Gjesteartikkel: Nesten halve befolkningen mener at det foregår korrupsjon i det offentlige

Av Tor Dølvik, Spesialrådgiver i Transparency International Norge

De siste årene er korrupsjonsproblemet aktualisert gjennom flere større saker. Samtidig har stadig flere offentlige organisasjoner satt korrupsjon på dagsordenen som ledd i å styrke de korrupsjonsforebyggende mekanismene i egen organisasjon og for å kommunisere til omverdenen at korrupsjon er uakseptabelt. Bakgrunnen er en økende erkjennelse av at korrupsjon også kan skje i Norge, til tross for at de offentlige institusjonene generelt nyter høy tillit og at Norge scorer bra på de internasjonale korrupsjonsmålingene.

Er det mulig å spore endringer i befolkningens vurdering av korrupsjon i Norge, når Difi i 2015 har gjentatt spørsmålene om korrupsjon i den store innbyggerundersøkelsen, to år etter at de ble stilt første gang?

Færre mener at korrupsjon skjer i staten

Følgende spørsmål ble stilt: I hvilken grad mener du at ulike former for korrupsjon, slik som bestikkelser/“smøring” og favorisering av familie og venner, skjer i norsk offentlig sektor? Respondentene ble bredt om å svare for henholdsvis staten og kommunene.

Spørsmålet innebærer en vid definisjon av korrupsjon, der de spurte kan tenkes å ha andre kritikkverdige forhold i tankene enn de som rammes av korrupsjonsbestemmelsene i den norske straffeloven.

Innbyggernes vurdering av korrupsjon i kommunene og staten 2013 og 2015
 
 

Respondentene skulle krysse av på en sjudelt skala, fra «svært liten grad» (minus tre) til «svært stor grad» (pluss tre), med verdien null som midtpunkt.

I 2013 mente over halvparten av de spurte at korrupsjon skjedde i både kommune og stat (verdiene +1 til +3), mens andelen to år etter er redusert til under halvparten av de spurte. Størst har endringen vært i befolkningens vurdering av korrupsjon i staten, med ti prosentpoengs nedgang, mens endringen i synet på kommunene har vært mindre. Det er nå færre som mener at korrupsjon skjer i stor eller svært stor grad i staten, og denne nedgangen utgjør hele endringen i befolkningens vurdering av omfanget av korrupsjon i staten.

Til tross for en viss nedgang i andelen som mener det foregår korrupsjon, er det et stabilt bilde at flertallet av de som tar stilling til spørsmålet, mener korrupsjon skjer i både stat og kommune.  Omtrent en femdel av de spurte vet ikke eller har ingen mening.

Tallene synes høye, og både spørsmålsformuleringen og skalaen som de spurte skal krysse av på, åpner for tolkningsrom.  Det er innbyggernes inntrykk av utbredelsen som fanges opp, ikke egen atferd eller erfaringer. Og et slikt inntrykk kan være påvirket av stemningen eller den generelle medieoppmerksomheten om temaet. Slik sett bør en kanskje feste seg mer med den delen av befolkningen som uttrykker at de mener korrupsjon skjer i stor eller svært stor grad (verdiene +2 og +3). Vel en firedel av de spurte mener korrupsjon foregår i stor eller svært stor grad i kommunene, mens en femdel av de spurte mener det samme om staten.

Mindre korrupsjon i større kommuner?

Både i 2013 og 2015 tenderer innbyggerne i de største kommunene til å mene at det er mindre kommunekorrupsjon enn det innbyggerne i mindre kommuner gjør (se figuren under), men forskjellene er små. Innbyggerne i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere ser ikke ut til å ha endret oppfatning i samme grad som innbyggerne i større kommuner.

Andelen de spurte som mener at korrupsjon skjer i stor eller svært stor grad i kommunene.  2013 og 2015 etter kommunestørrelse
 
 

Figur 1: Andelen de spurte som mener at korrupsjon skjer i stor eller svært stor grad i kommunene.  2013 og 2015 etter kommunestørrelse. Prosent

Det er verdt å understreke at de spurte er bedt om å vurdere korrupsjonen i kommunene generelt og ikke i egen bostedskommune, slik at resultatene ikke uten videre kan tolkes som uttrykk for respondentenes vurdering av situasjonen i kommuner av ulike størrelse.  På den annen side vil det generelle inntrykket av kommunene antakelig farges av de spurtes erfaringer med hjemkommunene, slik at det er rimelig å anta at forskjeller mellom kommunetyper til en viss grad kan tilskrives innbyggerne vurdering av korrupsjonssituasjonen i store og små kommuner.

Mest i Nord-Norge?

Ved å se på landsdeler, trer forskjellene noe tydeligere fram, se figur 2, under. Det er innbyggerne i Nord-Norge som i størst grad mener det foregår mye kommunekorrupsjon, mens innbyggerne i Trøndelag i minst grad tror det. Ved forrige måling, i 2013, var det folk på Vestlandet som uttrykte størst tiltro til at det var lite kommunekorrupsjon. På Vestlandet er oppfatningene så å si uendret fra 2013 til 2015, mens folk i de øvrige landsdelene synes å mene at korrupsjonsnivået er gått ned. 

Andelen av de spurte som mener at korrupsjon skjer i stor eller svært stor grad i kommunene.  2013 og 2015 etter landsdel.
 
 

Figur 2: Andelen av de spurte som mener at korrupsjon skjer i stor eller svært stor grad i kommunene.  2013 og 2015 etter landsdel. Prosent. 

Nesten halve befolkningen har et positivt syn på myndighetenes evne til å forhindre korrupsjon

Et av spørsmålene i innbyggerundersøkelsen tar for seg befolkningens oppfatning av myndighetenes evne til å forhindre korrupsjon: Hvor godt eller dårlig mener du at myndighetene ivaretar oppgavene med å forhindre korrupsjon i stat og kommune? Det samme spørsmålet er nå stilt for tredje gang.

Det er også her benyttet en sjudelt skala, med verdien null som midtpunkt. Andelen som oppgir midtpunktet (verdien null) har ligget på 14-15 prosent i de tre undersøkelsene (2010, 2013 og 2015), mens andelen som ikke tar stilling (vet ikke/har ingen mening) har vært på 21-22 prosent. I figur 3 vises de som har svart enten positivt eller negativt. 

Andelen av de spurte som mener at norske myndigheter er enten gode eller dårlige til å forhindre korrupsjon i stat og kommune
 
 

Figur 3: Andelen av de spurte som mener at norske myndigheter er enten gode eller dårlige til å forhindre korrupsjon i stat og kommune. Prosent. (Negativ skala i figuraksen for respondenter som har svart verdiene -1 til -3).

Det er en forholdsvis stabil andel av befolkningen som har et positivt syn på myndighetenes evne til å forhindre korrupsjon i stat og kommune (verdiene +1 til +3). Det kan også spores en viss økning fra 2013 i andelen som mener myndighetene er gode eller svært gode(verdiene +2 og +3).

En lavere andel av de spurte har et negativt syn på evnen til å forhindre korrupsjon i 2015 sammenlignet med i 2013.

Behov for dokumentasjon

Korrupsjon foregår i det skjulte, mellom minst to parter som har gjensidig interesse av å holde forholdet skjult. Det foreligger lite data som gir grunnlag for å svare på spørsmålene om omfang og fordeling av korrupsjon, som ofte stilles til myndigheter og organisasjoner som arbeider med korrupsjonsbekjempelse. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen bidrar til å fylle ut deler av dokumentasjonsbehovet, og er svært nyttig for å kunne drive et kunnskapsbasert korrupsjonsforebyggende arbeid. 

Sist endret: 
28. apr 2016

Deldette

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*