Små endringer i befolkningens holdninger til myndighetenes språk

En ny undersøkelse viser at to av tre nordmenn mener at det offentlige skriver klart og forståelig. Det er kun små endringer fra 2009. Befolkningen opplever at informasjonen på nett har blitt enklere.

Last ned

Om undersøkelsen

Dette er en omnibusundersøkelse med landsrepresentativt befolkningsutvalg på 1000 personer som ble intervjuet per telefon. 

Undersøkelsen kartlegger befolkningens erfaringer med brev, brosjyrer, skjemaer og selvbetjeningsløsninger fra offentlige myndigheter, og måler holdningene til språket som myndighetene bruker. Difi gjennomførte undersøkelsen første gang i 2009.

Små endringer i befolkningens holdninger

86 prosent av dem som har mottatt brev fra det offentlige, synes at det er lett å forstå innholdet. Dette er som i 2009.

  • 78 prosent av dem som har lest offentlige brosjyrer eller veiledninger synes at det er lett å forstå innholdet, mot 76 prosent i 2009.
  • 77 prosent av dem som har brukt et skjema på enten papir eller internett synes at det var lett å fylle ut skjemaet. Dette er også like mange som i 2009.

Flere bruker digitale løsninger

Undersøkelsen viser at kontakten mellom offentlige myndigheter og innbyggerne blir mer digital:

Blant dem som har fylt ut et skjema, er det dobbelt så mange som har gjort det digitalt enn på papir. Skoleelever eller studenter fyller ut skjema i langt større grad enn andre grupper. Pensjonistene fyller ut færrest offentlige skjema, særlig gjelder dette for skjema på internett. Undersøkelsen viser at:

  • 59 prosent mener at offentlige selvbetjeningsløsninger på internett er enkle å fylle ut, mens 28 prosent mener det motsatte (ikke målt i 2009).
  • flere enn før mener at informasjonen på offentlige nettsteder er lett å forstå (67 prosent), sammenlignet med 2009 (61 prosent).

Færre trenger hjelp for å forstå informasjon og skjemaer fra det offentlige

  • Undersøkelsen viser at 23 prosent av dem som syntes det var vanskelig å forstå det siste brevet de mottok, kontaktet avsender for å få bedre forklaring (21 prosent i 2009), mens 37 prosent kontaktet familie/venner for å få hjelp (48 prosent i 2009).
  • Av dem som opplevde at veilederen/brosjyren de hadde lest var vanskelig å forstå, hadde 18 prosent tatt kontakt med avsender (22 prosent i 2009), mens 29 prosent kontaktet familie/venner (45 prosent i 2009).
  • Av dem som opplevde det vanskelig å fylle ut et offentlig skjema, oppgav 18 prosent at de hadde tatt kontakt med avsender for å få en forklaring (44 prosent i 2009), mens 30 prosent oppgav at de hadde tatt kontakt med familie/venner for å få hjelp (50 prosent i 2009).

De yngre er klart mer positive enn de eldre

Den eldste aldersgruppen (60+) kontakter i størst grad avsender, mens de yngre (15-29 år) i liten grad gjør dette. De yngre foretrekker å kontakte familie eller venner for å få hjelp. Det er også de eldste som er minst fornøyde, mens studenter/skoleelever og yrkesaktive i offentlig sektor er klart mer fornøyde.

Klare mål og måling av effekter gir bedre resultater

Undersøkelsen viser at folk er mer positive til språket i konkrete tekster, enn de er til språket fra det offentlige generelt. 63 prosent av alle respondenter mener at det offentlige skriver klart og forståelig, og kun 60 prosent mener at offentlige myndigheter legger vekt på å skrive forståelig. Dette viser at selv om mange offentlige myndigheter har jobbet systematisk med å forbedre språket sitt gjennom flere år, er det fortsatt et arbeid å gjøre før det offentlige språket oppleves som klart og forståelig av alle.

Difis erfaring er at virksomheter som jobber systematisk med klarspråk og setter klare mål for sitt klarspråksarbeid, oppnår bedre resultater og mer fornøyde brukere.

I eksempelsamlingen Klart språk gir resultater presenterer vi ti eksempler på hvordan virksomheter har brukt klarspråk til å skape resultater for innbyggerne, staten og kommunen.

Publisert: 15. sep 2017, Sist endret: 21. sep 2017

Deldette

Kontakt