United Nations e-Government survey 2014

I 2014 undersøkelsen rangeres Norge som nummer 13 på den totale EGDI indeksen «The conceptual framework of the E-Government Development Index» (EGDI). Ved forrige kartlegging i 2012 ble Norge rangert på åttende plass. Det betyr at Norge faller 5 plasser på to år. Kartleggingen setter e-forvalting i sammenheng med FNs 100 års-mål som fattigdomsreduksjon og velstandsutvikling, bærekraftighet og demokratisering. 2014 er det første året hvor samtlige 193 land i undersøkelsen har nasjonale nettsider/portaler, selv om majoriteten av nettsidene har en meget enkel form.

Publisert: 06. jan 2016, Sist endret: 28. mar 2017

Norges plassering på EGDI- indeksen

FNs kartlegging av status for e-forvaltning – baserer seg på og utrykkes gjennom «The conceptual framework of the E-Government Development Index» (EGDI). Indeksen har i hovedsak ligget fast siden 2001, bortsett fra små justeringer for å speile utviklingen. EGDI er sammensatt av tre indekser, hvorav hver bidrar med en tredjedel. De 3 indeksene er 1) Tilbud av digitale tjenester. 2) Tilgjengelig infrastruktur. 3) Nivå på menneskelig kompetanse (human capital index). Hver indeks er igjen satt sammen av informasjon fra ulike datakilder. EGDI-indeksen er primært et verktøy for å vise FN-landenes utvikling i forhold til hverandre og er ikke en indikator eller et absolutt mål som gir dyp innsikt i hvert enkelt lands e-forvaltningsnivå.

Hvordan scorer Norge sammenliknet med noen andre nasjoner?

 

EGDI score

Norge (13)

Sverige (14)

Danmark (16)

UK (8)

Estland (15)

0,8357

0,8225

0,8162

0,8695

0,8180

Digitale tjenester

0,7559

0,7008

0,6614

0,8976

0,7717

Telekom infrastruktur

0,8133

0,8866

0,8740

0,8534

0,7734

Menneskelig kompetanse

0,9380

0,8802

0,9132

0,8574

0,8889

Norge rangeres som nummer 13. Selv om Norge lå på en 8. plass i 2012 og har falt 5 plasser, er fremdeles Norge godt plassert. Sverige inntar 14 plass og Danmark 16 plass. Sør-Korea ligger forøvrig på første plass i 2014, tett fulgt av Australia på andre plass og Singapore på tredje. 25 land karakteriseres som land med «Very –high EGDI». Alle disse landene er definert som høy-inntekstland av Verdensbanken. Snittet for landene med Very –high EGDI ligger på 0,8368. Norges score på indeksen er 0,8357. Gjennomsnittet for alle land (World average) er 0,4712. Bare 18 av 193 land har bedre score enn 0,81. 55 land scorer lavere enn 0,3.

Resultat for de ulike verdensdelene

Forholdet mellom nivået på landenes økonomiske og teknologiske utvikling i relasjon til e-forvaltningsnivået blir analysert. Enkelte land skiller seg ut med lavt BNP, men har likevel gjort store fremskritt innen e-forvaltning. Samtidig scorer enkelte land med høyt BNP ikke spesielt godt. Sammenliknes verdensregionene med hverandre så har Europa høyest gjennomsnitt (0,6936), fulgt av Amerika (0,5074), deretter Asia (0,4951), Oceania (0,4086) og til sist Afrika (0,2661). Selv om Afrika ligger på bunn scorer Tunis, Mauritius, Egypt, Seychellene, Marokko og Sør-Afrika over verdensgjennomsnittet på 0,4712.

Spesielt Europas fokus på e-forvaltning ses i sammenheng med effektivisering, kostnadsreduksjon og finanskrise. Strammere økonomiske tider i Europa har økt oppmerksomheten mot å få på plass mindre ressurskrevende og mer kostnadseffektiv forvaltningsregimer. Derfor legger mange Europeiske land inn stor innsats for å utvikle nasjonale e-forvaltningsløsninger. Digital Agenda for Europe (DAE) og the e-Government action Plan 2015 trekkes frem som sentrale initiativer for alle Europeiske land, både de som er medlem av EU og de som står utenfor slik som Norge.

Rapporten analyserer sentrale utviklingstrekk i europeisk e-forvaltning. Det trekkes frem at flere land har noen få sentrale e-forvaltningsportaler – i stedet for en sentral «one-stop-shop» portal. Noen sentrale portaler – i stedet for en stor altomfattende portal – gir ofte mer målrettede og brukervennlige løsninger, kan vi lese i rapporten. Ettersom mange Europeiske land har en «Digital by Default» tilnærming er det spesielt viktig at løsningene brukervennlige slik at at få faller utenfor. Europas holistiske, planmessige og langsiktige satsing på e-forvalting trekkes frem som oppskriften på å få til brukervennlige og bærekraftige e-forvaltningsløsninger som gir håndfaste resultater.

Hovedmoment fra undersøkelsen

Rapporten trekker frem utfordringer de fleste møter i arbeidet med å få til velfungerende e-forvaltningsløsninger. Siloorganisering av forvaltingen er eksempelvis en global utfordring som hemmer digitalisering. Fire faktorer fremheves som sentrale drivkrefter (enablers) for å få til god e-forvaltning.

1) Kritisk behov for nye former for lederskap som vektlegger samarbeid, felles verdier og samstemt atferd på tvers av og innad i organisasjoner.

2) Behov for nye institusjonelle rammeverk og organisasjonsstrukturer med fokus på effektiv deling, samarbeid

3) Initiere/iverksette innovative prosesser og mekanismer for hvordan man leverer e-tjenestene til innbyggere. Behov for økt innovasjon i hvordan man inkluderer alle brukere herunder også sårbare brukere (UU).

4) Viktig å legge vekt på gode prosesser for samskaping med brukere. Brukerdrevet tjenesteutvikling og crowdsourcing står sentralt.

5) Utnytte potensialet i teknologiene på bedre måter. Behov for bedre strategier for IKT-støttet samarbeid, deling og ressursutnytting.

Rapporten trekker særlig frem viktigheten av mobilen som informasjonskanal, samt betydningen av sosiale medier. Begge kanalene er spesielt viktige i utviklingsland, fordi kanalene er rimelige i bruk og man kan nå mange. Det er også en økning i bruk av offentlige informasjonskiosker for å øke tilgjengeligheten til offentlig informasjon og tjenester. Selv om dette er spesielt viktige i utviklingsland, så er disse trendene synlige også hos mer utviklede nasjoner. Smarte, blandede kanalstrategier trekkes frem som viktige for å utnytte kanalenes fortinn og for å få best mulig ressursutnytting.

Man finner at det skjer et skifte i årsakene til the digitial divide. Før handlet the digital divide om å ha eller ikke ha tilgang til utstyr og infrastruktur. Det digitale gapet handler etter hvert også mye om skillet mellom å ha eller ikke ha ferdigheter, kompetanse og muligheter til å bruke/utnytte teknologien. Rapporten retter noen kritiske kommentarer til velutviklede nasjoners «Digital by Default» strategier siden disse kan ekskludere en del innbyggere som ikke kan/klarer/har mulighet til å betjene seg selv digitalt.

Også utfordringer og muligheter knyttet til Open Government Data (OGD) trekkes frem. 2014-undersøkelsen inkluderer for første gang spørsmål om åpne data. 46 land oppgir å ha egne dataportaler. Det er viktig å balansere åpenhet i data mot personvernhensyn, samt å få lovgivningen knyttet til OGD på plass.

Rapporten påpeker at god e-forvalting drives frem med politisk vilje, gode rammebetingelser, kompetent lederskap og gjennomtenkte strategier. Stikkord som oppsummer kritiske suksessfaktorer for å få til en velutviklet og bærekraftig e-forvaltning er i følge rapporten: samarbeid, åpenhet, gjennomsiktighet, pålitelighet, deltakelse, god infrastruktur, kompetanse, personalressurser, brukerorientering og brukerinvolvering.

Beskrivelse av hva indeksene består av

Hovedindeksen «The conceptual framework of the E-Government Development Index» (EGDI) er sammensatt av tre underindekser, der hver indeks står for en tredjedel. Landene scorer på en skala som går fra 0 til 1, hvor 1 tilsvarer det høyeste nivået målt blant medlemslandene og 0 laveste nivå. Indeksene er relasjonelle mål. Indeks-score viser hvor landet ligger i forhold til de øvrige landene i undersøkelsen. Landenes score fra år til år kan ikke sammenliknes direkte ettersom toppscore og bunnscore er bevegelige mål.

Digitale tjeneste indeks (Online service delivery/OSI). Digital tjeneste indeksen er konstruert på basis av:

- Tilbud av grunnleggende digitale tjenester

- Oppmerksomhet/vektlegging av offentlige digitale tjenester

- Digitalt tjenestetilbud på tvers av kanaler

- Økning i bruk av tjenestene

- Implementering av OGD (Open Government Data)

- Tiltak for å minske «The Digital Divide» innad i nasjonen og mellom nasjoner

Telekommunikasjon infrastruktur indeks (Telecommunication Infrastructure Index/TII) er konstruert på basis av:

- Andel abonnementer mobil per 100 innbyggere

- Andel abonnementer fasttelefon per 100 innbyggere

- Andel abonnementer mobilt internett per 100 innbyggere

- Andel abonnementer fast internett per 100 innbyggere

- Andel av befolkningen som bruker internett (%)

Menneskelig kompetanse indeks (Human Capital Index/HCI) er konstruert på basis av:

- Lese- og skriveferdigheter i befolkningen (+15 år)

- Andel av befolkningen som er under utdanning

- Forventet utdanningstid

- Gjennomsnittlig utdanningstid i befolkningen

Deldette