Statlig styring av kommunene – Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer

Difi har foretatt en kartlegging av utviklingen i bruken av juridiske virkemidler overfor kommunene på tre sektorer; utdanning, helse og omsorg og miljøvern (unntatt plan- og bygningsloven).

Publisert: 02. mar 2010, Sist endret: 16. nov 2015

Kartleggingen viser at selv om mål- og resultatstyring er det dominerende styringsprinsipp, så snevrer rettighetslovgivningen inn det kommunale handlingsrommet. Flere individuelle rettigheter og flere plikter for kommunene stiller kommunene overfor utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse. Det stilles også større krav til kommunene mht. prosedyrer og rapportering, samtidig som statlig tilsyn er styrket.

Etter Difis vurdering bør det legges opp til en åpen debatt om hvordan nye utfordringer og oppgaver skal løses. For å møte utfordringene er det flere mulige tiltak som bør vurderes – enten hver for seg eller sett i sammenheng. I rapporten peker vi på to typer løsninger som vi mener bør drøftes mer omfattende. Det er løsninger som kan bidra til å:

  • Øke kapasitet og kompetanse i kommunene, eller
  • Redusere kommunenes oppgaveomfang

Pressemelding om rapporten: Sterkere statlig styring gir mindre lokalt handlingsrom