Det er spennende tider! I disse dager får vi en ny regjering med en ny politisk farge som vil legge vekt på nye virkemidler i styringen av staten. Forvaltningspolitikk er et tema for de spesielt interesserte, og er sjelden gjenstand for de store debattene i offentligheten, noe blant annet Kristin Clemet har etterlyst i flere sammenhenger. Samtidig er det et politikkområde med en klar forbindelse til den politiske høyre/venstre-aksen: Stikkordene er sentrale løsninger og politisk styring versus valgfrihet og markedstilpasning.

"Samfunnet må bli mindre byråraktisk"
Både Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at sentraladministrasjonen vokser seg stadig større.  Begge partier har i sine partiprogram signalisert at de vil foreta en gjennomgang av direktoratene med tanke på forenkling, effektivisering og forbedring. Den politiske plattformen slår fast at «samfunnet må bli mindre byråkratisk», og i kapittel 7 Fornyelse, heter det at «Regjeringen vil …. Gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere».

Byråkratisering og direktoratenes rolle er et tema som vi i Difi har vært opptatt av lenge. Direktoratene ligger som administrativt ledd mellom det politiske nivå og det operative/tjenesteutførende nivå, og skal sørge for at politiske vedtak blir effektivt iverksatt.  På forvaltningskonferansen 19. november stiller vi det spissformulerte spørsmålet om direktoratene tilfører merverdi eller om de bare er en unødig omvei. 

Kritisk blikk
Det er mange gode grunner til å ha et kritisk blikk rettet mot direktoratene.

For det første er det noe med egendynamikken i offentlig virksomhet.  Gode, initiativrike fagpersoner vil alltid se nye aktiviteter som burde vært gjort, og byråkratier har en tendens til vokse. De siste tallene vi har hentet inn, viser at utviklingen har gått i retning av færre, men større direktorater.  De siste 20 årene har antall direktorater gått ned fra 75 til 60. I samme periode har imidlertid totalt antall årsverk økt fra 8800 til 12500.

For det andre gjør avstanden til det politiske nivå til at det kan stilles spørsmål ved direktoratenes demokratiske forankring. Er de styrbare? Kan man ha tillit til at de ikke forfølger egne faglige agendaer? Etter 22. juli-kommisjonens rapport så vi at denne typen motforestillinger kom opp som en kritikk mot Politidirektoratet, og i kommunesektoren er det en utbredt oppfatning at direktoratene spiller en for selvstendig rolle i styringen av kommunene.

For det tredje går kritikken ut på at direktoratene utgjør et byråkratiserende mellomledd, blant annet ved at de dublerer departementenes fagmiljøer uten at det gir nevneverdig merverdi.  Difis evaluering av Politidirektoratet hadde noen kritiske vurderinger som gikk i denne retning.

Så kan vi spørre: Klarer vi oss uten?
Denne typen kritiske spørsmål er utgangspunkt for en bredt anlagt undersøkelse som vi nå gjør om direktoratenes iverksettende rolle.  Undersøkelsen vil bli presentert på Forvaltningskonferansen 19. november.  På konferansen utfordrer vi også erfarne samfunnsstrateger som Kåre Willoch og Gudmund Hernes, ledende byråkrater og forskere til å mene noe om hvordan forvaltningen kan bli mer effektiv i sin iverksetting.

Interessert i mer kunnskap om forvaltningsutvikling?
Meld deg på forvaltningskonferansen 2013 19. november. Kanskje vil også en ny statsråd dele sine tanker om hva hvilke virkemidler som må til for å få en effektiv og handlekraftig forvaltning.

Vi er også interessert i dine synspunkter, så delta gjerne med en kommentar her på bloggen.

Forfatter

Eivor Bremer Nebben
Eivor Bremer Nebben
Avdelingsdirektør ledelse og organisering.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut