Skate-møte 26. september 2018 - referat

Det tredje Skate-møtet i 2018 ble holdt 26. september. På agendaen sto Skates innspill til regjeringens nye digitaliseringsstrategi, konsepter for deling av data, mål for en god ID-forvaltning, samhandlingsarkitektur - forvaltningsmodell arkitekturrammeverk, fullmakter innbyggere - konseptfase og status Difis tverrgående digitaliseringsstrategi.

Publisert: 02. nov 2018, Sist endret: 28. des 2018

Referat - Skate-møte 26. september 2018

Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning

Møtested: Difi, Grev Wedels plass 9. Møterom 5001, 5.etg
Møtetid: 08:30–11:30

Deltakelse

Medlemmer av Skate

- Steffen Sutorius, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
- Lars Peder Brekk, Brønnøysundregistrene (BR)
- Nina Funnemark pva Hans Christian Holte, Skattedirektoratet (SKD)
- Anne Cathrine Frøstrup, Statens kartverk (Kartverket)
- Inger Østensjø, KS
- Arild Sundberg, Oslo kommune
- Håkon Røstad pva Sigrun Vågeng, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
- Christine Bergland, Direktoratet for e-helse (eHelse)
- Sigurd Eriksson, Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen)
- Inga Bolstad, Arkivverket
- Roar Olsen, Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning)

Fravær

- Håkon Skulstad pva Odd Reidar Humlegård, Politidirektoratet (POD)

Bisittere

- Øyvind Akerhaugen, Arkivverket
- Lise Karlsen, BR
- Olav Petter Aarrestad, Kartverket
- Line Richardsen, KS
- Ingunn Cowan, Lånekassen
- Håkon Christian Tverrli, NAV
- Hans Erik Gravdahl Sørensen, SKD
- Ingrid Melve, Unit
- Torgeir Strypet, Difi
- Grete Orderud, Difi
- Knut Bjørgaas, Difi

Sekretariat

- Jan Sørgård, Difi
- Cathrine Silju Eide, Difi

I tillegg møtte

- Katarina de Brisis, KMD (sak 14/18 og observatør under øvrige saker)
- Bjørn Erik Thon, Datatilsynet (sak 14/18, 15/18 og 16/18)
- Marit Mellingen, Difi (sak 14/18)
- Jan Christian Sandberg og Marianne Henriksen, SKD (sak 16/18)
- Margareth Horn, Brønnøysundregistrene (sak 18/18)

Saksliste

Faste saker

  • Godkjenning agenda
  • Godkjenning referat forrige møte
    Steffen Sutorius

Saker til behandling

  • 14/18 Regjeringens nye digitaliseringsstrategi - innspill fra Skate
    KMD/Katarina de Brisis
  • 15/18 Deling av data – konsepter
    Difi/Knut Bjørgaas
  • 16/18 Mål for en god ID-forvaltning - når er ID-forvaltningen god?
    Skattedirektoratet/Jan Christian Sandberg
  • 17/18 Samhandlingsarkitektur - Forvaltningsmodell arkitekturrammeverk
    Difi/Knut Bjørgaas
  • 18/18 Fullmakter innbyggere - Konseptfase
    Brønnøysundregistrene/Lars Peder Brekk og Margareth Horn
  • 19/18 Status Difis tverrgående digitaliseringsstrategi pr 16.8.18
    Skates arbeidsutvalg/Skatesekretariatet
  • Eventuelt
    1) Digitaliseringsrundskrivet 2018 og Digital postkasse til innbyggere
    2) Forvaltningslovutvalget og målene i Digital agenda

Faste saker

Godkjenning av agenda 26.09.2018
Agendaen ble godkjent.
Eventuelt-sak nr. 1 ble tatt først i møtet. For oversiktens skyld er den ført til slutt i referatet.

Godkjenning av referat 13.06.2018
Referatet ble godkjent.

Saker til behandling

14/18 Regjeringens nye digitaliseringsstrategi - innspill fra Skate

KMD/Katarina de Brisis

Utsendte sakspapir før møtet
• Sak 14-18 Regjeringens nye digitaliseringsstrategi - innspill fra Skate – Saksframlegg

Presentasjon vist i møtet og som følger referatet
• Sak 14-18 Presentasjon - Regjeringens nye digitaliseringsstrategi - innspill fra Skate

Saken gjelder - Beslutningssak
Regjeringsplattformen tydeliggjør at arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. St 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge. Regjeringsplattformen sier også at regjeringen vil "utvikle en strategi for digitalisering i offentlig sektor, for å forsterke innsats, samarbeid og samordning". Regjeringen har startet arbeidet med en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor.
Både OECD og Riksrevisjonen har gjennomført undersøkelser om digitalisering av forvaltningen. Kommunal- og administrasjonsdepartementet (KMD) ønsker å vurdere og følge opp forslagene fra OECD og Riksrevisjonen gjennom den foreslåtte digitaliseringsstrategien. I tillegg har Norge forpliktet seg gjennom flere ministererklæringer, både på nordisk og EU-nivå, i året som har gått.
Et viktig grunnlag er Difis tverrgående digitaliseringsstrategi som adresserer tverrsektorielle utfordringer innen digitalisering. Strategiene skal henge sammen.
KMD har i arbeidet med regjeringens digitaliseringsstrategi fått innspill fra de øvrige departementene og det er gjennomført møter og workshops med representanter for både offentlig og privat sektor. Formålet med denne saken i Skate er å få innspill fra Skate til regjeringens digitaliseringsstrategi.

Oppsummering av refleksjoner og innspill
(Disse er etter møtet sortert av Skatesekretariatet under naturlige temaoverskrifter)
Målbilde og helhet
• Man må uttrykke et målbilde som handler om det som er felles og forener oss. Hvordan ser et moderne framtidssamfunn ut? Strategien må være ambisiøst nok. Lag et fremtidsbilde om offentlig sektor med tilstrekkelig kraft og løft til å forene og samle.
• Man bør lage en helhetlig strategi, et økosystem som handler om hele nasjonalstaten, alle sektorer, både innbygger og næringsperspektiv. Unngå kunstige skiller mellom sektorer slik vi har sett tidligere. Må se på tvers av grensene mellom privat og offentlig, også at vi er en del av en større verden internasjonalt. Man må styrke konkurranseevnen til offentlig sektor.
• Det er mange strategilag nå. Denne strategien må være kort. Det beste er om vi får klare og tydelige målbilder som formidler verdiperspektivet - hvordan ser virkeligheten ut for innbyggeren om 10 år, hvordan ser møtet med en offentlig sektor ut, hvordan ønsker vi at dette skal oppleves og være.
• Strategien må være enkel og presis og koordineres godt mot de ulike sektor-målbildene og forvaltningsnivåene, slik at dette henger godt sammen.
• Man må jobbe med et målbilde som ikke er fullt av ord, men lage et bilde som kommuniserer bra. Man bør være ekstremt tydelig på innbyggerfokuset.
• Vår virksomhet mener strategien for utdanningssektoren er en god referanse. Der identifiserte vi initiativene som skal være de store tunge nasjonale grepene.
Styring og samarbeid
• Det er rop om sterkere styring ja, men vår virksomhet ser at desto mer styring og kontroll dess flere flaskehalser og hinder for innovasjon skaper en.
• I den grad vi skal ha styring, håper jeg det blir styring på nasjonalt arkitektur-nivå.
• Vi i kommunene kjenner oss ikke igjen i ønsket om mer tvang og styring. Må kanskje ha et rammeverk, men da må man sikre medinnflytelse ved utvikling av slike rammeverk.
• Kommunesektoren er opptatt av fellesskapsmomentet. Det er utrolig krevende når ulike statlige sektorer ønsker å styre kommunene. Vi må ha samstyringsorganer. Det er etablert i KS. Må gå gjennom dem.
• Det er behov for bedre kommune-stat-samarbeid. Vi må sikre at vi ikke kommer i en situasjon der ulike sektorer har ulikt type samarbeid med KS
• Tillit er viktig i forhold til styring også. Man må ha tillit i politiske forventninger ovenfra og tillit til at virksomhetene klarer å finne de beste løsningene.
Fellesløsninger
• Vi må kapitalisere på dagens løsninger. Unngå parallelle systemer som dupliserer hverandre.
• Vi må bruke de fellesløsninger vi har og sørge for at de blir brukt. Kvaliteten på felleskomponentene er avgjørende. Hver enkelt byggekloss må kunne stoles på og dataene må være autorative.
• Infrastruktur er grunnleggende. Skal vi klare å ha en god grunnmur for utvikling må vi prioritere dette. Bygge, vedlikeholde og verdsette infrastrukturen.
• Nasjonal tjenesteleverandør
Finansiering
• Man må behandle finansieringsmodeller for felleskomponentene på en skikkelig måte. Teknologiutviklingen går så raskt at de tradisjonelle finansieringssystemene ikke klarer å legge til rette for en effektiv utnytting av teknologiske muligheter. Felleskomponentene må ha sentralfinansiering som et utgangspunkt, ikke slik som dagens modeller er.
• Det må gis forutsigbarhet for tjenesteeierne.
• Vår virksomhet er ekstremt opptatt av at man må bryte ned siloene, lage gode forretningsområder som er helhetlige og der man kan jobbe strategisk. Domenedrevet design og kontinuerlig forbedring. Offentlig sektor må ut av skippertaksmodus. Da må vi ha finansieringsmodeller som gjør dette mulig - å jobbe med forbedring over tid. Dagens system gjør ikke dette mulig.
• Viktig å sikre felles prioriteringer på tvers av sektorer. Da må vi ha finansieringsmodeller som legger til rette for dette. Det er økende grad av gevinstrealisering på tvers av aktører og sektorer. Hvordan blir staten mer modne på denne type gevinstrealisering? Satsningsforslagene må henge sammen.
• Hvordan legge til rette for tverrsektorielt samarbeid? Gode ideer strander ofte fordi aktørene ikke har kapasitet til å bidra inn. Man må endre prosesser og finansieringsmodeller slik at man legger til rette for tverrsektorielt samarbeid.
• Må få rammebetingelser som legger til rette for ønsket utvikling. Prioriteringer blir viktig.
• Man må sikre en bærekraftig utvikling når teknologiutvikling skjer.
• Vi sitter med mange gamle løsninger som har sine svakheter. Må få aksept for at det koster å gjøre noe med de gamle løsningene. Tilpassing til GDPR koster mye.
Regelverk
• Dagens regelverk er ofte et hinder for digitalisering. Ta tak i regelverksutviklingen slik at det gjør digitalisering mulig.
• Regelverk er viktig også for å sikre mulighet til automatisering.
• I strategien er det viktig at man fokuserer på å legge til rette for at virksomhetene skal følge regelverket, særlig den nye personvernforordningen. Sentralt at det blir gjennomført samtaler med Datatilsynet. Man må også utrede konsekvenser av det man skal gjøre. Man må avdekke og forstå risiko. Bruk verktøyene fra GDPR og tenk personvern fra starten av.
• Begrepet "Bruk av markedet" signaliserer en gammeldags måte å tenke på. Det er mange gode innovative miljø med stor konkurranseevne internasjonalt, men som sliter med å komme inn på det norske markedet på grunn av regulatoriske skranker i anskaffelses-regelverket. Vi må tenke nytt rundt utvikling av offentlige tjenester. Ville brukt et annet begrep.
Deling av data og tjenester
• Viktig at vi skal gi gode innbyggertjenester.
• Må sikre gode løsninger for både offentlig og privat sektor.
• Viktige tema er datadreven forvaltning og helhetlige tjenestekjeder.
• For deling av data må vi skape noe som kan snakke sammen på tvers.
• Kunstig intelligens er et temaområde som vil forme fremtiden. Det bør adresseres og omtales spesielt i strategien.
• Summen av data i Norge som nasjon har høyere kvalitet enn i mange andre land. Her er det et potensiale for å bli en frontrunner internasjonalt.
• Demokratiser dataene - gjør mer data tilgjengelig.
Andre områder
• Samordnet ID-forvaltning - vi må finne en løsning på dette.
• Vi må ha en bevisst tilnærming til bruk av markedet. Hvem har eierskap til løsningen? Skal vi ha ansvar over tid må offentlig sektor ha kompetanse til å styre konsulentene.
• Viktig at vi peker på hva vi skal gjøre - lag en handlingsplan med konkrete punkter.

Beslutning
• Skate oppfordrer KMD til å ta med seg innspillene fra Skate i det videre arbeidet med regjeringens digitaliseringsstrategi.

15/18 Deling av data – konsepter

Difi/Knut Bjørgaas

Utsendte sakspapir før møtet
• Sak 15-18 Deling av data - Konsepter -Saksframlegg

Presentasjon vist i møtet og som følger referatet
• Sak 15-18 Presentasjon Deling av data - konsepter

Saken gjelder - Beslutningssak
Økt deling av data på tvers av offentlig sektor vil gi reduserte kostnader i sektoren samt flere og bedre sammenhengende tjenester til innbyggerne. Økt deling av data med næringslivet vil stimulere til næringsutvikling. Disse effektene er også i tråd med Jeløya-erklæringen fra regjeringen som understreker behovet for en brukerorientert og effektiv offentlig forvaltning samt åpenhet og innsyn.
Nasjonale og internasjonale undersøkelser peker på et uutnyttet potensiale knyttet til deling av data. Basert på utviklingstrekkene trenger Norge et løft innenfor datadeling. Arbeidet på dette området i offentlig sektor preges av flere gode enkelttiltak, men er fragmentert og mangler ressurser og finansiering.
Difi arbeider med en Konseptvalgutredning (KVU) som er planlagt ferdigstilt høsten 2018. Difi beskrev ni konsepter, i tillegg til et nullalternativ, i utkastet til KVU-en som ble sendt på høringsrunde i Skate-virksomhetene før sommerferien 2018. Det gjennomføres nå et nedvalg fra ni til tre konsepter, som vil være gjenstand for en samfunnsøkonomisk analyse. De tre konseptene er kalt:
• Sentral tilrettelegging, lokalt ansvar
• Noe for enhver
• Sentral styring, lokalt ansvar
Det planlegges å fremme et satsingsforslag for 2020 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) basert på KVU-en. Difi ser foreløpig for seg at prosjektet skal gjennomføres som et program der ulike ansvarsområder vil bli fordelt til ulike virksomheter. Difi vil sammen med Skate-virksomhetene benytte 2019 til planlegging og organisering av prosjektet.

Oppsummering av refleksjoner og innspill
• Dette er et viktig tema for oss. Vi bygger sterke fagmiljøer rundt dette. Området endrer seg raskt. Utrolig viktig at man har teknologer inn i arbeidet. Bekymret for styringsbiten.
• Satsningsforslag i 2020 er langt frem. Løsninger og tempoet i verden rundt oss løper veldig mye fortere. Hvordan sikrer man finansiering slik at vi ikke kommer på etterskudd?
• Det er mange kommuner å ta hensyn til. Vi må diskutere måter vi kan gjøre dette på.
• Vi må være klar over at utviklingen videre skjer i de enkelte virksomheter, men vi må også jobbe med felles arkitektur. All innovasjon skjer i samarbeid med andre og gjennom deling av data.
• Må ta hensyn til det som skjer i EU/Internasjonalt. SmartGov fungerer godt.
• Regner med at vi bruker felleskomponentene vi har i dag som utgangspunkt. Kan ikke kapitalisere alt i dag.
• Man må vurdere borgernes rettigheter og friheter. Ha åpenhet rundt behandlingene og gi tilstrekkelig informasjon om valg og innsyn. Er enig i prinsippet «Del hvis du kan, skjerm om du må». Men si hva dataene skal brukes til og spør først om du kan. Vær ærlig på hva deling av data er. Rettighet og frihet for den enkelte borger.
• Obligatorisk lovråd kan være en god ide. Må være noe mer enn utredninger. Lovforslag må sendes tilbake om de ikke er bra nok.
• Forskning er også en målgruppe som må legges til i KVU-en. Et virkemiddel vi anbefaler er å prøve seg litt frem. «AI lab» er et samarbeid med de store teknologiselskapene i Norge. Vi bør gå inn som en partner i dette programmet.
• Vi er nå opptatt av at vi får riktige data inn før vi deler. Formål for å bruke dataene er viktig.
• Offentlige virksomheter må samarbeide bedre på tvers. Vi bruker for mye ressurser på å hente inn de samme dataene hver for oss. Må spille sammen i en helhet, ikke bare bruker-/innbyggerdrevet.
• Må ha fokus på hvilke teknologier som blir viktige fremover. AI skulle jeg ønske.
• Skal kommune-Norge få drive med prediktive analyser? Viser til lekkasjer den siste tiden. Samlet vet det offentlige veldig mye om folk.
• Tror ikke deling av data har én løsning. Utvikling i sektorene må ivaretas selv om vi binder disse sammen.
• Vi må være bevisst på at dette skal være et smidig prosjekt. Diskusjonen blir utydelig på grunn av det. Vi må rigget et forprosjekt sammen neste år. Bruke tiden på forprosjektet i 2019. Så håper vi at vi har en finansiering på plass innen 2020.
• Det er mye bilateralt samarbeid som kan skje, bl.a. tilknyttet flere arkitekturmønstre.
• Vi trenger flere felleskomponenter som legger til rette for deling, f.eks. til kommune-Norge.
• Vi bør ha felles tilnærming til SLA-ene og vite hvilke data som kan brukes til hva.

