Tidstyver foran skranken

Tidstyver foran skranken handler her om håndtering av saksområder som forvaltningen mener er en tidstyv for kommuner, næringsliv og innbyggerne. Tidstyvene er spilt inn fra ulike virksomheter som har ulike oppgaver og ansvar knyttet til det aktuelle saksområdet.

Plan- og byggesaker

Tidstyvinnspillene varierer etter hvilken rolle den enkelte virksomhet har i plan- og byggeprosessen. Det er spilt inn en rekke forbedringsforslag, men flest på selve regelverket.

Ansvars- og rolledelingen på dette området er kompleks og ivaretas av ulike forvaltningsnivåer (kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen, Direktoratet for byggkvalitet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Innspillene som gjelder regelverket handler f.eks. om dispensasjonsbestemmelsene, at retningslinjene for varsel om oppstart av planarbeid er uklare, at regelverket for byggesøknader er for kompliserte og på rollefordeling i klagesaker. Bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og andre sektorlover er et annet tema.

Noen innspill handler om ulike typer arbeidsprosesser innenfor planområdet, som omfanget av utredninger, organiseringen av regionale planforum og, samordning av innsigelser mellom fylkesmannen og fylkeskommunene. Digitalisering, informasjonsutveksling og muligheter for å ta ut informasjon fra saksbehandlingssystemer er også spilt inn. 

Organisering i form av uklarhet om roller mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i saker om f.eks. strandsoneforvaltning og kjøpesenterlokalisering, og om dobbeltroller på miljøområdet hos fylkesmannen i dispensasjonssaker er et annet tema.

Rapporteringshyppighet, manglende kompetanse i kommunal sektor og behov for tydeligere signaler fra KMD om gjeldende regler er eksempler på andre temaer.

Les i arbeidsnotatet om plan- og byggesaker. 

Vergemål

Innspillene handler om vergemålsloven og hvordan den forvaltes. Gjeldende vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013 og regulerer forvaltning av midlene til personer som er erklært umyndige, organisering av dette arbeidet og kontroll med verger og deres regnskaper. Loven omfatter forvaltning av rundt 50.000 vergemål og finansielle midler på om lag 13 mrd. kroner.

Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), mens Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og har overtatt ansvar og oppgaver fra de kommunale overformynderiene.

De fleste innspillene handler om nettløsningen VERA for vergemålene. Tidstyvene om regelverk, handler stort sett om unødvendige prosedyrer ved forvaltning av ordningen, som at verger må søke om godtgjørelse selv om de i utgangspunktet har krav på slik støtte. Andre tidstyver handler om elektronisk signatur og at arbeidsflyt mellom etater kan forsinke saksbehandlingen, som venting på politiattest og legeerklæring.

Les i arbeidsnotatet om vergemål.  

Vanndirektiv og -forskrift

Dette handler om praktiseringen av EUs rammedirektiv for vann (Vannforskriften) i Norge. EUs rammedirektiv for vann skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre bærekraftig bruk av vannressursene. Flere EU-direktiver er fastsatt for å beskytte vannforekomstene og rammedirektivet for vann danner en overbygning for alle disse. I norsk rett er rammedirektivet for vann hjemlet i plan- og bygningsloven, forurensningsloven og vannressursloven, og Norge er inndelt i 11 vannregionmyndigheter som har ansvar for 16 vannregioner.

Vannregionene er igjen er inndelt i vannområder etter nedbørsfelt.  Tidstyvene dreier seg om uklar ansvars- og oppgavedeling, og komplisert organisering.  

Målkonflikter rundt f.eks. miljø og fiskeri, oppstår på grunn av manglende samordning, og tungvinte arbeidsprosesser i implementeringen av rammedirektivet og forskriften.

Les i arbeidsnotatet om vanndirektv og -forskrift. 

Kart

Kart- og geodata er viktige bestanddeler for digitale felleskomponenter og er blitt en stadig viktigere del av mange digitale løsninger. Det er Statens kartverk som leder og samordner arbeidet med den nasjonale geografiske infrastrukturen i Norge.

Tidstyvene viser til behov for felles planregister, nasjonal geoportal og forvaltning av kartdata i store målestokker, videre om bedre prosedyrer og utveksling av kart og geodata mellom virksomheter, og behov for økt standardisering ved å innføre felles koordinatsystem og at man bør bruke samme programvare for kart slik at det blir enklere å samarbeide.

Les i arbeidsnotatet om kart. 

Fri rettshjelp

Innbyggere i Norge kan søke om fri rettshjelp når ulike vilkår er oppfylt, f. eks at inntekt ligger under inntektsgrensene iht. rettshjelploven. I enkelte typer saker kan alle søke om fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue.

Tidstyvinnspillene handler om behov for å klargjøre regelverket for salær til advokater bedre, forbedringsmuligheter i IT-løsningen Rettsåd.no, organisering og fylkesmannens oppgaver, bedre informasjon og for omfattende rapportering.

Les i arbeidsnotatet om fri rettshjelp. 

