Nytt nasjonalt rammeverk for samhandling

Skal vi få til økt samhandling i offentlig sektor, så må IT-systemene snakke sammen, vi må bruke like begreper, vi må ha god oversikt over juridiske forhold og vi må ha vilje og evne til å samhandle. Difi lanserer nå et nytt rammeverk som skal hjelpe offentlige virksomheter å realisere samhandling på tvers. Innholdet er utviklet sammen med sentrale offentlig virksomheter i SKATE, basert på europeisk arbeid.

Nytt norsk rammeverk for samhandling skal hjelpe offentlige virksomheter med å definere, designe, utvikle og forvalte digitale tjenester for utveksling av data i offentlig sektor. Både ledere og prosjekteiere på fagsiden og IT-siden vil ha nytte av rammeverket. Vi oppfordrer virksomheter til å ta rammeverket i bruk.

Rammeverk for samhandling
 

For å kunne ha digitale tjenester på tvers er det viktig å ha kontroll på juridiske forutsetninger, avtalemessige forhold, bruk av begreper og tekniske grensesnitt. Arkitekturrammeverket beskriver disse områdene og veileder virksomhetene til å ta riktige valg gjennom prinsipper. Med arkitekturrammeverk mener vi en konseptuell struktur som vi bruker for å utvikle, implementere og forvalte en arkitektur. Figuren under illustrerer de viktigste områdene som alle må ta hensyn til ved samhandling. 

styring og forvaltning av samhandling
 

Figur Områder for samhandling. (Ref. EIF 2017)

Behovet for retningslinjer til å samhandle er stort

Målsetningen for rammeverket er å øke evnen til å samhandle i offentlig sektor. Behovene for økt samhandlingsevne er godt dokumentert.

OECD mener at Norge er langt nede på lista når det gjelder digitalisering på tvers av sektorene og mellom kommune og stat. Riksrevisjonen sier at forbedringspotensialet for å samhandle på tvers av sektorer og departementsområder er stort, og at statlige virksomheter bare gjenbruker informasjon delvis. Og målsetningen «effektiv digitalisering av offentlig sektor» i Digital agenda for Norge påpeker at stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke ulike behov. Som følge av dette har Norge undertegnet Tallinn-erklæringen (6. oktober 2017) sammen med EU og andre EFTA-land. Erklæringen forplikter Norge til å implementere European Interoperability Framework (EIF) gjennom egne nasjonale rammeverk.

Noen sektorer har egne arkitekturrammeverk

Offentlige virksomheter skal benytte det nasjonale rammeverket, men ved behov er det aktuelt å etablere egne versjoner i sektorene basert på det norske rammeverket. Et slikt arbeid er blant annet i gang i helse- og omsorgssektoren.

Figuren nedenfor viser at European Interoperability Framework (EIF) er utgangspunktet for nasjonale rammeverk for samhandling (NIF), som igjen er utgangspunktet for sektorspesifikke rammeverk (DIF).

European Interoperability Framework
 

Figur Forholdet mellom europeiske, nasjonale og sektorspesifikke arkitekturrammeverk

Rammeverket er i utvikling

Norsk arkitekturrammeverk for samhandling ble publisert mars 2018. Innholdet er jobbet frem av en arbeidsgruppe i SKATE som leverte første versjon, og nå inngår arbeidet i Difis Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Dette er én av mange brikker som må på plass for å øke evnen til å samhandle i offentlig sektor. 

Difi skal brukerteste og videreutvikle rammeverket ved å legge til innhold (som ulike referansearkitekturer). Tilbakemeldinger fra virksomheter som har begynt å ta rammeverket i bruk, er viktig for oss slik at vi kan forbedre og modne innholdet. Rammeverket skal oppdateres kontinuerlig for å være aktuelt.

Vi oppfordrer virksomheter til å ta rammeverket i bruk og gi oss tilbakemelding. 

Har du spørsmål eller innspill ta kontakt med oss.

 

Publisert: 24. apr 2018, Sist endret: 27. apr 2018

Deldette

Kontakt