IT-systemer er dumme. De snakker ikke sammen med mindre du gjør alt riktig. Mennesker derimot er mye bedre tilpasset litt slinger i kommunikasjonsvalsen.

Vi mennesker er flinke til å tolke kontekst, og derfor kan vi raskt avklare forskjellig forståelse av begreper i en gitt situasjon. Vi er så flinke at vi sjonglerer flere betydninger samtidig for å lage god humor:

Flere tolkninger av begrepet wizzard

Twitter

 

Maskiner tillater ikke rom for tolkning av denne typen. Når de skal snakke sammen, må blant annet semantikken gjøres eksplisitt.

Samboer sa du? Hvilken type samboer?

Ta for eksempel begrepet «samboer». Det har 19 ulike definisjoner i 19 forskjellige lover. Statusen “samboer” er vesentlig i mange saksbehandlingsprosesser, og utfallet (mer skatt, mindre trygd) av behandlingen er avhengig av hvilken definisjon som brukes. 
Med kun-én-gang-prinsippet skal forvaltningen samarbeide slik at du kun trenger å fortelle oss at du er samboer én gang. Det betyr at statusen din skal kunne hentes fra et datasett hos en annen virksomhet. 

Maskiner trenger presise definisjoner

Før vi kan la et it-system i en etat gjenbruke din status som samboer fra et it-system i en annen etat, må vi vi være sikre på at definisjonene av «samboer» er like. I tillegg må vi vurdere lovverket som begrepet stammer fra. Det er derfor vi er så opptatt av begrepsarbeid! For hvis virksomheten har definert begrepet samboer tydelig i sin beskrivelse av dataene i datasettet, blir denne oppgaven mye enklere. Og i tillegg gir tydelige definisjoner god rettssikkerhet og transparens i saksbehandlingen.

Samkjøring er viktig

Når en etat vurderer å bruke opplysninger fra en annen etat, kan det ha ulike konsekvenser. Er definisjonene ulike uten at det er noen god grunn, kan det gi oppstart til et harmoniseringsarbeid. Andre ganger blir en enig om at de ulike definisjonene er hensiktsmessige i sin kontekst. Viser det seg at definisjonen av samboer er lik, kan dette legge grunnen for det vi kaller semantisk interoperabilitet. Altså maskin-til-maskin-kommunikasjon der begrepene forstås likt og kan gjenbrukes i begge ender. Da slipper du å fortelle at du er samboer til begge to. Kanskje kan den ene bli autorativ kilde som den andre (og flere) kan gjenbruke fra også, istedenfor at begge bruker ressurser på å forvalte de samme dataene. 

Diskuter begrepsarbeidet hos Språkrådet

Synes du begrepsarbeid er interessant? Da har vi et arenamøte for deg hos Språkrådet 8.mai. Du er hjertelig velkommen!

Meld deg på her: Orden i eget hus - erfaringer og utfordringer i begrepsarbeidet

Forfatter

Hege Johanne Tafjord. Foto.
Hege Tafjord
Hege Tafjord er seniorrådgiver i Difi med kompetanse innen informasjonsforvaltning og brukeropplevelser.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut