Slik søker du om midlar frå medfinansieringsordninga

I forslag til statsbudsjett 2020 er det sett av 187,9 mill. kr til medfinansiering av nye digitaliseringsprosjekt. Søknadsfrist er 20. februar 2020.

Publisert: 02. nov 2015, Sist endra: 13. nov 2019

Krav til søknader

Det aktuelle prosjektet må ikkje vere kome i gjennomføringsfasen. For å få tildelt midlar må det fremjast ein søknad og utarbeidast ei forenkla samfunnsøkonomisk analyse og ein gevinstrealiseringsplan.

Søknaden må innehalde:

  • Utfylt søknadsskjema
  • Vedlegg 1 – Føresetnader for utrekning av samfunnsøkonomisk lønsemd
  • Vedlegg 2 – Utrekning av netto noverdi

Vurdering av søknader

Søknader om midlar frå ordninga blir behandla i to trinn.

Trinn 1
Søknadane må stette alle formelle krav, og blir deretter vurdert ut frå i kva grad prosjekta støttar opp under regjeringa sin digitaliseringsstrategi og i kva grad dei er samfunnsøkonomisk lønsame. Det blir også lagt vekt på kvalitative nytteverknader og korleis gevinstar er tenkt realiserte. Prosjekt som blir prioriterte for medfinansiering innanfor årets økonomiske ramme, vil få førebels tilsegn om midlar.

Trinn 2
Verksemdene som har fått førebels tilsegn om midlar i trinn 1, må levere ein gevinstrealiseringsplan innan ein gitt frist. Gevinstrealiseringsplanen skal ta utgangspunkt i den samfunnøkonomiske analysen i søknaden. Andre statlege verksemder som får vesentlege gevinstar må involverast i planarbeidet. Dersom gevinstane kjem i kommunesektoren, må KS involverast. Innsendte planar vil bli behandla fortløpande og endelege tilsegnsbrev sendt ut.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke virksomheter kan søke om midler?

  • Statlige forvaltningsorganer
  • Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter
  • Forvaltningsbedrifter

Kommuner og fylkeskommuner kan ikke søke, men kan gjerne være samarbeidsparter der en statlig virksomhet står som søker.

Hvilke kriterier ligger til grunn i vurdering av søknadene?

  • Prosjektet må ikke være i en gjennomføringsfase (jf. Prosjektveiviseren).
  • Det må gå tydelig fram hva som er bakgrunnen for prosjektet (hva er problemet/behovet?), formål (hva vil en oppnå?) og hvilke alternative konsept som er vurdert.
  • Det blir vurdert i hvilken kategori prosjektet hører hjemme (tverrgående prosjekt/sammenhengende tjenester, infrastruktur eller små til mellomstore samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekt) 
  • For tverrgående prosjekt og infrastruktur blir det lagt vekt på i hvilken grad prosjektet understøtter digitaliseringsstrategien.
  • Søknadene i hver kategori rangeres videre utfra hvilke prosjekt som gir høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet per investert krone over offentlige budsjett.
  • Kvalitative nyttevirkninger og gevinstrealisering blir også vektlagt.

Hva er inkludert i prosjektkostnadene?

  • Konsulentbistand i prosjektet
  • Investering i IKT – maskinvare og programvare
  • Egne lønnskostnader til prosjektmedarbeidere
  • Egne lønnskostnader til de som utfører brukeropplæring
  • Eventuelle andre kostnader direkte knyttet til prosjektet, etter nærmere avtale

Må det inngås formelle avtaler dersom flere virksomheter samarbeider om et prosjekt?

  • Det må inngås formelle avtaler med andre virksomheter som bidrar økonomisk eller med personalressurser i prosjektet. Avtalene skal inneholde informasjon om deltagelse i prosjektet (styrings-, erferanse- og eller prosjektgruppe) og ressursinnsats - personell og/eller midler. En statlig virksomhet må stå som ansvarlig for prosjektet.
  • Kommuner eller andre offentlige virksomheter kan delta i prosjektet, og deres eventuelle finansieringsbidrag kan regnes med i totale prosjektkostnader.
  • Dersom dere regner med vesentlige gevinster i kommunesektoren, må KS involveres i utabeiding av søknaden. Se sjekkliste for involvering av kommunene.

Hvordan foregår utbetaling av midler?

  • Virksomheten får en belastningsfullmakt på Difis budsjett. Nettobudsjetterte virksomheter får utbetalt midlene (overføring av midler til virksomhetens budsjett).
  • For prosjekt som går over flere år (maksimalt tre år), blir belastningsfullmakt/utbetaling gjort årlig i henhold til budsjetterte prosjektkostnader per år.
  • Ubrukt belastningsfullmakt kan overføres til neste år på Difis budsjett, men ikke mer enn to budsjettår.
  • Ubrukte midler som er utbetalt kan virksomheten selv overføre til neste år på eget budsjett.
  • Det må leveres årsrapporter som grunnlag for utbetalinger år 2 og ev. 3.

 

 

Sharethis

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*