valg av løsninger og utformingen av disse. Arkitekturrammeverket er et viktig verktøy for arkitekter som arbeider med løsninger hvor samhandling inngår. Ellers kan rammeverket brukes av andre, da gjerne i en form tilpasset den enkeltes behov. Et utvalg av interessenter basert på roller kan innbefatte disse:

  • Jurister bør kjenne til rammeverket og hva en samhandlingssjekk innebærer
  • Forretningsarkitekter, linjeledere bør kjenne til hva det innebærer å dokumentere virksomhetsprosesser, og brukerreiser i et samhandlingsperspektiv.
  • Informasjonsarkitekter og informasjonsforvaltere bør bidra på informasjonsrelaterte områder.
  • IT-arkitekter og løsningsdesignere bør kjenne til rammeverket gjennom krav, retningslinjer, designmønstre for teknisk samhandling.
  • Virksomhetsarkitekter bør sikre konsistens på tvers av løsnings og referansearkitekturer, arkitekturdomener m.m.
  • Strategiske ledere bidrar til at strategisk føringer blir forstått og tatt hensyn til.

Områder for samhandling

Norsk arkitekturrammeverk for samhandling har fem områder som er dynamiske for samhandlingsevnen (ref EIF).

Juridisk samhandling

Juridisk samhandling skal sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle. For at organisasjoner på tvers i forvaltningen kan utvikle og bruke like tjenester og funksjonalitet så må det rettslige grunnlaget for samhandling mellom aktørene være på plass

Organisatorisk samhandling

Organisatorisk samhandling handler om å organisere arkitekturarbeid for å oppnå felles mål. Det omhandler hvordan organisasjonen styres og samhandler i praksis. Hvilke styrings- og budsjettmodeller virksomheten følger, samhandlingsmodeller og avtaler virksomheten har med andre forvaltningsorganer knyttet til felles forvaltning er også sentrale elementer som har betydning for det organisatoriske samhandlingsområdet

Semantisk samhandling

Semantisk samhandling sikrer at formål og mening med informasjon er bevart og forstått gjennom en utveksling. Dette innebærer felles begrepsdefinisjoner. Det er ønskelig å bruke samme terminologi og mening/semantikk for innhold av data/informasjon som utveksles.
Semantisk samhandling omfatter meningen til dataelementer, relasjonen mellom dem og formatet informasjonen utveksles på.

Teknisk samhandling

Teknisk samhandling sikrer at ulike systemer kan «snakke sammen». Dette krever teknisk standardisering, noe som i dag blant annet blir understøttet av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Område dekker forhold knyttet til applikasjon, data, teknologi og sikkerhet.

Styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester

Styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester dekker samtlige av de andre samhandlingsområdene. Med styring og forvaltning mener vi her oppfølging av rammeverk, organisatoriske strukturer, roller og ansvar, retningslinjer, avtaler og annet som bidrar til samhandling på nasjonalt nivå.

Felles offentlige kataloger, som Felles datakatalog og API-katalog, og andre integrerte tjenester til forvaltningen er også illustrert i dette samhandlingsområdet. I tillegg er informasjonssikkerhet og personvern en viktig forutsetning for å opprettholde tillitt til innbyggerne, næringslivet og resten av forvaltningen.

Nasjonale offentlige tjenester er et resultat av felles arbeid fra den som etablerer tjenesten, og de som benytter den. Det må derfor opprettes styringsrutiner knyttet til kvalitet, pålitelighet, langsiktighet og endringsdyktighet. Viktige overordnede forhold knyttet til styring og forvaltning av samhandlingsarkitektur er:

Politisk forankring

  • Bistand fra politisk hold er nødvendig for å skape endringsvilje for samhandling mellom nasjonale aktører. Effektivt samarbeid krever at alle interessenter deler visjonen knyttet til samhandling, og er enige om de konkrete resultatene arbeidet skal resultere i. Samhandling i offentlig sektor forutsetter at det gis tilstrekkelig prioritet til arbeidet fra politisk hold og at nok ressurser frigis til de ulike initiativene.

Tilstrekkelig kompetanse

  • Manglende intern kompetanse kan være et hinder for arbeidet med samhandlingsløsninger. Arbeid med å utvikle egen kapabilitet innen området bør være del av hver sektor sin plan for kompetanseutvikling. Dette gjelder alle de ulike samhandlingsområdene (juridisk-, organisatorisk-, semantisk- og teknisk samhandling).

Bærekraftige komponenter

  • Det må være forutsigbart bruk av samhandlingskomponenter. For den enkelte komponentbruker er det viktig at komponenten er tilgjengelig for løsninger på lang sikt. Det må derfor inngås samhandlingsavtaler som regulerer dette.

Samhandlingsavtaler

  • Offentlige etater som er involvert i bruk og/eller tilgjengeliggjøring av tjenester bør inngå formelle samhandlingsavtaler. På semantisk og teknisk nivå bør avtalene inneholde standarder og spesifikasjoner. På juridisk nivå bør det å inngå avtaler være obligatorisk. Samhandlingsavtaler gjelder spesielt i forhold til drift og forvalting (eks: Service Level Agreements, eskaleringsrutiner, support rutiner).
Illustrasjon av konseptuell modell for samhandlingsevne
 

Figur 2 Konseptuell modell for Norsk arkitekturrammeverk for samhandling (ref. EIF)

Inndelingen i den konseptuelle modellen for arkitekturrammeverket (figur 2) viser fem områder spesielt relevante fra et samhandlingsperspektiv (ref. EIF). Den venstre delen av modellen viser samhandlingsområdene, og det tverrgående laget "styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester" utvider seg til høyre i modellen. Det er et eksempel på hvordan en samhandlingsløsning kan se ut. Arkitekturprinsippene for samhandling er en viktig forutsetning for bruk av rammeverket illustrert i den nederste linjen.

Illustrasjon av hovedelementer i en samhandlingsløsning fra EIF
 

Figur 3 Hovedelementer i en samhandlingsløsning (ref. EIF)

Samhandlingsløsning

En samhandlingsløsning illustreres i figuren til høyre. Dette er utklipp av den høyre delen i den konseptuelle modellen for norsk arkitekturrammeverk for samhandling. En slik samhandlingsmodell legger vekt at offentlige tjenester bør gjenbruke informasjon og tjenester som allerede eksisterer.

Forklaring til en samhandlingsløsning (jf. figur 3):

  • Brukere er konsumenter av integrerte tjenester. Brukere kan være innbyggere, virksomheter eller andre offentlige etater.
  • Kanaluavhengige tjenester tilbys brukere. Dette er sammensatte tjenester fra ulike virksomheter.
  • Koordineringsfunksjonen sikrer at riktige underliggende tjenester blir tatt i bruk og tilbys i integrerte tjenester.
  • Interne informasjonskilder og tjenester oppstår som et resultat av aktiviteter i egen offentlig virksomhet. Disse kan deles med andre offentlige virksomheter. Delingen skjer via koordineringsfunksjonen.
  • Eksterne informasjonskilder og tjenester oppstår som resultat av aktiviteter i andre offentlige virksomheter. Disse kan deles med andre offentlige virksomheter. Delingen skjer via koordineringsfunksjonen.
  • Kataloger er ressurser som f.eks. tjenestekatalog, datakatalog, applikasjoner og datamodeller. Disse er til hjelp når løsninger som kan deles og gjenbrukes skal identifiseres.
  • Informasjonssikkerhet kan legge begrensninger på deling av data og tjenester.

Flere arkitekturrammeverk for samhandling

Det eksisterer flere arkitekturrammeverk. Eksempler på slike er The Open Group Architecture Framework (TOGAF) som er et generelt rammeverk for virksomhetsarkitektur, samt EIF (European Interoperability Framework) som skal fremme samhandling mellom medlemsstater i EU og det enkelte land. Figuren nedenfor viser denne sammenhengen.

Illustrasjon av sammenhengen mellom Norsk arkitekturrammeverk for samhandling, EIF, andre lands arkitekturrammeverk og sektorspesifikke arkitekturrammeverk
 

Figur 4 Sammenhengen mellom Norsk arkitekturrammeverk for samhandling, EIF, andre lands arkitekturrammeverk og sektorspesifikke arkitekturrammeverk (ref. EIF)

Norsk arkitekturrammeverk for samhandling er utformet slik at det skal bidra til gode samhandlingsløsninger i norsk offentlig forvaltning.

Arkitekturrammeverket for samhandling beskriver hvordan virksomheter kan arbeide bedre sammen slik at best mulige tjenester blir gjort tilgjengelig. I tillegg inneholder rammeverket en lagringsstruktur for et arkitekturbibliotek slik at arkitekturbeskrivelser kan gjenbrukes på en effektiv måte. Arkitekturbeskrivelser utarbeides i takt med framdriften i arkitekturarbeidet og gjennom dokumentasjon av god praksis i samhandlingsprosjekter.

Det offentlige må samarbeide med andre deler av offentlig forvaltning for å tilby gode tjenester.

Digitale tjenester skal oppleves som sammenhengende og kunne knytte sammen underliggende tjenester fra ulike sektorer. Dette forutsetter en samhandlingsarkitektur. Et arkitekturrammeverk for samhandling skaper et fundament for å lage slik arkitektur.

Arkitekturprinsipper for samhandling

Arkitekturprinsippene for samhandling danner grunnlaget for bruken av arkitekturrammeverket for samhandling. Prinsippene vil således være en integrert del av dette rammeverket. Å følge arkitekturprinsippene vil være inngangen til bruk av hele arkitekturrammeverket, og de er knyttet til arkitekturutfordringer som gjelder digital samhandling i offentlig sektor. De er derimot ikke uttømmende i forhold til andre deler av arkitekturen. Her kan det det være behov for prinsipper som adresserer andre deler av arkitekturen.

Arkitekturprinsippenes målgruppe

Det er en lederoppgave å legge til rette for at samhandlingspotensialet utnyttes både i egen virksomhet og virksomhetene i mellom. Prinsippene vil være et godt grunnlag for styring og arkitekturbeslutninger.

Målgruppene for arkitekturprinsippene for samhandling er de samme som for rammeverket forøvrig. De som i første rekke må forholde seg til prinsippene er arkitekter som arbeider med løsninger hvor samhandling inngår. De må sørge for at prinsippene er kjent i virksomhetene på alle relevante nivåer.

Arkitektene skal sørge for at arkitekturprisnippene benyttes aktivt til å ta i bruk resten av arkitekturrammeverket for samhandling slik at virksomhetenes arbeidsprosesser og datautveksling forbedres og effektiviseres.

Prosjektledere og fagansvarlige som eier eller forvalter digitale tjenester, eller som skal utvikle tjenester der samhandling står sentralt, vil også ha nytte av arkitekturprinsippene og resten av rammeverket.

Ni arkitekturprinsipper for digital samhandling

  1. Arkitektur skal styres på rett nivå etter felles rammer
  2. Arkitekturen skal fremme sammenheng, innovasjon og effektivitet
  3. Arkitektur og lovgivning skal understøtte hverandre
  4. Sørg for tillit til forvaltningen gjennom å ivareta personvern og informasjonssikkerhet.
  5. Prosesser skal optimaliseres på tvers med utgangspunkt i brukerens behov
  6. Data skal deles og gjenbrukes
  7. Digitale løsninger skal samhandle effektivt
  8. Digitale tjenester skal leveres med tilstrekkelig pålitelighet og systemytelse
  9. Data skal kunne gjøres tilgjengelig i et langtidsperspektiv

Arkitekturprinsippene for samhandling er presisert med forklaringer og konsekvenser, og har underliggende krav og anbefalinger. Med konsekvens mener vi resultatet av at prinsippet følges. Prinsippene peker ut retning for å oppnå bedre digital samhandling i norsk offentlig sektor. Velger en virksomhet å etterleve prinsippene, er kravene ment som minimumskrav som må følges for å få dette til. Anbefalingene er en beste praksis for tiltak som ytterligere bidrar til å etterleve prinsippene.

Prinsippene er inspirert av prinsipper fra EU (European Interoperability Framework (EIF), som er en del av ISA²-programmet, og Digitaliseringstyrelsens arbeid med felles offentlig arkitektur i Danmark.

Arkitekturprinsipper og hovedprioriteringer i Digital agenda

Arkitekturprinsippene er et viktig bidrag i å gjøre de riktige løsningsvalgene når man skal forenkle, forbedre og effektivisere samhandlingen i offentlig sektor. Forvaltningen vil da fremstå mer helhetlig overfor innbyggere og næringsliv. Sluttbrukeren skal være i fokus ved utvikling eller modernisering av digitale tjenester. Arkitekturprinsippene for samhandling er primært til for å hjelpe virksomhetene til å lage arkitektur som understøtter de politiske målene om effektive tverrgående tjenester i forvaltningen.

Hovedprioriteringene i Digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)) anses som relevante målsetninger for arkitekturprinsippene for samhandling. Disse prioriteringene er med på å beskrive samhandlingsutfordringer i offentlig sektor som prinsippene skal bidra til å løse. De fem hovedprioriteringene i Digital agenda støttes av arkitekturprinsippene som vist:

  • Brukeren i sentrum støttes ved at brukernes interesse er det primære i flere av prinsippene både når det gjelder arkitekturbeslutninger og utforming av arbeidsprosesser.

    • Arkitekturprinsipp som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 5.

  • IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet ved at prinsippene styrker samhandling og tilgang på data og funksjonalitet på tvers av sektorer og virksomheter. Dermed legges grunnlag for nye og mer effektive arbeidsprosesser og bedre tjenester til brukerne.

    • Arkitekturprinsipper som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 2, 6 og 8.

  • Styrket digital kompetanse og deltakelse oppnås ved at samhandlingsprinsippene legger grunnlag for bedre deling av data og oppnåelse av mål som «kun én gang» og «digitalt førstevalg». Dette motiverer innbyggerne til å styrke sin digitale kompetanse og bruke den mer aktivt i sin dialog med forvaltningen.

    • Arkitekturprinsipp som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 9.

  • Effektiv digitalisering av offentlig sektor styrkes gjennom prinsipper for optimalisering av arbeidsprosesser og deling av data.

    • Arkitekturprinsipper som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 1, 3 og 7.

  • Godt personvern og god informasjonssikkerhet dekkes av eget samhandlingsprinsipp.

    • Arkitekturprinsipp som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 4.

Arkitekturprinsipper og samhandlingsområder

Digital samhandling er ikke bare et spørsmål om semantikk og teknologi. Lovgivning, organisatoriske føringer setter også rammebetingelser for hvordan samhandling kan skje. Norsk arkitekturrammverk for samhandling med tilhørende prinsipper adresserer derfor alle områdene juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk samhandlingsevne representert med de forskjellige samhandlingslagene. For at lagene skal fungere sammen og sikre at samhandlingsløsninger bygges i forhold til rammebetingelser på alle områder er det innført en tverrgående styringsfunksjon, Styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester.

Oversikt over hvilke(t) samhandlingslag som adresserer arkitekturprinsippene

Tabellen ovenfor gir en oversikt over hvilke(t) samhandlingslag i arkitekturrammeverket arkitekturprinsippene adresserer. Noen er relevante for kun ett lag mens andre understøtter flere lag.

Styre og forvalte samhandlingsarkitektur

Utvikling av samhandlingsarkitektur krever at arbeidet styres i riktig retning, og at resultatet forvaltes over tid. Figur 2 (konseptuell modell for Norsk arkitekturrammeverk for samhandling) over illustrerer hvordan arkitekturarbeid innen ulike samhandlingsområder styres slik at integrerte offentlige tjenester utvikles og senere underlegges et forvaltningsregime. Klare samhandlingsprinsipper bidrar til en tydelig retning for arbeidet.

Styring

En arena med formål å fremme samhandlingsarkitektur i det offentlige vil bli lagd. Arbeidet innebærer å veilede i forhold til samhandlingsarkitektur og for å oppdatere og videreutvikle Norsk arkitekturrammeverk for samhandling og Samhandlingsbiblioteket.

Forvaltning

Innhold i Samhandlingsbiblioteket vil være under kontinuerlig utvikling. Selve innholdet i arkitekturlandskapet utarbeides i stor grad av de parter som har primærinteresse av arkitekturarbeidet. Gjerne som del av å utvikle egne tjenester. Eksempler på slike parter kan være et prosjekt, et Skate-tiltak eller Difi.

Avgrensninger for rammeverket

Arkitekturammeverket for samhandling er ikke en komplett «lærebok» i hvordan man skal arbeide med samhandlingsarkitektur. Det er snarere en introduksjon til viktige tema relatert til samhandling. I tillegg refereres det til andre rammeverk der temaer kan være beskrevet i mer detalj.

 

Publisert: 16. mar 2018, Sist endret: 20. aug 2018

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*