Brukerrepresentasjon i styrer

Brukerrepresentasjon i styrene oppfattes å gi brukerne en mer reell medvirkning og medbestemmelse. Det å være en brukerrepresentant kan være vanskelig. Brukerrepresentantene kan oppleve krysspress mellom å ha ansvar for styring og utvikling av virksomheten og ivareta til dels sprikende brukerinteresser.

Publisert: 14. apr 2015, Sist endret: 24. aug 2017

Noen statlige forvaltningsorganer har egne styrer. Av og til er det et ønske om eller stilles som krav, at brukerne skal være representert i styret. De som representerer brukerne kommer gjerne fra en interesseorganisasjon.

Eksempler på virksomheter som har styrer finner vi gjerne innenfor helseforetakene og på universitet og høgskoler, men også i virksomheter som Statens lånekasse, Språkrådet og Statistisk sentralbyrå. Noen statlige organer har styrer, men uten et eksplisitt krav om at noen av styremedlemmene er brukerrepresentanter.

Mer medvirkning og medbestemmelse

I Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder for bruk av styrer i staten fra 2006, finner vi følgende refleksjoner om bruk av styrer og brukerepresentasjoner (2006:11):

”Gjennom et styre kan man trekke inn annen kompetanse enn det et departement eller virksomheten selv besitter. Det gjelder blant annet faglig kompetanse, nettverk, tilfang av ideer og legitimitet. Et styre kan tilføre virksomheten et bredere grunnlag for beslutninger og gi virksomheten kunnskap om og innsikt i mål- eller brukergruppers situasjon. Et styre med denne typen innsikt kan bidra til at hensyn til brukerne og målgruppene blir ivaretatt på en bedre måte. Behov for å styrke kompetansen (eller kapasitetsmessig avlastning) bør som hovedregel ikke være tilstrekkelig grunn for å oppnevne styre. Bruk av styre bør likeledes ikke bare være begrunnet ut fra hensynet til brukermedvirkning, fordi dette blir et for snevert fundament for styret. Brukermedvirkning bør først og fremst ivaretas på andre og bedre måter, som for eksempel av brukerråd, undersøkelser av brukertilfredshet, sammenlikninger, fritt brukervalg med mer.”

Les også mer om kollegiale organ i St.meld. nr. 19 (2008-2009) ”Ei forvaltning for demokrati og felleskap”.

Deldette

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut