Evaluering av Utdanningsdirektoratet

Siden etableringen i 2004 har Utdanningsdirektoratet vært igjennom en sterk vekst både i bemanning og oppgaver. Dette har bidratt til å heve kvalitetsnivået i sektoren og å øke kunnskapen om tilstanden i sektoren. Alt i alt står utdanningsmyndighetene nå langt bedre rustet til å føre en ambisiøs politikk på området enn for 10 år siden. Samtidig har direktoratet en rekke utviklingsbehov å arbeide med både i forholdet til departementet, til kommunesektoren og når det gjelder samordning.

Publisert: 09. okt 2015, Sist endret: 09. okt 2015

Utdanningsdirektoratet har flere roller

Utdanningsdirektoratet er utøver av nasjonal utdanningspolitikk, dels ved å formidle de mål som skal realiseres, dels ved å formidle gjeldende plikter og rettigheter og ved å føre tilsyn med etterlevelsen i sektoren. Direktoratet gir også ulike former for støtte, bl.a. tilby kompetanseutvikling lokalt og ulike typer verktøy for lokal bruk.  

Samtidig er direktoratet en sentral kunnskapsbase. Ved å innhente og analysere data fra nasjonale prøver, eksamen, tilsynsrapporter og evalueringer kan direktoratet gi kunnskap om tilstanden i sektoren og om hva som fungerer positivt. Dette gir også direktoratet et faglig grunnlag for å gi råd til departementet.

Utdanningsdirektoratet får mange positive vurderinger 

For å skille direktoratets resultater fra sektorens resultater har Difi brukt eksterne vurderinger av direktoratet. Disse vurderingene er hentet fra flere kilder og på en måte som til sammen gir grunnlag for en viss generalisering.

Det overordnede bildet viser et direktorat som gjør en god jobb. Vurderinger fra både fylkesmannsembeter og skoleeiere gir Utdanningsdirektoratet en positiv omtale. Embetene gir dessuten en klart mer positiv vurdering enn for noen år siden. Blant skoleeierne er det også tilfredshet (ifølge Omdømmeundersøkelsen, Ipsos MMI 2012), bl.a. at det er lett å få informasjon og tilgang til nyttige verktøy. Undersøkelsen viser imidlertid også noen unntak:

  • Det er stor enighet blant skoleeierne om at direktoratet skaper et rapporteringspress. Men samtidig viser den samme undersøkelsen at det er mange som har vansker med å skille mellom det direktoratet gjør og det departementet gjør. 
  • Det er delte meninger om direktoratet har en god forståelse for hverdagen i skolen og om direktoratet går for langt i å gripe inn i kommunenes og skolenes ansvarsområde.

Også nettstedet udir.no får positive tilbakemeldinger. Dette nettstedet brukes mye og oppleves som nyttig av skolene og skoleeierne. 

Fra de underliggende organene er det både positive og mer kritiske vurderinger av direktoratet. Blant annet er de nasjonale kompetansesentrene opptatt av at deres kompetanse bør utnyttes bedre, og Statped etterlyser en koordinatorrolle for aktørene i opplæringssektoren. 

I intervjurunden kom det fram en rekke positive vurderinger av at direktoratet har bygd opp kompetente fagmiljøer på juridiske spørsmål, tilskuddsforvaltning, tilsyn, gjennomføring av eksamen mfl. Samtidig ble det framholdt bl.a. at direktoratet har for liten forståelse for kommunenes virkelighet, at direktoratet kommuniserer for dårlig med skole-Norge, og at det trengs bedre veiledning til sektoren for å forstå regelverket.

Kunnskapsdepartementets styring er svært detaljert

I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet i fjor var det 16 «særskilte aktiviteter».  I tillegg kommer 30-40 enkeltstående oppdragsbrev i løpet av året. Dette omfatter utredninger, gjennomføringsoppdrag og revisjon av regelverk/retningslinjer. I sum må dette nødvendigvis kreve betydelig oppmerksomhet og ressurser fra direktoratet.  Difi ser det slik at en slik aktivitetsstyring stykker opp direktoratets handlingsrom til å prioritere, og dette kan også fungere tilsvarende begrensende for skoleeiernes prioriteringssituasjon lokalt. Det er departementet som er ansvarlig for at direktoratet er så sterkt aktivitetsstyrt, men direktoratet kan også selv ha en interesse i dette fordi det gir trygghet for oppdragsforståelsen.

En rekke utviklingsbehov for Utdanningsdirektoratet

Siden starten i 2004 har Utdanningsdirektoratet vært igjennom en bredt anlagt oppbyggingsfase med en sterk vekst i bemanning og budsjett. Det innebærer at de sentrale utdannings-myndighetene nå er langt bedre rustet til å iverksette og forvalte en ambisiøs politikk på området enn de var for 10 år siden. Difi ser det slik at Utdanningsdirektoratet nå er over i en konsolideringsfase der utfordringene blir noe annerledes enn tidligere, blant annet vil det være tid for en mer kritisk vurdering av egne roller.

Etter Difis vurdering bør følgende utviklingsbehov stå sentralt for Utdanningsdirektoratet:   

  • I samarbeid med departementet utvikle et klarere skille mellom sektorens mål og direktoratets egne mål. Samtidig bør det løses noe opp i det svært nære forholdet til departementet, bl.a. ved at den omfattende aktivitetsstyringen reduseres og ved at det markeres at direktoratet har et eget prioriteringsansvar.
  • Bruke sin kompetanse og posisjon til selv å prioritere ressursinnsatsen, samtidig som man er mer lyttende til hva sektoren har behov for fra direktoratet.
  • styrke strategiarbeidet og foreta en mer helhetlig virksomhetsplanlegging bl.a. for å skape grunnlag for en strengere prioritering av ressurser.
  • sørge for bedre samordningsprosesser på tvers av divisjonsgrensene bl.a. for å se sine virkemidler mer i sammenheng.
  • styrke brukerrettingen bl.a. ved å foreta mer reelle brukerundersøkelser der brukerne blir spurt om hvordan Udir bør innrette sine tjenester, hvilke behov de bør dekke mv.
  • arbeide med å styrke direktoratets demokratiske legitimitet. Dels kan det handle om å være mer åpen, f.eks. i årsrapporten, om hvordan direktoratet tenker omkring sentrale spørsmål for sektoren. Dels kan det være å legge ut mer informasjon om hvordan direktoratet jobber.
  • sikre en mer systematisk tilførsel av erfaring fra sektoren for å styrke forståelsen av hverdagen i skole- og barnehage-Norge, f.eks. ved rotasjons-/hospiteringsordninger med kommunesektoren og fylkesmannsembetene.

 

Om prosjektet

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) har Difi gjennomført en evaluering av Utdanningsdirektoratet. Bakgrunnen for at KD ønsket å evaluere Utdanningsdirektoratet var at det er ti år siden opprettelsen av direktoratet. KD så behov for en mer helhetlig vurdering av hvordan direktoratet har utviklet seg, bl.a. om direktoratet har nådd mål og innfridd forventninger som ble stilt i utgangspunktet.

Kontakt