481 mrd

Samlede utgifter til innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor

De samlede utgifter til innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 481 milliarder kroner i 2015. Dette var en økning på rundt 20 milliarder fra 2014. Offentlig forvaltning sto for omtrent 404 milliarder. Av dette sto statsforvaltning (inkl. forsvar) for 220 milliarder. Kommunalforvaltningen sto for omlag 183 milliarder.

SSBs statistikk om offentlige innkjøp omfatter utgifter til varer, tjenester og bruttorealinvesteringer i statlig og kommunal forvaltning, samt tilsvarende innkjøp foretatt av statlig og kommunal forretningsdrift. Innkjøp foretatt av offentlig eide foretak ellers (ASA/AS, SF m.fl) er ikke med i statistikken (se SSBs side om offentlig innkjøp).

Difis innkjøpsstatistikk baserer seg på statsregnskapet og dekker bare bruttobudsjettert statsforvaltning med unntak av Forsvaret. Helsesektoren, statens direkte økonomisk engasjement i oljesektoren, høyskoler og universiteter og andre statlige foretak er ikke tatt med. Difis innkjøpsstatistikk omfatter ca. 100 milliarder av de over 480 milliarder nevnt ovenfor. Mer informasjon om tallgrunnlaget og Difis bearbeidelse av tallene

Kilde:SSB om offentlig innkjøp (basert på tall for 2015).
Neste oppdatering:April 2018

54 %

av statsforvaltningens innkjøpsutgifter brukes på bygg, anlegg og eiendom

I figuren ovenfor er utgiftene samlet i innkjøpskategorier som Difi har definert etter drøfting med sentrale aktører. Det gir et overblikk over utgiftene som brukes til å tilfedssstille virksomhetenes sentrale behov, som f.eks. kontorer, IKT, innleide konsulenter, etc. Se også presentasjonen av mer detaljerte utgiftstall på artskontonivå. 

Oversikten ovenfor viser at statsforvaltningen kjøper mest varer og tjenester innenfor kategorien bygg, anlegg og eiendom. Deretter kommer profesjonelle tjenester som konsulenter innen regnskap, revisjon og økonomitjenester, organisasjonsutvikling og vikarbyråtjenester. IKT utgjør den tredje største innkjøpskategorien.

Kilde: Statsregnskapet 2015 (DFØ), bearbeidet av Difi. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering: April 2017

97,8 MRD

Utgifter til innkjøp i statsforvaltningen (ekskl. forsvaret)

Statsforvaltningen (ekskl. Forsvaret) bruker 97,8 milliarder på innkjøp. Helsesektoren, statens direkte økonomisk engasjement i oljesektoren, høyskoler og universiteter er ikke definert som statsforvaltningen, og er dermed ikke tatt med. 

Kilde:Statsregnskapet 2015 (DFØ), bearbeidet av Difi. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering:April 2017

1,8 mrd

Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende virksomheter er IKT bransjens største statlige kundegruppe.

Figuren ovenfor viser utgiftene som hvert departementsområde har for den valgte innkjøpskategorien og artskonto. Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende virksomheter har størst utgifter på IKT sammenlignet med de andre departementsområdene: 1,8 milliarder kroner. Deretter kommer Samferdselsdepartementsområdet med 1,5 milliarder kroner.

Kilde:Statsregnskapet 2015 (DFØ), bearbeidet av Difi. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering:April 2017

50 %

Statens vegvesen, Jernbaneverket og Utenriksdepartementet står for 50% av statsforvaltningens innkjøpsutgifter

Halvparten av statsforvaltningens innkjøpsutgifter bæres av tre organisasjoner. Her kan du finne ut mer om utgiftene til statlige organisasjoner og sammenligne disse.

Kilde: Statsregnskapet 2015 (DFØ), bearbeidet av Difi. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering: April 2017

 

10 MRD

Omsetning over Ehandelsplattformen i 2015

Tabellen viser ordre og omsetning i kroner fra 2008 til 2015. Den historiske oversikten gir klart uttrykk for økende bruk. Antall ordre har steget fra 200 000 i 2008  til ca. 850 000 ordre i 2015. Det har vært en tilsvarende stigning i omsetning fra under 2 milliarder kroner per år til over 10 milliarder i 2015.

Ehandelsplattformen knytter offentlige kjøpere og deres leverandører sammen i en felles infrastruktur, hvor deltakerne kan utveksle sine forretningsdokumenter elektronisk.

Les mer om Ehandelsplattformen på anskaffelser.no

Kilde Tallene er basert på kroneomsetning over Ehandelsplattformen (Difi9. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering: April 2017

920 mill

statens omsetning på Ehandelsplattformen i desember 2015

Antall ordre for statlig og kommunal sektor er ganske lik. Likevel er omsetningen mye større hos de statlige enn hos de kommunale virksomhetene. Dette betyr at en gjennomsnittlig ordre er mye større hos statlige enn kommunale virksomheter.

Kilde: Ehandelsplattformen (Difi). Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding
Neste oppdatering: April 2017

Regnskapsdata

Statistikk om innkjøpsutgiftene bygger på statsregnskapet som hentes inn av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Difi har inndelt regnskapstallene i ulike innkjøpskategorier etter drøfting med sentrale aktører. Se mer om dette i tabellen Definisjoner under.

Tallene i innkjøpsstatistikken omfatter kun bruttobudsjetterte statlige virksomheter, unntatt Forsvaret. Helsesektoren, statens direkte økonomisk engasjement i olje sektoren, høyskoler og universiteter er heller ikke med. 

Difi rapporterer et lavere tall for statsforvaltningens innkjøpsutgifter enn Statistisk sentralbyrå (SSB). Forklaringen er at de i tillegg til statsregnskapet benytter andre stats- og trygderegnskaper. I tillegg gjør de særskilt innhenting av regnskap for offentlig forretningsdrift.

Definisjoner
Innkjøp Kjøp av varer, tjenester, bygg og anleggsarbeider.
Innkjøpsrelevante kontoklasser:

Difi har tolket følgende kontoklasser i statsregnskapet som innkjøpsrelevante utgiftsposter:

  • Kontoklasse 4 Varekostnad
  • Kontoklasse 6 Annen driftskostnad
  • Kontoklasse 7 Annen driftskostnad, fortsettelse
InnkjøpsutgifterUtgifter (NB: ikke kostnader) ført på innkjøpsrelevante kontoklasser.
StatsforvaltningI Difis omtale av innkjøpsutgifter definerer vi statsforvaltningen som bruttobudsjetterte statlige organisasjoner. Difis innkjøpsstatistikk baserer seg på statsregnskapet og dekker statsforvaltningen med unntak av forsvaret. Helsesektoren, statens direkte økonomisk engasjement i oljesektoren, høyskoler og universiteter og andre statlige foretak er ikke tatt med. 
OrganisasjonRegnskapsførende enhet som leverer regnskap til Direktoratet for økonomistyring. Noen av enhetene kan være sammensatte, som f.eks. Arbeids- og velferdsetaten, mens andre er oppdelte, som f.eks. politidistriktene og bispedommerådene.
Kategorier

Difi deler utgiftene i kategorier. De innkjøpsrelevante kontoklasser grupperes i innkjøpskategorier (se under).

Statsregnskapets Kontoklasse 5 Lønnskostnad betegnes som "lønn, etc." 

Innkjøpskategorier

Med «innkjøpskategorier» mener Difi en samling varer og tjenester som dekker et behovsområde. Per i dag finnes det ingen standard for innkjøpskategorier. Difi har på grunnlag av kontoklassene i statsregnskapet gruppert utgiftene etter et utvalg kategorier. Utarbeidelsen er gjort i dialog med flere statlige virksomheter og DFØ. Følgende innkjøpskategorier er definert:

  • IKT: datamaskiner, nettverk, lisenser, IKT-tjenester og - konsulenter
  • Transport: biler, flyreiser, drosjer, skip etc.
  • Bygg, anlegg og eiendom: inkluderer også leie, renhold, energi og vakt
  • Profesjonelle tjenester: konsulenter (utenom IKT) og andre profesjonelle tjenester
  • Kommunikasjon: spredning av informasjon
  • Kompetanse: oppbygging av egen kompetanse
  • Personal: egne personale kostnader utenom lønn
  • Diverse: varekjøp inkl. tilhørende frakt, toll og spedisjon
  • Drift: kontordrift, kort- og bankgebyr, renter, etc

Vi har lagt ut matrisen som viser hvordan Difi har gruppert artskontoer til de de ulike innkjøpskategoriene.

Last ned

Konsulenter

Begrepet «konsulenter» er ikke et begrep i statens standard kontoplan, men mange ønsker å finne utgifter til dette. Relevante artskontoer kan være:

670

Regnskaps-, revisjons- og økonomitjenester

671

Kjøp av tjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.

672

Kjøp av tjenester til løpende driftsoppgaver, IKT

673

Kjøp av tjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering mv.

678

Kjøp av andre fremmede tjenester

679

(Kjøp av andre fremmede tjenester- Tas i bruk ved behov for ytterligere underkontoer)

Noen organisasjoner konterer annet enn konsulenttjenester på 678 og 679, men vi vet ikke i hvilket omfang. Dette vanskeliggjør tallfesting av konsulentutgifter.

 

E-handelsdata

Råtallene hentes fra Ehandelsplattformen, som driftes av Capgemini for Difi. Bearbeides av Difi.

Mer informasjon om Ehandelsplatttformen på anskaffelser.no 

Mer statistikk om Ehandelsplattformen på anskaffelser.no

Administrativ informasjon
Kilder:Statsregnskapet, Direktoratet for økonomistyring
Ehandelsplattformen (Difi).
Ansvarlig avdeling i Difi:Avdeling for offentlige anskaffelser.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*