Evaluering av kriminalomsorgens organisering

Difi har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) evaluert kriminalomsorgens organisering. Evalueringen viser at kriminalomsorgen har god måloppnåelse, men at ulik praksis mellom regionene skaper hindringer for å få til en mer helhetlig og enhetlig kriminalomsorg.

Last ned

Det er forskjeller mellom regionene i hvordan de løser sine oppgaver, og dette bidrar til ulikheter blant annet når det gjelder likebehandling og rettssikkerhet. På lokalt nivå er Difis hovedinntrykk at de små enhetene (fengsler og friomsorgskontorer) er avhengige av støtte og veiledning fra regionalt nivå i oppgaveutførelsen, mens de store enhetene i hovedsak opplever regionene som et unødig mellomledd.

Både JD og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) mener at ny organisasjonsstruktur er nødvendig for å løse utfordringene. Ansatte og ledere på regionalt og lokalt nivå mener derimot i hovedsak at flere av svakhetene kan løses innenfor dagens organisering.

Etter Difis vurdering er det nødvendig å styrke KDIs faglige rolle og tydeliggjøre etatslederollen ytterligere, for å løse noen av hovedutfordringene kriminalomsorgen står overfor. Det vil også være behov for å endre dagens organisering og oppgavefordeling mellom nivåene for å understøtte nødvendige grep.

Difis anbefalinger:

  • Difi mener at dagens organisering bør endres. En to-nivåmodell vil bidra til tydeligere og mer enhetlig etatsledelse og bidra til å sikre rettslikhet og likebehandling i kriminalomsorgen.
  • Direktoratsrollen bør tydeliggjøres og styrkes. Det innebærer blant annet at KDI må ta en sterkere faglig rolle enn i dag – både ut mot etaten og ved å komme med faglige innspill til JD som grunnlag for politikkutvikling.
  • Spørsmålene om organisering og lokalisering må ikke blandes sammen. Funksjoner kan være organisatorisk samlet, men utøves på ulike geografiske steder (lokasjoner). Dette gjelder på alle nivåer uavhengig av struktur.
  • Det lokale nivået må styrkes gjennom ytterligere sammenslåinger. Det vil gi sterkere fagmiljøer som kan utføre oppgaver på en selvstendig måte.
  • Dagens skille mellom fengsel og friomsorgskontor bør bygges ned.
  • Det må etableres systemer og rutiner som sikrer god informasjonsflyt innad i kriminalomsorgen og med samarbeidspartnerne for å få til gode løsninger for den innsatte. Dette for å blant annet å sikre god samhandling mellom friomsorgskontorer og fengsel og mellom kriminalomsorgen og samarbeidspartnere.
  • Ved omorganisering er det viktig at både kvalitative og kvantitative gevinster identifiseres og følges opp på en hensiktsmessig måte.

 

Publisert: 
12. okt 2017

Kontakt