Blogginnlegg. Hege Johanne Tafjord.

Vi som jobber med informasjonsforvaltning tenkte informasjonsmodeller var et noe smalt tema. Så da Skatteetaten booket auditoriet til 160 personer for å innlosjere fagarenaen vår, lurte vi på om det var de eller vi som trengte kontakt med grasrota, folk flest, menigmann, virkeligheten, stemningen der ute und so weiter. Men som alltid – Skatt hadde rett, vi tok heldigvis feil. 88 påmeldte! Og siden hele verden er opptatt av informasjonsmodeller, har vi kokt sammen en liten julekaramell med ingredienser fra fagdagen 4. desember. Vi vet dere er fysne på akkurat dette!

Hva er en informasjonsmodell? 

Fra Skatteetatens begrepskatalog: «en informasjonsmodell beskriver den informasjonen en virksomhet trenger å motta eller selv produserer for å utføre sitt daglige virke». Akkurat! Og sånn i praksis? Beskrivelsen er gjerne en modell med bokser og streker som viser relasjoner mellom objekter (begreper) og objektenes egenskaper. Et eksempel på en felles informasjonsmodell for Person og Enhet finner du på difi.no.

Hvorfor trenger vi informasjonsmodeller? På tvers på tvers på tvers! 

Informasjonsmodeller er praktiske for å spesifisere struktur, sammenheng og betydning på informasjon vi skal bruke. De er standardiserte og lesbare for både maskiner og mennesker. F.eks må du ha en viss struktur for å få data inn i et system. Skal vi dele data er det mye enklere hvis vi er enige om en grunnstruktur, særlig for data som deles av alle. Derfor jobber vi i Difi sammen med andre etater om å enes om felles informasjonsmodeller for sentrale begrep, som Person, Enhet og Adresse.   

Modell 1 

Eksempel: færre integrasjoner og tilgjengeliggjøring av strukturerte data  

FINT-labs er et samarbeidsprosjekt mellom alle fylkeskommunene. Ved innkjøp av nytt skoleadministrasjonssystem for videregående skole ble det viktig å slippe unna mer enn 140 integrasjoner mot bakenforliggende fagsystem i alle fylkeskommunene slik det originale tilbudet fra leverandør skisserte:   

 Modell 2

FINT jobbet med alle fagmiljøene i de ulike fylkeskommunene for å bli enige om felles informasjonsmodeller for de mest sentrale objektene/begrepene (og gjenbruke Person- og Adresse-modellene vi har utarbeidet i staten)   

 Modell 3

Ved å lage adaptere mellom fagsystem og informasjonsmodellene slapp de unna med 11 integrasjoner.  

Modell 4 

Så tenker du kanskje: men dette er vel akkurat det kommunene trenger? En gjennomsnittskommune har ca 460 integrasjoner i bak-kant. Det koster ca 1 million per integrasjon (tall fra FINT) Så helt riktig, vi tror du er inne på noe. Også med tanke på å hindre innlåsing hos enkelte leverandører og skape grunnlag for innovasjon.  

Vi har kontakt med Kristiansand kommune som er pilotkommune i å bruke FINT.  Så kan data fra sentrale fagsystem på områdene der FINT har laget informasjonsmodeller eksponeres gjennom FINT-APIene og brukes i flere sammenhenger. Og hva så med staten? Har vi data i fagsystem som gjerne skulle bli gjort tilgjengelig gjennom API? Hva er våre sentrale objekt/begrep? Kanskje har vi et eller to direktorat f.eks som gjerne skulle hatt litt enklere tilgang til sanntids statsdata? 

Oversetteren mellom fag og IT 

Et annet poeng som ble trukket frem var informasjonsmodellenes rolle som oversettere mellom fag og IT. Selv om modellene sikkert kan få rullegardina til å gå ned for mange, blir de gjerne tegnet i samarbeid mellom fagekspertisen og IT-siden slik at en sikrer felles forståelse.  

Modeller til ulike formål 

Kartverket er kanskje den etaten som har kommet lengst i arbeidet med informasjonsmodellering i ulike sammenhenger. Akkurat som e-helse jobber de mye ut fra internasjonale standarder og på tvers av landegrenser innen egen sektor. De var ivrige i å påpeke at en kan modellere så mangt. Fagarenaen handlet i hovedsak om den røde sirkelen.   

Modell 5 

Og som tegningen fra danske digitaliseringsstyrelsen viser, er ulike modeller i ulike faser med på å sikre sporbarhet tilbake i tid og gjennom prosesser.  

Modell 6 

EU-oppskriften 

Vi skal ikke bare dele data nasjonalt, men også i EU. Derfor lager vi byggeklosser som er i tråd med det som bygges i andre land. Jim Yang i Difi har laget en flott modell for å kartlegge vårt arbeid relatert til EUs modeller (EIRA) på det semantiske nivået: 

Modell 7 

Danmark 

Apropos EU, da passer det godt å vende tilbake til Danmark. Vi fikk en 40 minutters innføring i Danmarks arbeid med informasjonsmodeller. Danmark har flere nasjonale føringer innen dokumentasjon av data enn vi har her til lands. De har også utviklet en slags modenhetspyramide for modellene. Om vi skal følge deres eksempel er uklart, men vi vil gjøre en vurdering våren 2019 med Kartverket i førersetet.  

Modell 8 

Vi kjenner igjen mye av det de gjør i Danmark i vårt eget arbeid.  Men vi ser at vi ikke har det samme nasjonale fokuset på modell-regler (punkt 2) som dem. 

Modell 9 

Utfordringen: vertikal og horisontal integrering 

Flere sektorer, som helse, forsvar, statistikk og geodata (sikkert flere), har egne tilpassede rammeverk med standarder å jobbe innenfor for å få til god integrasjon i sitt domene. E-helsedirektoratet har f.eks egne anbefalte standarder for informasjonsmodell-arbeidet.  

Modell 10 

Samtidig skal vi dele ressurser på tvers av domener. Danmark har gått i bresjen for en “showcase” som nettopp skal teste modenheten til den semantiske webben der ressurser peker til hverandre. Både Brønnøysundregistrene og Difi vil delta. Kartverket illustrerte kompleksiteten slik:  

Modell 11  

Hvordan følger vi opp? 

Kartverket vil på forespørsel fra Difi lede et nasjonalt arbeid rundt modelleringsregler for offentlige data. Det vil sitte representanter fra flere offentlige virksomheter i arbeidsgruppen.   

Arenamøtene fortsetter i 2019 

2019 vil by på nye arenamøter med tema innen informasjonsforvaltning. Vi tar sikte på 6 samlinger slik vi pleier.  Samtlige deltakere på tirsdagens møte var skjønt enige om at det var viktig. Vi håper å ha vekket din interesse og tar imot innspill til tema fortløpende. Møtene er åpne for både privat og offentlig sektor. Her finner du informasjon om arenamøtene, og lenke til presentasjonene fra møtet 4. desember.  

Forfatter

Hege Johanne Tafjord. Foto.
Hege Tafjord
Hege Tafjord er seniorrådgiver i Difi med kompetanse innen informasjonsforvaltning og brukeropplevelser.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut