Bruk av arkitekturrammeverket for samhandling

Hvordan Norsk arkitekturrammeverk for samhandling skal brukes er spesifisert på denne siden. Dette er nyttig for virksomhetsarkitekter i offentlig sektor.

Samhandlingsområder

Det er flere områder som påvirker samhandling. I tillegg til tekniske vurderinger (teknisk samhandling), så må det legges til rette for samhandling når det gjelder begrepsforståelse (semantisk samhandling), organisering av arkitekturarbeid ved kartlegging av virksomhetsprosesser og informasjonsbehov (organisatorisk samhandling) og tilpasning av lovgivning (juridisk samhandling). Samhandlingsområdene må arbeides med både fra et teknisk- og forretningsperspektiv.

Ved å ta utgangspunkt i samhandlingsområdende vil man kunne identifisere forbedringstiltak. Enkelte momenter knyttet til bruk av rammeverket løftes frem nedenfor.

  • Juridisk samhandling: For å fremme juridisk samhandling bør det gjennomføres en samhandlingssjekk. Dette innebærer en gjennomgang av eksisterende lovgivning for å oppdage samhandlingshindre. Deretter settes tiltak i gang for å løse utfordringene.
  • Organisatorisk samhandling: Arbeidet med organisatorisk samhandling er i stor grad rettet mot dokumentasjon av virksomhetsprosesser og identifisering av relevant informasjonsutveksling på tvers av virksomheter.
    Virksomhetsprosesser dokumenteres på avtalt måte og ved bruk av felles rammeverk og modelleringsteknikker. Denne type kartlegging inkluderer kartlegging av aktører og aktiviteter som inngår i prosessene, så vel som informasjon som utveksles mellom samhandlingspartene (se kapittel om modelleringsspråk under).
    Arbeidet innebærer å dokumentere gjensidige forpliktelser knyttet til samhandling og å formalisere gjensidige avhengigheter knyttet til tjenester i form av intensjonsavtaler og SLA'er.
  • Semantisk samhandling: Arbeidet med semantisk samhandling innebærer å etablere en strategi for informasjonshåndtering. Innhold knyttet til håndtering av metadata, masterdata og referansedata bør prioriteres da disse er viktige for samhandling.
    Forskjellig bruk av terminologi, kultur og lover gjør det utfordrende å oppnå semantisk samhandling. Imidlertid er semantisk samhandling en forutsetning for å oppnå sømløs utveksling av informasjon og fri utveksling av data.
  • Teknisk samhandling: I arbeidet med teknisk samhandling utarbeides spesifikasjoner for grensesnitt, kommunikasjonstjenester, dataintegrasjon, datapresentasjon og sikre kommunikasjonsprotokoller og annen informasjonssikkerhet.
    Mulige utfordringer til teknisk samhandling kan være knyttet til historiske applikasjoner og informasjonssystemer som ble bygget for å løse domenespesifikke og lokale problemer. I slike tilfeller kan IKT-løsninger være ressurskrevende å videreutvikle i et samhandlingsperspektiv.
Eksempel på bruk av arkitekturrammeverket
 

Illustrasjon av eksempler på bruk av Norsk arkitekturrammeverk for samhandling

Se Norsk arkitekturrammeverk for samhandling ved å følge denne lenken.

Arkitekturprosesser

Samhandlingsarkitektur utarbeides gjennom ulike arbeidsprosesser. Eksempler på slike er arkitekturarbeid i linjen, program/prosjekt og tjenesteutvikling.

  • Arkitekturarbeid i linjen
    Den overordnede arkitekturen knyttet til samhandlingsområdene må defineres i linjen til virksomheten. Overordnet mål og visjon utarbeides, og et tilpasset rammeverk beskriver angrepsmåte. Videre beskrives de midler man har til rådighet for å nå målene, i tillegg til hvordan man skal bruke disse for å styre arkitekturen. Det sentrale er å sikre utvikling av konsistente og passende løsninger som underbygger samhandling.
  • Program/prosjekt
    Løsninger som er utformet til et detaljnivå muliggjør implementering i et program eller prosjekt. Dette skal gjøres med utgangspunkt i de overordnede samhandlingsmålene. Dette for å unngå isolert systemfokus knyttet til ett prosjekt. Prosjektet skal arbeide innenfor rammene definert i det overordnede samhandlingsarbeidet og ta utgangspunkt i referansearkitektur og standarder.
  • Tjenesteutvikling
    Rammeverket for tverrsektoriell tjenesteutvikling er et hjelpemiddel for å arbeide fram tjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Dette gjøres ved beskrivelse av brukerreisen for innbyggere og næringsliv. Gjennom brukerreisen får offentlige aktører et helhetlig perspektiv på brukernes behov og avdekker sammenhenger på tvers. De offentlige aktørene må så vurdere egen oppgaveløsning i lys av disse brukerbehovene.

Rammeverkene for tverrsektoriell tjenesteutvikling og Norsk arkitekturrammeverk for samhandling må sees i sammenheng slik at relevant arkitektur fanges opp og blir beskrevet.

Uavhengig av prosess eller metode som benyttes i arkitekturarbeidet, skal rammeverket kunne være et nyttig verktøy for å gi økt samhandlingsevne.

TOGAF og samhandling

The Open Group Architecture Framework (TOGAF) har en egen Architecture Development Method (ADM), kjent som TOGAF-ADM. Det kan brukes som metode for å beskrive løsnings- og referansearkitektur med utgangspunkt i de fem samhandlingsområdene. Rammeverket viser til European Interoperability Reference Architecture (EIRA) som et hjelpemiddel til å strukturere og beskrive arkitekturlandskap med fokus på samhandling (se avsnitt om Modellere samhandlingsarkitektur).

Illustrasjon av hvordan TOGAF-ADM kan brukes som arbeidsprosess når samhandlingsarkitektur modelleres med utgangspunkt i samhandlingsområdene og EIRA.
 

Illustrasjon over bruk av TOGAF-ADM som arbeidsprosess

Figuren ovenfor illustrerer hvordan TOGAF-ADM kan brukes som arbeidsprosess når samhandlingsarkitektur modelleres med utgangspunkt i samhandlingsområdene og EIRA. Nedenfor er oversikter over hvilke områder i TOGAF-ADM (The Open Group Architecture Framework (TOGAF) Architecture Development Method (ADM)) som i hovedsak er i bruk i de ulike samhandlingsområdene Merk at det følgende er en indikasjon på hvilke faser i ADM som er spesielt i bruk for et samhandlingsområde. Andre ADM-faser kan også være aktuelle i mindre grad.

Illustrasjon over hvilke faser som er spesielt i bruk for et samhandlingsområde
 

TOGAF-ADM og juridisk samhandling

TOGAF-ADM og juridisk samhandling

Det er viktig i et utviklingsløp å vurdere de juridiske aspektene så tidlig som mulig.

Relatert til TOGAF: Det juridiske perspektivet bør vurderes og ev. jobbes med i fase A og B. Lover og eierskap til informasjonselementer vurderes spesielt i fase C.

Ved endringer av lov vil dette komme inn allerede i Preliminære fase.

Illustrasjon på hvilke faser som er spesielt i bruk for samhandlingsområdet
 

TOGAF-ADM og organisatorisk samhandling

TOGAF-ADM og organisatorisk samhandling

Organisatorisk samarbeid bør foregå gjennom hele utviklings- og forvaltningsløpet.

Relatert til TOGAF: Planleggingen av organisatorisk samarbeid bør skje i fase A og B.

Illustrasjon over hvilke faser i ADM som er spesielt i bruk for samhandlingsområdet
 

TOGAF-ADM og semantisk samhandling

TOGAF-ADM og semantisk samhandling

I et samarbeidsperspektiv er hvem som eier og forvalter informasjonen og hvordan informasjon skal deles viktig/vesentlig.

Relatert til TOGAF: Føringer fra fase B blir operasjonalisert i samhandlingsmodellene i fase C.

Illustrasjon over hvilke faser i ADM som er spesielt i bruk for samhandlingsområdet
 

TOGAF-ADM og teknisk samhandling

TOGAF-ADM og teknisk samhandling

Et vesentlig hinder for samhandling er manglende interoperabilitet mellom eldre Legacy-systemer. Bruk av åpne standarder beskrevet via formelle tekniske spesifikasjoner vil bidra til samhandling.

Relatert til TOGAF: I fase C lages arkitektur for hvordan de digitale prosessene skal samhandle. Arkitekturen for den tekniske løsningen beskrives i stor grad i fase D.

Krav

Endring av arkitektur skjer på bakgrunn av krav, og her spesielt samhandlingskrav.

Krav skal være SMART (Specific, Measurable, Actionable, Realistic, and Traceable). Krav bør brytes ned fra overordnede til mer detaljerte krav slik at de framstår som konkrete og entydige. I tillegg til selve kravbeskrivelsen bør det inngå informasjon om begrensninger, forutsetninger og avhengigheter.

Krav til samhandling beskrives innenfor samhandlingsområdene. I tillegg er det nyttig å se slike krav opp mot de fire arkitekturlagene i en virksomhetsarkitektur (forretning/prosess, informasjon, applikasjon, teknologi/sikkerhet/infrastruktur).

Krav til arkitektur skiller seg fra funksjonelle krav (krav til funksjoner løsningen skal utføre) ved at de omhandler krav til hvordan arkitekturen kan understøtte den totale opplevelsen av løsningen (ofte omtalt som kvalitetskrav eller ikke-funksjonelle krav).

Arkitekturrammeverkets produkter

Gjennom arkitekturarbeid bør dokumentasjon utarbeides innen disse åtte arkitekturområdene:

  1. Overordnet metode- og innholdsbeskrivelse av samhandlingsarkitektur
  2. Arkitekturlandskap
  3. Referansebibliotek
  4. Standarder
  5. Styring og oppfølging
  6. Gjennomføringsevne og kompetanse (kapabiliteter)
  7. Løsningsbibliotek
  8. Kravbibliotek

For ytterligere inspirasjon se TOGAF sin beskrivelse av Architecture Repository.

Modellere samhandlingsarkitektur

Modellering av samhandlingsarkitektur kan skje på mange måter avhengig av ambisjonsnivå i virksomheten samt kompetansenivå hos arkitekter. Som hjelp har Europakommisjonen utarbeidet EIRA (European Interoperability Reference Architecture), gjennom ISA²-programmet, som også har jobbet frem EIF. EIRA kan brukes som referansemodell for samhandlingsarkitektur. Modellen beskriver en struktur på generiske arkitekturkomponenter, og er ment som et hjelpemiddel til å strukturere og beskrive arkitekturlandskap, referansearkitekturer og standarder, i tillegg til å identifisere viktige begreper, definere samhandlingsprinsipper og etablere styring av samhandlingsarkitekturer.

European Interoperability Reference Architecture (EIRA)

Modellen er bygget opp i flere nivåer og tar utgangspunkt i samhandlingsområdene i EIF (juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk). Det tekniske nivået er delt opp i teknisk applikasjon og teknisk infrastruktur. På hvert nivå beskrives de generiske arkitekturkomponentene som kan inngå i en samhandlingsarkitektur. Archimate (ArchiMate - architecture modeling language) brukes som modelleringsspråk.

Illustrasjon av EIRA (European Interoperability Reference Architecture)
 

Figuren viser EIRA, en referansearkitektur, som beskriver arkitekturkomponenter og deres sammenhenger

Målsetningen med EIRA er listet opp under.

  • Gi raskere utarbeidelse av design som støtter samhandling.
  • Forenkle analysen av eksisterende arkitektur på tvers av domener
  • Forenkle gjenbruk av tjenester og arkitektur
  • Lette kommunikasjonen knyttet til arkitektur ved bruk av felles definisjoner på arkitekturkomponenter
  • Bidra til felles terminologi med utgangspunkt i EIF
  • Øke bevisstheten knyttet til EIF sine prinsipper og anbefalinger
  • Lette oversikt og gjenbruk av samhandlingskomponenter ved at beskrivelse av eksisterende arkitektur gjøres på en konsistent måte.

Nærmere beskrivelse av EIRA finner du her: https://ec.europa.eu/isa2/solutions/eira_en.

Modelleringsspråk

Samhandling setter krav til at vi kommuniserer på en måte som gjør at vi forstår hverandre og kan gjenbruke arkitekturelementer. Viktige hjelpemidler er felles begrepsapparat, felles beskrivelse av informasjonselementer og felles modelleringsspråk knyttet til arkitektur.

Det er anbefalt at arkitekturkomponenter som er viktige for samhandling, blir gjort tilgjengelig via et samhandlingsbibliotek, og at man benytter Archimate og BPMN som felles modelleringsspråk (notasjon).

  • Archimate (ArchiMate - architecture modeling language) er en de-facto standard for beskrivelse av arkitektur og representerer en visuell måte å beskrive arkitekturobjekter med relasjoner i form av modeller. Språket og modellene kan brukes for å kommunisere, designe og vurdere arkitektur.
  • BPMN (Business Process and Modelling Notation) brukes for prosessbeskrivelser.

Oppbevare arkitekturbeskrivelser

Arkitekturbeskrivelser vil bli samlet og beskrevet i et arkitekturbibliotek for samhandling. Dette samhandlingsbiblioteket er foreløpig ikke etablert.

Over tid vil det bli utarbeidet et stort volum med arkitekturbeskrivelser. Det er en fordel at disse samles i en struktur som gjør beskrivelsene lette å finne tilbake til. Samtidig er det ønskelig at arkitektur beskrives på en enhetlig måte som fremmer gjenbruk.

Biblioteket erstatter ikke den enkelte virksomhets samling av arkitekturbeskrivelser. Biblioteket er et supplement ved at forhold utenfor ansvarsområdet til én bestemt organisasjon er i fokus. Dette er spesielt viktig fra et samhandlingsperspektiv der borgere og ulike organisasjoner knyttet til offentlig og privat virksomhet skal utvikle løsninger sammen.

Samhandlingsbiblioteket er strukturert i tre bibliotekområder: Arkitekturbibliotek, Løsningsbibliotek og Kravbibliotek.

Om arkitekturbiblioteket

I virksomhetenes arkitekturbibliotek oppbevares en samling av arkitekturer og prosesser knyttet til arkitekturlandskapet.

Overordnet metode og innhold for samhandlingsarkitektur

Difi sitt tilpassede arkitekturrammeverk for samhandling består av:

  • Arkitekturrammeverk for samhandling
  • Samhandlingsbibliotek

Arkitekturlandskap

Her oppbevares dokumentasjon av arkitekturlandskapet. Arkitekturlandskapet representerer en helhet sammensatt av flere arkitekturbeskrivelser. Dokumentasjonen kan struktureres ut fra ulike views, og viser arkitekturen på et gitt tidspunkt.

  • Strategisk arkitektur
  • Segmentarkitektur
  • Kapabilitetsarkitektur

Referansebibliotek

Her oppbevares referansemateriale som bør brukes ved utvikling av samhandlingsarkitektur.

  • Referanser
  • Maler
  • Begreper
  • Rammeverk

Standarder

Her oppbevares beskrivelser knyttet til arkitektur som virksomheten skal etterleve.

  • Virksomhet
  • Data- og informasjonsstandarder
  • Applikasjonsstandarder
  • Teknologistandarder

Styring og oppfølging

Her oppbevares dokumentasjon om oppfølgingsaktiviteter samt underlag egnet til synliggjøring og gjennomføring av samhandlingsaktiviteter.

Styringslogg

  • Beslutninger
  • Samsvarsvurdering
  • Gjennomføringsvurdering

Planer og oppfølging

  • Kalender
  • Prosjektportefølje

Vurderingskriterier/-artefakter for arkitektur

  • Ytelsesmåling
  • Interessenter
  • Drivere
  • Analyser
  • Effektmål
  • Begrensninger
  • Prinsipper

Gjennomføringsevne og kompetanse

Beskriver strukturer, prosesser og planer for gjennomføring av aktiviteter nødvendige for å styre arkitekturarbeidet.

  • Arkitekturmandat
  • Kompetansebibliotek
  • Ressurser
  • Organisering
  • Gjennomføringsplaner

Om løsningsbiblioteket

I løsningsbiblioteket oppbevares dokumentasjon knyttet til Løsningsbyggeklosser (kandidater til å bli implementert i virksomheten).

  • Løsningsbyggeklosser

Om kravbiblioteket

I kravbiblioteket oppbevares krav knyttet til arkitektur.

  • Strategiske krav
  • Segmentkrav
  • Kapabilitetskrav

Beskrivelse av samhandlingsbiblioteket

I virksomhetenes arkitekturbibliotek oppbevares en samling av arkitekturer og prosesser knyttet til arkitekturlandskapet. Arkitekturbeskrivelser vil bli samlet og beskrevet i et arkitekturbibliotek for samhandling. Dette samhandlingsbiblioteket er foreløpig ikke etablert. Det er en fordel at arkitekturbeskrivelsene samles i en struktur som gjør beskrivelsene lette å finne tilbake til. Samtidig er det ønskelig at arkitektur beskrives på en enhetlig måte som fremmer gjenbruk.

Samhandlingsbiblioteket består av tre deler; arkitekturbibliotek, løsningsbibliotek og kravbibliotek. Samhandlingsbiblioteket inneholder dokumentasjon og beskrivelser, arkitekturartefakter, relevant for samhandling i det offentlige. Artefaktene kan deles inn i to hovedgrupper:

  • Dokumenter relevant for gjennomføring av arkitekturarbeidet.
  • Beskrivelse av arkitekturer i form av modeller, figurer, maler osv.

Arkitekturbiblioteket erstatter ikke den enkelte virksomhets samling av arkitekturbeskrivelser. Biblioteket er et supplement ved at forhold utenfor ansvarsområdet til én bestemt organisasjon er i fokus. Dette er spesielt viktig fra et samhandlingsperspektiv der innbyggere og ulike organisasjoner knyttet til offentlig og privat virksomhet skal utvikle løsninger sammen. Biblioteket kan brukes som modell for å bygge opp et bibliotek for å systematisere virksomhetenes egne arkitekturbeskrivelser.

Brukergruppe

Samhandlingsbiblioteket er primært et verktøy for de som arbeider i fagfeltet arkitektur, oppgaver og roller knyttet til utvikling og bruk av arkitektur. Innholdet kan tas i bruk av andre ved at beskrivelsene i biblioteket tilpasses ulike brukergrupper (tilpassede views).

Bruk av samhandlingsbiblioteket

Innholdet i arkitekturbiblioteket utvikles over tid. Dette kan skje i linjen eller via prosjekt. Ofte vil arkitektur utvikles i linjen der prinsipper, standarder, overordnede krav og styring danner grunnlag for kommende arkitekturarbeid. Prosjekt vil, ved utvikling av egen arkitektur, kunne gjenbruke allerede beskrevet arkitektur. I tillegg vil prosjekter kunne utvikle ny arkitektur som kan gjenbrukes av andre.

En illustrasjon av samhandlingsbiblioteket er nedenfor, med beskrivelser av innholdselementene under figuren.

Illustrasjon av samhandlingsbiblioteket
 

Illustrasjon av samhandlingsbiblioteket

Om arkitekturbibliotek

Arkitekturbiblioteket er en samling av arkitekturbeskrivelser. Disse er strukturert slik at man kan skille mellom ulike typer beskrivelser på ulike abstraksjonsnivåer og eksempelvis være strukturert som målarkitektur, nåsituasjon og endringsarkitektur.
Biblioteket knytter sammen arkitekturkomponenter fra ulike områder gjennom å etablere relasjoner mellom ulike bibliotek. Dette bidrar til å gi en forståelse for hvordan arkitekturprosesser henger sammen.

Om overordnet metode og innhold for samhandlingsarkitektur

Her beskrives arkitekturrammeverket for samhandling i offentlig sektor. Arkiteturrammeverket skal hjelpe det offentlige, men også private, å utarbeide gode samhandlingstjenester. Rammeverket inneholder også et samhandlingsbibliotek som er en lagringsstruktur for arkitekturbeskrivelser slik at de enklere kan gjenbrukes og styres. Arkitekturbeskrivelser utarbeides i takt med framdriften i arkitekturarbeidet.

  • Aritekturrammeverk for samhandling: Beskriver rammeverket for samhandling.
  • Samhandlingsbibliotek: Er en struktur for arkitekturbeskrivelser samt et sted å lagre beskrivelsene slik at ulike interessenter kan gjenfinne og bruke disse.

Om arkitekturlandskap

Her oppbevares dokumentasjon av Arkitekturlandskapet. Dokumentasjonen kan struktureres ut fra ulike views og viser arkitekturen på et gitt tidspunkt.

Arkitekturlandskapet kan være kilde til «beste praksis» som inkluderes i framtidig referansearkitekturer og standarder. Arkitekturlandskapet bør styres og forvaltes gjennom ulike oppfølgingsrutiner for å sikre samsvar mellom ønsket arkitektur og faktisk arkitektur.
Arkitekturlandskapet danner grunnlaget for framtidig arkitektur og er et resultat av visjon, mål, prinsipper og krav.

Arkitekturlandskapet vil over tid inneholde artefakter som kan brukes av virksomheten ​ved utvikling av ny arkitektur. For enklere håndtering deles arkitekturlandskapet opp i tre deler:

  • Strategisk arkitektur: Beskriver virksomhetens overordnede arkitektur på en helhetlig og langsiktig måte. Den strategiske arkitekturen angir retning samtidig som den bidrar til ledelsens arbeid med organisering, planlegging og operasjonalisering av arkitekturarbeidet.

  • Segmentarkitektur: Beskriver mer detaljert arkitektur på ulike områder i virksomheten. Disse tillater tilpasning til mer detaljerte endringsaktiviteter på portefølje- og/eller prosjektnivå.

  • Kapabilitetsarkitektur: Beskriver detaljert hvilken arkitekturtilnærming en virksomhet kan ha for å realisere en løsning på en utfordring. Kapabilitetsarkitekturen beskrives ut fra et forretningsperspektiv.

Om referansebibliotek

Her oppbevares referansemateriale som bør brukes ved utvikling av samhandlingsarkitektur.
Referansebiblioteket kan inneholde eksempler på implementering av standarder, bygge på «beste praksis» eller være tilpasninger av eksternt referansemateriale.

Et referansebibliotek bidrar til å:

  • Utvikle standarder basert på eksterne referansemodeller eks. EIRA.
  • Forenkle kommunikasjon ved bruk av et felles «språk».
  • Gjennbruke arkitekturkomponenter som har vist seg å holde mål over tid.

Referansearkitekturer

  • Arkitekturrammeverkets løsningsmaler f.eks. EIRA.

Maler

  • Eksempel kan være TOGAFs maler for artefakter.

Begreper

  • For å sikre god kommunikasjon i arkitekturarbeidet er det nyttig å beskrive begreper og fagtermer som benyttes. Begrepene kan samles i en begrepskatalog.

Rammeverk

  • Rammeverk eksisterer på flere områder og kan være til hjelp for beskrivelse av samhandlingsarkitektur.

Om standarder

Her oppbevares beskrivelser knyttet til arkitektur som virksomheten skal etterleve. Dette kan være nasjonale, europeiske eller internasjonale lover, forskrifter eller standarder for de forskjellige fagområdene.

Katalogen for standarder skal gjøre det enkelt å få oversikt over krav f.eks. ved prosjektplanlegging. Det bør beskrives i hvilken fase i livsløpet hver enkelt standard er i. Eksempler kan være: mulige standarder, aktive standarder, utgående standarder eller ikke lenger gjeldende standarder.

Standarder kan klassifiseres ut fra EIF sine samhandlingsområder: juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk samhandling, samt det tverrgående samhandlingslaget styring- og forvaltning. Videre kan det være hensiktsmessig å strukturere standarder i henhold til følgende arkitekturlag (ref. TOGAF):

Forretningsstandarder

  • Eksempler kan være felles samhandlingsfunksjoner på tvers av organisasjoner, standardiserte roller og aktørdefinisjoner knyttet til samhandling. Sikkerhets- og styringsstandarder for felles samhandlingsaktiviteter.

Data- og informasjonsstandarder

  • Eksempler kan være referansedata (gyldige verdier), struktur og format, opprinnelse og eierskap, restriksjoner på gjenbruk og tilgang.

Applikasjonsstandarder

  • Eksempler kan være gjenbruk/deling av applikasjoner for spesifikke formål, brukergrensesnitt, applikasjon til applikasjonskommunikasjon, kompatibilitet med andre applikasjoner.

Teknologistandarder

  • Eksempler kan være maskinvare, programvareprodukter eller standarder for programvareutvikling.

Om styring og oppfølging

Hovedhensikten med styring og oppfølging er å levere drivkraft knyttet til samhandling ved å:

  • Tilby et bibliotekområde for felles informasjon om arkitekturstyringen
  • Tilgjengeliggjøre et grunnlag for beslutninger ved prosjektgjennomføring
  • Informere interessenter om leveranser og resultat fra arkitekturstyringen

Kontinuerlig oppdatering av styringsloggen er viktig for å sikre arkitekturstyringen av pågående prosjekter samt begrunnelsen for arkitekturtilnærming og retningen i prosjekter. Et arkitekturråd er en sentral interessent for informasjon om prosjektenes og andres bruk av styringsloggen. Styring og oppfølging kan deles i tre; styringslogg, planer og oppfølging, og vurderingskriterier/-artefakter for arkitektur.

Om gjennomføringsevne og kompetanse (kapabiliteter)

Inneholder strukturer og prosesser nødvendige for å styre arkitekturarbeidet. Her oppbevares bakgrunnsmaterialet som er kilde til krav og endringsaktiviteter. Her oppbevares også arkitekturmandatet (og charteret) som beskriver mål, virkemidler og planer for arkitekturarbeidet.

Arkitekturmandat

  • Arkitekturmandatet svarer på forhold knyttet til hvorfor, hvordan, hvem, hva og når. Dokumentet skal sikre god etterlevelse av beslutningene, etablere klare mål og fokusere på riktige virkemidler.

Kompetansebibliotek

  • Beskriver den totale kompetansen på arkitekturområdet samt hvilken kompetansestyring som er nødvendig for å dekke framtidige behov.

Ressurser

  • Er eiendeler eid eller under kontroll av et individ eller organisasjon (aktør) som kan relateres til samhandling.

Organisering

  • Her gis en oversikt over arkitekturressurser, interessenter, roller, aktører og organisasjonsledd involvert. Det må beskrives hva som skal besluttes av hvem og når det skal rapporteres i organisasjonen.

Gjennomføringsplaner

  • Planer som iverksettes ved å sette sammen kapabiliteter og ressurser i den hensikt å nå effektmål for samhandling.

Om løsningsbibliotek

Her oppbevares dokumentasjon knyttet til Løsningsbyggeklosser (kandidater til å bli implementert i virksomheten).

Løsningsbyggeklosser kan lages ved å ta utgangspunkt i eksisterende Arkitekturlandskap eller ved å ta hensyn til krav. Ved å beskrive målarkitektur basert på arkitekturkrav kan gapet mellom dagens arkitektur og ønsket arkitektur identifiseres. Dette gapet kan eventuelt fylles med løsningsbyggeklosser. De definerte felleskomponentene i offentlig sektor er eksempler på løsningsbyggeklosser som kan gjenbrukes, og krav knyttet til dette vil finnes i kravbiblioteket.

Løsningsbyggeklosser

  • Her beskrives arkitektur som er kandidat til bruk ved implementering. Disse kan bestå av en eller flere arkitekturbyggeklosser.

Om kravbibliotek

I kravbiblioteket oppbevares krav knyttet til arkitektur.
Arkitekturkrav er i hovedsak ikke-funksjonelle (kvalitetskrav). Eksempler på slike kan være forhold knyttet til ytelse, volum, oppetid, skalerbarhet, sikkerhet, brukergrensesnitt, endringsevne, samhandlingsevne mm.

Krav skal være underlag for prosjekt som implementerer arkitektur. Kravene kan oppstå som resultat av arkitekturarbeid i linjen, eller komme fra innledende faser i prosjekt. Krav kan være resultat av detaljering av prinsipper, lover og regler, bruk av standarder, interne/eksterne drivere mm.

Kravbiblioteket er knyttet til styringsloggen gjennom arbeidet med å følge opp den faktiske realiseringen av arkitekturkrav. En inndeling av krav som kan være nyttige kan være (strategiske, segment- og kapabilitetskrav):

Strategiske krav

  • Krav av strategisk betydning.

Segmentkrav

  • Krav knyttet ett eller flere prosjekt/program.

Kapabilitetskrav

  • Krav knyttet til evner en organisasjon, person eller system må ha for å utarbeide en løsning.

 

Publisert: 16. mar 2018, Sist endret: 23. mar 2018

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*