Beslutning
• Skate ber Difi ta med seg innspillene gitt i møtet i det videre arbeidet.
• Difi inviterer de Skate-direktørene som ønsker det til en dialog før satsningsforslag sendes til KMD 31. oktober.
• Orientering om endelig KVU samt videre planlegging av og involvering i forprosjektfasen kommer opp i Skate 5.12.2018 slik at Skate kan gi sine innspill til den videre planlegging og gjennomføring av tiltaket.

16/18 Mål for en god ID-forvaltning - når er ID-forvaltningen god?

Skatteetaten/Jan Christian Sandberg

Utsendte sakspapir før møtet
• Sak 16-18 Mål for en god ID-forvaltning – Saksframlegg
• Sak 16-18 Vedlegg 1 Utkast til likelydende brev til respektive departement

Presentasjon vist i møtet og som følger referatet
• Sak 16-18 Presentasjon - Mål for en god ID-forvaltning

Saken gjelder - Beslutningssak
Koordineringsorganet for ID-forvaltning, KoID, ble etablert i begynnelsen av 2018 etter initiativ fra Skate. KoID har siden oppstarten arbeidet med en overordnet felles visjon.
Forslag til visjon ble behandlet på KoID-møtet 9. april og fremlagt for referansegruppemøte den 28. mai. Visjonen ser på denne bakgrunn ut til å dekke samfunnets behov for en mer helhetlig nasjonal ID-forvaltning. Det antas at visjonen også er dekkende for FN og verdensbankens målsetting om "legal Identity" for all innen 2030. I det videre arbeidet er det viktig å skape forståelse blant beslutningstakere om hva visjonen innebærer slik at tiltak koordineres og er skritt på veien mot felles mål.
KoIds forslag til visjon:
1. Én person, én identitet i Norge
2. Enhver som har fått tildelt et norsk identitetsnummer, i form av et d-nummer eller et fødselsnummer, skal gis mulighet til å dokumentere på en troverdig måte, at han er rette eier av identitetsnummeret fysisk og digitalt, for å ivareta grunnleggende behov.
3. Alle med et norsk identitetsnummer skal oppleve trygghet for at ingen andre skal kunne overta identiteten. Ingen med norsk identitetsnummer skal utsettes for ID-tyveri.
4. Ingen skal kunne operere med falske eller fiktive identiteter i Norge
KoID vil nå arbeide med et felles veikart for å realisere visjonen.

Beslutning
• Skate stiller seg bak visjonen som foreslått av KoID.
• Skate imøteser KoID sitt videre arbeid med et veikart. Et veikart som synliggjør vedtatte tiltak samt behov for eventuelle nye tiltak, vil gjøre det klarere hva som skal til for å nå visjonen. I veikartsarbeidet videre bør både langsiktige og kortsiktige målsettinger fremgå.

17/18 Samhandlingsarkitektur - Forvaltningsmodell arkitekturrammeverk

Difi/Knut Bjørgaas

Utsendte sakspapir før møtet
• Sak 17-18 Samhandlingsarkitektur - Forvaltningsmodell arkitekturrammeverk – Saksframlegg

Presentasjon vist i møtet og som følger referatet
• Sak 17-18 Presentasjon - Samhandlingsarkitektur - Forvaltningsmodell arkitekturrammeverk

Saken gjelder - Beslutningssak
I sak 3/2018 i Skate 21.03.2018 ga Skate sin tilslutning til første versjon av norsk arkitektur-rammeverk for samhandling. Rammeverket er publisert på Difi.no.
Difi har utredet ulike modeller for forvaltning av rammeverket, og anbefaler at det etableres et bredt sammensatt arkitektur- og standardiseringsråd i stedet for et nytt råd ved siden av dagens standardiseringsråd. Utredningen og anbefalingen har vært sendt ut til skriftlig forankring blant alle Skate-virksomhetene og er behandlet i flere møter i Skates arbeidsutvalg og i Standardiseringsrådet. Skate-virksomhetene og Standardiseringsrådet har i hovedsak gitt sin tilslutning til Difis anbefaling. Det er samtidig gitt en rekke råd som vil ivaretas i det videre arbeid.
Difi vil starte arbeidet med å lage mandat for det nye Arkitektur- og standardiseringsrådet med forslag til sammensetning, hvor Skatevirksomhetene vil bli involvert sammen med deltagere i dagens Standardiseringsråd. Arbeidet vil også forankres med KMD, før eventuelt opprettelse av et råd besluttes.
Følgende vil bli vektlagt i utforming av mandatet:
• Bred involvering
• Bruke mandat og erfaringer fra dagens standardiseringsråd
• Bruke innspill fra forankringsrunden fra Skatevirksomhetene

Oppsummering av refleksjoner og innspill
• Noen mente at figuren i saksframlegget om det nye rådets plassering forvirret. Hvorfor kan ikke dette rådet gi input til Skate?
• Andre mente at Skate ikke kunne sitte og behandle detaljerte arkitekturspørsmål.
• Noen pekte på at rådet er et fagråd til Difi, slik som dagens standardiseringsråd. Men Difi bør ta viktige arkitekturspørsmål opp i Skate.
• Noen mente at det fremlagte forslaget fra Difi var veldig positivt. Har opplevd at Standardiseringsrådet ikke var det viktigste rådet Difi har. Håper vi nå ser en økt ressursbruk inn i dette.
• Noen gav uttrykk for at kommunesektoren ikke var tilstrekkelig involvert i den gjennomførte forankringsrunden. Dette er ikke dypt forankret på kommunesiden.

Beslutning
• Skate gir tilslutning til anbefalt forvaltningsmodell som innebærer et felles Arkitektur- og standardiseringsråd.
• Viktige arkitektur- og standardiseringsspørsmål bør behandles i Skate
• Figuren som viser plassering av et felles arkitektur- og standardiseringsråd bør oppdateres slik at sammenhengen til Skate i arkitekturspørsmål blir tydeligere
• Skate gir tilslutning til innretningen på mandatarbeidet.
• KS og Oslo kommune får anledning til å gi innspill i en ekstra forankringsrunde

18/18 Fullmakter innbyggere - Konseptfase

Brønnøysundregistrene/Lars Peder Brekk og Margareth Horn

Utsendte sakspapir før møtet
• Sak 18-18 Fullmakter innbyggere - Konseptfase – Saksframlegg

Presentasjon vist i møtet og som følger referatet
• Sak 18-18 Presentasjon - Fullmaktsløsning for innbyggere

Saken gjelder – Orienteringssak
Tiltaket «Fullmaktsløsning for innbyggere» hadde som mandat å levere en utredning for mulige konsepter, samt anbefaling til Skate i juni 2018. Prosjektgruppen er sammensatt av mange etater, og omfanget mandatet omhandler, representasjonsforhold, er omfattende. Prosjektet orienterte Skates arbeidsutvalg i presentasjon onsdag 27. juni om at prosjektgruppen ikke har utredet ferdig mulige konsept. Prosjektgruppen er imidlertid godt i gang med arbeidet og jobber nå med flere tiltak.
Tiltakseier ønsker nå å gjennomføre en revisjon av mandat og planer, som sikrer et tydeligere scope og fremdrift.
Det er også juridiske hinder som også må løses i representasjonsforholdene tiltaket har avgrenset til, som er vergemål for barn, vergemål for voksen og fullmakter. Regelverket for vergemål må gjøres digitaliseringsvennlig. Det er behov for at JD ser på mulighet for regelverksutvikling, slik at vergemål kan digitaliseres.

Beslutning
• Skate tar til orientering at tiltakseier ønsker å gjennomføre en revisjon av mandat og planer, som sikrer et tydeligere scope og fremdrift.
• Skate gir tilslutning til at arbeidet med regelverksutvikling blir tatt opp via KMD og JD som ansvarlig departement

19/18 Status Difis tverrgående digitaliseringsstrategi pr 16.8.18

Skates arbeidsutvalg/Skatesekretariatet

Utsendte sakspapir før møtet
• Sak 19-18 Status digitaliseringsstrategien pr. 16.8.18 – Saksframlegg
• Sak 19-18 Vedlegg 1 Oversiktstabell status pr. 16.8.18
• Sak 19-18 Vedlegg 2 Oversiktstabell forrige status pr. 3.5.18
• Sak 19-18 Vedlegg 3 Tiltaksoversikt pr. 16.8.18

Saken gjelder - Beslutningssak
Alle tiltakseierne i Difis tverrgående digitaliseringsstrategi har levert egne statusrapporter til Skatesekretariatet. Statusrapportene er behandlet av både sekretariatet og Skates arbeidsutvalg (AU). Rapportene danner grunnlaget for oversiktstabellen i sakspapirenes vedlegg 1 og AUs «Forslag til beslutning» i saksframlegget til Skate.
Ved forrige statusrapport rapporterte tre tiltak gult. Alle disse er nå tilbake på grønt. For tiltaket «Fullmakter innbyggere» vises det til forrige Skate-sak 18/18. Øvrige tiltak har rapportert grønt.

Beslutning
• For tiltaket «Fullmakter innbyggere» vises det til behandling i egen sak om tiltaket i dette Skate-møtet.
• Skate tar for øvrig til orientering status i tiltakene pr. 16.8.2018.

Eventuelt

1) Digitaliseringsrundskrivet 2018 og Digital postkasse til innbyggere
Difi/Steffen Sutorius

Saken gjelder - Orienteringssak
Steffen Sutorius, Difi, viste til sak 8/18 i Skate 13.6.18 om Difi sine innspill til Digitaliserings-rundskrivet 2018. Med unntak fra pkt. 1.7 om digital postkasse til innbyggere gav Skate tilslutning til Difis forslag om endringer i Digitaliseringsrundskrivet.
Difi har nå sendt KMD sin faglige anbefaling også når det gjelder digital postkasse til innbyggere. Difi anbefaler at det skal være frivillig å bruke postkassa dersom virksomhetene har annet egnet informasjonssystem.
Difi har åpnet for å gjennomføre en brukerundersøkelse dersom KMD ønsker det. Det vil Difi trolig bli bedt om. For Difi er det viktig at undersøkelsen blir opplevd som objektiv, og det vil være naturlig å involvere Skate-virksomhetene i planleggingen av undersøkelsen.

Beslutning
• Skate tar saken til orientering.

2) Forvaltningslovutvalget og målene i Digital agenda
Skates arbeidsutvalg/Skatesekretariatet

Presentasjon vist i møtet og som følger referatet
• Eventuelt-sak 2 - Forvaltningslovutvalget og målene i digital agenda

Saken gjelder – Beslutningssak
Forvaltningslovutvalget skal avgi sin innstilling innen 1.2.2019. Det har vært en del usikkerhet i Skate-virksomhetene om digitaliseringsutfordringene og målene i Digital agenda blir tilstrekkelig ivaretatt i Forvaltningslovutvalgets arbeid. Det passet ikke tidsmessig for Forvaltningslovutvalget å møte i Skate. De orienterte imidlertid på en av fagdagene til Skates arbeidsutvalg (AU) 12.9.18.
Forvaltningslovutvalgets mandat har klare føringer for viktigheten av IKT, bl.a.: «Loven bør gjennomgås med sikte på å legge best mulig til rette for digitalisering av forvaltningen». Utvalget inviterte i AU-møtet til innspill fra Skate.
AU har nedsatt en arbeidsgruppe som lager et omforent innspill fra Skate-virksomhetene. Dette foreslås forankret hos hver av Skate-direktørene primo oktober og sendes deretter som et felles innspill fra Skate til Forvaltningslovutvalget. På lengre sikt foreslår AU at Skate-virksomhetene samarbeider/ samordner seg om høringsuttalelse når resultatet fra utvalgets arbeid eventuelt kommer på høring.

Beslutning
• Skate gir tilslutning til den prosess AU har foreslått.

Møtet ble avsluttet kl. 11:30.

Deldette