Seks innovasjonsprosjekter i Stimulab i 2018

Totalt fikk seks prosjekter støtte fra Stimulab i 2018. Prosjektene som ble valgt ut er de som best svarte på kriteriene, og de representerer en bredde i tematikk og utfordringer de skal løse.

Publisert: 05. feb 2019, Sist endret: 11. feb 2019

StimuLab har som mål å fange opp prosjekter og problemstillinger som «faller mellom flere stoler», for eksempel på grunn av sektoransvaret, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet. Prosjektene som er valgt ut, var i sterk konkurranse med 39 andre statlige og kommunale innovasjonsprosjekter.

De seks som ble valgt ut, er forskjellige både i kompleksitet og tematikk og kommer fra både kommunal og statlig sektor:

Digital samling og deling av kunnskap i offentlig sektor​

Virksomheter: Direktoratet for økonomistyring (DFØ), sammen med Nasjonalbiblioteket og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

Det offentlige bruker store beløp på å kjøpe inn, produsere, lagre og tilgjengeliggjøre kunnskapsdokumenter, som evalueringer, rapporter, NOU-er etc. ​Kunnskapsdokumentene har ulike  formål, blant annet til bruk i politikkutvikling, styring, demokratiutvikling og åpenhet. Men denne kunnskapen blir i varierende grad samlet, gjort tilgjengelig, delt og brukt videre internt i forvaltningen og med samfunnet ellers. Det er mange manuelle prosesser, lite enighet om samkjøring av for eksempel formater og metadata, og det er mange aktører som er involvert.

Dette prosjektet vil se på hvordan digitalisering, automatisering og andre teknologiske muligheter kan effektivisere de manuelle prosessene og samle alle kunnskapsdokumentene, til nytte for ansatte, media, innbyggerne og for forskningsformål.

Prosjektets utfordring representerer et uutforsket område i forvaltningen. Her ligger blant annet muligheter til å utvikle og definere standardisering av format for utrednings- og rapportleveranser til det offentlige. Samtidig er dette langt mer enn et rent digitaliseringsprosjekt, fordi det også handler om hvordan den samlete kunnskapen mer effektivt kan lagres, gjøres tilgjengelig og brukes, med utgangspunkt i et sammensatt brukerbehov.

Demokratiperspektivet ved å samle all kunnskap på samme sted, og gjenbruke eksisterende kunnskap, er en stor gevinst i dette arbeidet. Prosjektet kan også teste ut om tilgang til mer samlet kunnskap kan støtte og supplere eksisterende praktisering av utredningsinstruksen. Prosjektet representerer en kompleksitet som kan ha overførings- og læringsverdi for andre digitaliseringsprosjekter, blant annet gjennom arbeidet med standarder, formater og åpne data.

StimuLab mener prosjektet har et stort innovasjons- og gevinstpotensial. Samordning, standardisering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av kunnskapsdokumentasjon i forvaltningen vil gi store gevinster for så vel ansatte i forvaltningen som forskere, media og innbyggere.

Samarbeidet mellom de tre aktørene er også i seg selv innovativt. De er sentralt plasserte i forvaltningen og har lang erfaring med samarbeid. De viser god forståelse for sine individuelle roller med ansvar for hver sin del av helheten, samtidig som de tar ansvar for helheten i fellesskap. Prosjektet representerer en kompleksitet som kan ha overførings- og læringsverdi for andre digitaliseringsprosjekter.

Digital samhandlingsplattform for økonomisk informasjon – gjeldsrådgivning

Virksomheter: Nav Skedsmo sammen med Skedsmo kommune og Brønnøysundregistrene

Økonomiske problemer rammer voksne i alle aldre og samfunnslag, med potensielt store sosiale kostnader også for barn og andre nærstående. Virkemiddelapparatet med manuelle verktøy og prosesser samsvarer ikke med forventningene til effektive digitale tjenester, og terskelen for å søke om hjelp er høy. Ventetiden er i tillegg ofte lang og kravene til egeninnsats er mange ganger uoverkommelige for brukerne. I tillegg er selve saksbehandlingstiden uforsvarlig lang, med den følge at mange brukere "faller fra" før de har fått hjelp og oversikt. Enklere tilgang til økonomisk informasjon kan bidra til at flere unngår økonomisk uføre.

Nav Skedsmo vil sammen med Brønnøysundregistrene og Skedsmo kommune utvikle en digital løsning/design som gir brukerne enkel oversikt og tilgang til egen økonomisk informasjon, hjelp til å få rask økonomisk oversikt og mulighet til å dele informasjonen med rådgivere. Prosjektet ønsker også å se på mulighetene for å koble ulike hjelpetiltak opp mot en ny digital løsning.

Prosjektet representerer en kompleks digital utfordring med sterkt brukerfokus. Innovasjonshøyden er både knyttet til det som kan bli en ny, skalerbar digital tjeneste og selve prosessen knyttet til samarbeidet om å utvikle den. I tillegg involverer det mange aktører fra flere sektorer, forvaltningsnivåer og privat sektor gjennom finansnæringens sentrale rolle. Dette er i dag en papirbasert prosess, men informasjonen finnes digitalt så prosessen kan derfor digitaliseres hvis aktørene som besitter dataene samarbeider og tar tak i problemstillingen i fellesskap.

Det er gjort foreløpige og konservative beregninger av gevinstene av prosjektet som viser en estimert samfunnsøkonomisk lønnsomhet (netto nåverdi) på ca. kr. 1. mrd. i perioden 2018 – 2027. De største gevinstene ligger likevel hos sluttbruker selv i form av økt livskvalitet og redusert utenforskap.

Prosjektet tar tak i en sosial utfordring som i dag er både tabubelagt og stigmatiserende. Dersom det er mulig å få resultater som reduserer problemet og hjelper familier i en vanskelig økonomisk situasjon, kan det gi positive følgeeffekter på flere andre utfordringer innenfor sosiale problemstillinger som kommunene jobber med.

Reduksjon av bilbruk og øking av miljøvennlig transport​

Virksomhet: Nittedal kommune

Nittedal kommunes prosjekt har som mål å gi folk flest en individuell transportløsning som konkurrerer med privatbilisme.​ Gjennom offentlig/privat-samarbeid ønsker kommunen å etablere et fleksibelt og alternativt transporttilbud for innbyggerne, som helt konkret fører til at privatbilismen innenfor kommunegrensen går ned.​

Nittedal har et svært begrenset internt transporttilbud. Ruters busstilbud og togtransport dekker mesteparten av behovet for pendlertrafikk ut av kommunen, mens tilbringertransport til sentrale offentlige og private bygninger og aktiviteter er svært begrenset. Dermed er bruk av privatbil svært utbredt, med tilhørende parkeringsproblematikk både ved rådhus og togstasjon. Samtidig utrykker ansatte i kommunen at de gjerne ville brukt offentlig transport, om det fantes et relevant alternativ.

StimuLab mener det ligger et stort innovasjons- og gevinstpotensial i prosjektet. En ny tilnærming til og løsning på samferdsels- og infrastrukturproblemer i en «forstadskommune» som Nittedal kan gi store gevinster langt utover kommunegrensen. Prosjektet bærer i seg utfordringer knyttet til så vel klima- og miljø, som nye samarbeidsformer og steds- og samfunnsutvikling. Prosjektet er interessant fordi det omfatter både tjenesteutvikling, fysiske omgivelser, mobilitet, og stedsutvikling på tvers av offentlig-, privat- og sivil sektor. Prosjektet har tydelig brukerforståelse og setter brukeren i sentrum for sin kommunale utvikling. Brukerne representerer både næringsliv, innbyggere og ansatte i kommunen.

Samordna teneste for utsette barn og unge og deira pårørande - ny teneste i ny samanslått kommune​

Verksemder: Fjell, Øygarden og Sund kommunar

Korleis samhandlar tenestene i avdekking, oppfølging og behandling av utsette barn og unge med samansette utfordringar, samt deira pårørande? ​

Fjell, Sund og Øygarden skal slå seg saman til nye Øygarden kommune, og vil nytta denne moglegheita  til å utforska  korleis dei kan samordna teneste til utsette barn og unge og deira pårørande. Tenestene er i dag fragmenterte og ulikt organisert i dei tre kommunane som skal slå seg saman.​ Dette prosjektet vil gje kunnskap og erfaring om korleis dei kan nytta tenestedesign som ein del av kommunesamanslåinga, og verta eit konkret eksempel på tenesteutvikling i den nye kommunen.

Kommunane ønskjer med dette  prosjektet å oppnå at innbyggjarar i den nye kommunen opplever eit heilskapleg og tilgjengeleg tenesteapparat som tilbyr koordinert og behovstilpassa hjelp til utsette barn og unge. Innbyggjarar som har behov for hjelp skal møta eit tenesteapparat som har «ei dør inn» og der dei ulike tenestene som er involverte snakkar saman og saman kan finna ei heilskapleg oppfølging som ivaretek alle utfordringar og behov hos brukaren.

Samordning av kommunale tenester på dette området vil gje positive gevinstar for innbyggjarane, men også kunna effektivisera tenesta. Innovasjonsgraden i dette prosjektet vert styrka ved at dei tre kommunane  skal nytta prosjektet som ein del av arbeidet med kommunesamanslåinga. Dette er nyskapande. Krevjande prosesser, som ei kommunesamanslåing kan vera, kan ofte føra til passivitet og ei kjensle av avmakt hos dei involverte. Kommunen ser difor behov for og verdien av å få inn ekstern prosessrettleiing som motor for positiv endring. Erfaring frå prosjekter i StimuLab er at designmetodikk kan virke forløysande, konstruktivt og engasjerande for organisasjonen.

Prosjektet er ikkje spesielt kompleks i seg sjølv, men kulturarbeidet knytt til samanslåinga gjer det til meir enn eit «reint tenestedesignprosjekt». Mange kommunar er inne i samanslåingsprosesser og tenesteutvikling, og prosjektet har difor også har stor lærings- og overføringsverdi.

Hele mennesker, hele tjenester

Ansvarlig virksomhet: (nye) Moss kommune (sammenslåing av dagens Moss og Rygge kommuner, fra 1.1.2020)

Moss kommune har på kort tid opplevd 80% økning i antall unge voksne funksjonshemmede. På sikt vil kommunen trenge 40 nye ansatte dersom de skal fortsette å levere tjenesten som i dag. En gjennomgang av kommunens tjenester for funksjonshemmede, viste også at kommunen har behov for å jobbe med organiseringen av tjenestene til denne brukergruppen for å løfte den opplevde kvaliteten. Kommunen står med andre ord overfor en utfordring de er nødt til å løse på nye måter.

Prosjektet har også potensial til å være referanseprosjekt for andre kommuner med tilsvarende utfordringer. Erfaringen fra arbeidet med StimuLab, og annet innovasjonsarbeid i kommunal sektor, viser nemlig at det er store utfordringer knyttet til skalering av gode resultater og implementerte løsninger fra en kommune/sektor til en annen gjennom prosjektet i Moss kommune kan StimuLab teste ut om det er mulig å lage fellesløsninger og/eller utvikle verktøy flere kommuner kan bruke for å løse tilnærmingsvis like utfordringer.

StimuLab mener det ligger overbevisende innovasjons- og gevinstpotensial i dette prosjektet. Problemstillingen handler både om hvordan tilby bedre tjenester til en voksende brukergruppe, samtidig som man reduserer kostnadene. Dette er en utfordring alle kommuner står overfor.

Kontaktperson for prosjektet: Kommunalsjef helse og mestring i nye Moss kommune, Eli Thomassen, tlf. 454 44 560

Kostholdsfloken. Kosthold for sunn og bærekraftig folkehelse

Ansvarlig virksomhet: Folkehelseinstituttet (FHI), i samarbeid med EAT 

Dette prosjektet ønsker å ta tak i problemfeltet sunt, bærekraftig kosthold og det norske matsystemet. Ved hjelp av StimuLab-prosessen ønsker FHI å teste ut nye måter å gå fra enkeltprosjekter til mer systemisk utvikling på tvers av offentlig og privat sektor, med vekt på å styrke samspillet med andre sektorer, med organisasjonslivet og innbyggerne.

Det er svært godt vitenskapelig forankret at et sunt kosthold er nødvendig for normal vekst og utvikling, at det kan bedre allmenntilstanden, redusere risikoen for mange sykdommer og bidra til raskere heling ved sykdom. Samfunnsgevinstene ved at befolkningen i større grad følger kostrådene som gis, er store. Det langsiktige målet til FHI og EAT er å bidra til en varig omlegging av produksjon, distribusjon og forbruk av mat slik at matsystemet legger til rette for bærekraftige matvaner som er i tråd med det vi vet om sunt kosthold.  

Dette prosjektet representerer et skikkelig flokete problem med mange aktører. Det eksisterer generelt lite erfaringer om hvordan man kan gå frem for å få til positive endringer innenfor slike komplekse problemfelt. FHI vet for lite om samspillet mellom endringer i politikk, forvaltning, næringsliv og spisevaner fra et systemperspektiv og hvordan dette påvirker kostholdet mer generelt og på individnivå. De har behov for ny kunnskap og erfaring med samarbeidsformer som er egnet til å omsette kunnskap om et sunt og bærekraftig kosthold til varige kostomlegginger som direkte bidrar til bedre folkehelse og miljø.

Prosjektet også kan ses som policyinnovasjon, der det faktiske arbeidet som skjer i prosjektet, og i forlengelsen, kan bidra direkte inn i politikkutforming og øvrige forvaltningsprosesser. Prosjektet utforsker også nye typer samarbeidsformer og partnerskap mellom alle nivåer av offentlige myndigheter, organisasjoner og næringsliv.

StimuLab

  • StimuLab er et samarbeid mellom Difi og DOGA og skal støtte og stimulere til brukerorientert eksperimentering og nyskaping i forvaltningen.
  • Vi tilbyr økonomisk støtte og veiledning, hjelp til anskaffelse av rett kompetanse i markedet og en metode for å jobbe med tidligfase og brukerbehov i utviklingsprosjekter.
  • Prosjektene vi samarbeider med blir også veiviserprosjekter med nye erfaringer som andre kan lære og inspireres av. Et viktig mål er derfor å få økt bruk av, kunnskap om og erfaring med innovative arbeidsmåter, med utgangspunkt i brukerbehov.
  • I 2018 delte vi ut kr. 10 millioner som skal støtte ulike innovasjonsprosjekter i stat og kommuner.

 

Deldette

Kontakt