Namsmyndighet

Med namsmyndigheten menes namsmannen og tingretten. Tingretten er overordnet namsmannen og namsmannen er lagt til politi- og lensmannsetaten. Namsmannen behandler bl.a. lovpålagte saker etter tvangsfullbyrdelsesloven, som utleggsforretninger, tvangssalg av løsøre, verdipapirer, fondsaktiver og enkle pengekrav, og saker om tvangsfravikelse av fast eiendom (utkastelse).

De aller fleste tidstyvinnspillene handler om endringer i regelverket, som tvangsfullbyrdelsesloven og om lover som ofte sees i sammenheng med denne (bidragsinnkrevingsloven og foreldelsesloven). Et innspill handler om å samle namsmannsoppgavene, stevnevitnefunksjonen og sekretariatsfunksjonen for forliksrådet i større namsfogddistrikter, og et annet om at NAV ønsker.

Les i arbeidsnotatet om namsmyndighet. 

Søknader om forskningmidler

Norges forskningsråd forvalter forskningsmidler, lyser ut forskningsprosjekter og publiserer digitale søknadsskjemaer på sine nettsider (Søk om midler). Søknadene behandles av Forskningsrådet og det programmet/aktiviteten det er søkt på.

Innspillene handler i hovedsak om at prosedyrene for å søke om forskningsmidler ikke samsvarer med den innsatsen som legges i søknadene og at tilslagsprosenten er lav. Det var også noen innspill om omfattende dokumentasjonskrav.

Les i arbeidsnotatet om søknader om forskningsmidler. 

Forvaltning av verneområder

Klima- og miljødepartementet har ansvar for naturmangfoldloven, mens Miljødirektoratet, fylkesmannen og kommunene har ulike oppgave knyttet til forvaltning og virkemidler på dette området.

Innspillene handler om å forenkle forvaltningen av verneområder og peker på tungvinte søknadsprosedyrer for tildeling av midler til tiltak i naturvernområder, at forvaltningsplanene for verneområder er for omfattende og at organiseringen på fire forvaltningsnivåer bør reduseres til færre.

Andre innspill går på regelverk, som at naturmangfoldloven har et komplisert regelverk, eller viser til spesielle paragrafer i loven som bidrar til unødvendig tidsbruk. Enkelte innspill tar opp behovet for forbedringer i den nasjonale databasen for å registrere naturtyper (Nin).

Les i arbeidsnotatet om forvaltning av verneområder. 

Helsekrav i førerkort

For å ha rett til å føre motorvogn, må man oppfylle helsekrav fastsatt i førerkortforskriften som følger av flere EU-direktiver. Førerkortforskriften forvaltes av Vegdirektoratet, mens Helsedirektoratet har ansvaret for helsekrav. Saksmengden i fylkesmannsembetene på førerkortfeltet har økt fra 19 965 saker per år i 2009 til rundt 33 000 i 2014. Rundt halvparten av sakene gjelder dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav.

Resten er saker hvor fylkesmannen etter melding fra lege, psykolog eller optiker tilrår politiet å inndra førerkortet, eller gir råd til helsepersonell og publikum i førerkortspørsmål.

Vel 700 klager blir sendt til Helsedirektoratet. Fylkesmennene og Helsetilsynet har meldt inn tidstyver som handler om selve forskriften. De viser til den store saksmengden og at det i 80-90 prosent av sakene gis dispensasjon. De etterlyser et regelverk som i mindre grad legger opp til skjønnsbaserte vurderinger.

Andre enkeltinnspill er å automatisere prosessen med helsekrav for førerkort, få tilgang til AUTOSYS fordi det er ulike helsekrav til ulike type førerkort, og at fylkesmannen overtar vedtakskompetansen som nå er tillagt politiet.

Les i arbeidsnotatet om helsekrav i førerkort.  

Separasjon og skilsmisser

Innspillene handler om ulike prosesser i forvaltningen av separasjon og skilsmisser. For å få skilsmisse må man først sende søknad om separasjon til det fylkesmannsembetet man tilhører. Par med felles barn under 16 år må legge fram meklingsattest som ikke er eldre enn seks måneder. Søkere får tilsendt separasjonsbevilling fra fylkesmannen. Etter ett år fra mottatt separasjonsbevilling, kan det søkes om skilsmisse.

Selv om bare én av partene ønsker skilsmisse, har vedkommende krav på skilsmisse. Det kan også kreves skilsmisse dersom paret har bodd fra hverandre i to år eller mer.

Fylkesmannen behandler slike søknader, mens domstolene behandler saker der partene er uenige. Det finnes tre skjemaer for å søke om separasjon/skilsmisse (PDF/word-format), avhengig av hvilke situasjon man er i. Noen innspill peker på behov for bedre digitale løsninger for separasjon/skilsmisser, som selvbetjeningsløsninger og bedre muligheter for informasjonsutveksling fra f.eks. folkeregisteret og bruk av digital postkasse.

Andre innspill peker på at regelverket krever at vedtak om separasjon/skilsmisse må publiseres på oppslagstavle hos fylkesmannen, og stiller spørsmål ved om det er nødvendig. Andre peker på at uklart språk i søknadsskjema fører til misforståelser, senere utstedelse av bevilgning og flere unødvendige henvendelser til Fylkesmannen.

Les i arbeidsnotatet om separasjon og skilsmisser. 

Last ned

Publisert: 14. sep 2015, Sist endret: 18. aug 2017

Deldette