Evaluering av nærpolitireformen - statusrapport 2017

Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluert politiets arbeid med nærpolitireformen i 2017.

Publisert: 09. mar 2018, Sist endret: 09. mar 2018

Arbeidet med reformen har hovedsak gått slik det var planlagt:

  • Tjenestestedsstrukturen ble fastlagt i mai 2017.
  • Politikontaktene ble oppnevnt i juni 2017.
  • Arbeidsformene politiarbeid på stedet og etterforskningsløftet er startet opp.
  • En rekke tiltak innen kultur, holdninger og ledelse er satt i gang.
  • Personalløpet er inne i sluttfasen, og skal være på plass innen mars 2018.
  • IKT-området er styrket.

Til tross for et krevende reformarbeid, lavere straffesaksproduksjon og mye negativ omtale av reformen, viser politiets innbyggerundersøkelse at befolkningens tillit til politiet er økt fra 2016 til 2017. Også ansatte i politiet er noe mer positive til reformen i 2017 enn i 2016. Kommunene er noe avventende til reformen. Forklaringen er trolig at politikontaktfunksjonen ennå ikke har funnet sin form.

Arbeidet med reformen har nå pågått i vel to år og mye gjenstår fortsatt. Dette gjelder særlig å få på plass de kvalitative delene av reformen; politiarbeid på stedet, etterforskningsløftet, felles straffesaksinntak og nye digitale løsninger.

Det er krevende å stå i reformprosess over så lang tid. Det krever utholdenhet både hos ledere og medarbeidere.

Difi har følgende anbefalinger:

  • Innholdet i reformen må prioriteres. Det krever tydelig og god ledelse som får de ansatte med seg i det videre arbeidet.
  • Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet må ha langsiktighet i styringen, styre på de overordnede målene som er satt for reformen og sørge for at styringen ikke blir for detaljorientert.
  • Justis- og beredskapsdepartementet og politiet må sikre god balanse mellom reformtiltak og økonomi. De må avpasse ambisjonene med hva som er økonomisk mulig.
  • Reformen inneholder en rekke målkonflikter og spenninger som må avveies og balanseres. Særlig gjelder det balansen mellom spesialisering og økt lokal tilstedeværelse.
  • Politimestrene må både få og utnytte sitt handlingsrom. De må balansere kravet til likere tjenester over hele landet med de særlige utfordringer det enkelte politidistrikt står overfor.
  • Ledelse er viktig for å gjennomføre reformen. De sentrale ledelsestiltakene må nå bredere ut i organisasjonen og politimestrene må være tydelige på hva som er ønsket kultur og ledelse i deres distrikt.
  • Politiet bør vektlegge etatens samlede kompetansebehov mer enn antall politiansatte per tusen.
  • Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet må utarbeide en strategi for hvordan etterslepet på IKT-området skal hentes inn.

Som vedlegg legges også ut Retrievers medieanalyse av nærpolitireformen 2016-2017

Kontakt