Nasjonal arkitektur

På denne siden har Difi samlet informasjon om den nasjonale arkitekturen for norsk e-forvaltning.

Difi har som en av sine oppgaver å utvikle og forvalte en it-arkitektur for offentlig sektor.

Strategisk tilnærming for arkitekturarbeid
 
Arkitekturrammeverk for samhandling
Norsk arkitekturrammeverk for samhandling, 2018
Pågående arbeid med arkitekturlandskap
 

Vi ønsker å gi et overblikk over nasjonale, tverrsektorielle krav og føringer som offentlige virksomheter skal ta i digitaliseringen av sin virksomhet. På dette overordnede, strategiske nivået ligger blant annet generelle prinsipper, standarder, referansearkitekturer og veiledere. Vi har også laget et forslag til et klassifiseringssystem for offentlig tjenester og it-løsninger, også kalt funksjonsområder. Du finner mer informasjon om hvert element under.

I tillegg er de nasjonale felleskomponentene en sentral del av en nasjonal arkitektur. 

Prinsipper

Det er ulike arkitekturprinsipper offentlige virksomheter må forholde seg til. De overordnede IT-arkitekturprinsippene gjelder alt arbeid med IT i offentlig sektor, mens arkitekturprinsipper for samhandling er innrettet for å øke offentlige virksomheters digitale samhandlingsevner.

Overordnede IT-arkitekturprinsipper

De overordnede IT-arkitekturprinsippene skal fungere som et sett med felles retningslinjer for alt arbeid med IT i offentlig sektor, og er en viktig del av en felles arkitektur for offentlig sektor.

Brukerretting og kostnadseffektivitet er to viktige hensyn ved offentlig tjenesteyting. For å støtte opp under dette har Regjeringen besluttet syv overordnede IT-arkitekturprinsipper:

Arkitekturprinsipper for samhandling

Samhandlingsarkitekturprinsipper skal øke samhandlingsevnen til virksomheter i offentlig sektor.

Arkitekturprinsipper for samhandling er en del av Norsk arkitekturrammeverk for samhandling. Arkitekturprinsippene for samhandling er primært til for å hjelpe virksomhetene til å lage arkitektur som understøtter de politiske målene om effektive tverrgående tjenester i forvaltningen. De er et viktig bidrag i å gjøre de riktige løsningsvalgene når man skal forenkle, forbedre og effektivisere samhandlingen i offentlig sektor.

  1. Arkitektur skal styres på rett nivå etter felles rammer
  2. Arkitekturen skal fremme sammenheng, innovasjon og effektivitet
  3. Arkitektur og lovgivning skal understøtte hverandre
  4. Sørg for tillit til forvaltningen gjennom å ivareta personvern og informasjonssikkerhet.
  5. Prosesser skal optimaliseres på tvers med utgangspunkt i brukerens behov
  6. Data skal deles og gjenbrukes
  7. Digitale løsninger skal samhandle effektivt
  8. Digitale tjenester skal leveres med tilstrekkelig pålitelighet og systemytelse
  9. Data skal kunne gjøres tilgjengelig i et langtidsperspektiv

Arkitekturprinsippene er presisert med forklaringer og konsekvenser, og har underliggende krav og anbefalinger. Se innholdet i arkitekturprinsippene her.

Strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter

I forbindelse med framleggingen av stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, presenterte regjeringen prinsipper som gir rammer og føringer for bruk og utvikling av nasjonale felleskomponenter. Du finner de elleve prinsippene ved å følge denne lenken.

Sektorspesifikke arkitekturprinsipper

De er ulike arkitekturprinsipper som gjelder konkret innen en sektor eller et domene i forvaltningen. En eksempelsamling fra offentlig sektor finner du ved å følge denne lenken.

Prinsipper for redusert risiko og større gevinster

I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge fikk vi prinsipper for redusert risiko og større gevinster fra digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. De fem prinsippene finner du ved å følge denne lenken.

Samling av designprinsipper

Design Principles FTW har laget en samling av designprinsipper. Du finner oversikten ved å følge denne lenken. Det er til sammen 84 eksempler på designprinsipper innenfor en rekke tema, slik som offentlige tjenester, universell utforming, app-er, og så videre.

Standarder

Ved å bruke IT-standarder kan du bidra til å forbedre intern samhandling og service i tjenestetilbudet til næringsliv og innbyggere. Her finner du en oversikt over hvilke obligatoriske og anbefalte IT-standarder som er gjeldende for offentlig sektor.

Du finner mer informasjon om IT-standarder for offentlig sektor her.

Du finner mer informasjon om standarder knyttet til informasjonsforvaltning her.

Referansearkitekturer

Referansearkitekturer er beste praksis for hvordan man løser avgrensede, men gjentakende, problemstillinger.

Et eksempel fra den analoge virkeligheten er at de fleste dører er rektangelformede. Avvik fra denne normen er kostnadsdrivende fordi en må spesialbestille, og har en tendens til å skape problemer for både de som skal bygge huset og de som skal bruke døren etterpå.

En referansearkitektur beskriver både forretnings-, applikasjons-, informasjons- og teknologilag. Bruk av referansearkitekturer bidrar til et felles språk, konsistent implementering av tekniske løsninger og etterlevelse av felles standarder. Referansearkitekturer kan ha ulike detaljeringsnivå, fra overordnet til svært spesifikke.

Rammeverk for informasjonsforvaltning

Difis rapport om informasjonsforvaltning i offentlig sektor definerer informasjonsforvaltning som følger:

"Informasjonsforvaltning betyr eit heilskapleg syn på aktivitetar, verktøy og andre tiltak for å sikre best mogleg kvalitet, utnytting og sikring av informasjon i ei verksemd. Organiseringa av informasjonen skal vere systematisk og henge saman med verksemda sine arbeidsprosessar".

Et fellesoffentlig rammeverk for informasjonsforvaltning skal støtte helhetlig informasjonsforvaltning på tvers av offentlig sektor. Her vil du finne standarder, spesifikasjoner, veiledere, referansemodeller, osv., som er relevante for informasjonsforvaltning.  

Du finner mer om fellesoffentlig rammeverk for informasjonsforvaltning her.

Klassifisering av it-løsninger og offentlige tjenester

For en som jobber med digitaliseringsprosjekter er det i dag vanskelig å få oversikt over hva som eksisterer eller er under utvikling av digitale løsninger hos andre. Noe av det som mangler er grunnlaget for en arkitekturfaglig beslutning basert på forholdet til offentlige digitaliseringsprosjekter. Generelt kan vi si at man i slike prosjekter dermed er for lite opptatt av sammenhenger og gjenbruk.

Formålet med den klassifiseringen vi legger fram her, er å etablere et felles språk for å beskrive hvilke tjenester det offentlige tilbyr sine brukere, og legge til rette for større gjenbruk av it-løsninger på tvers av forvaltningen.

Ved å foreslå et slikt rammeverk for klassifisering - eller funksjonsområder som vi også kaller det - tar vi første steget på veien mot en felles tjenestekatalog.

Vi foreslår i denne omgangen et todelt rammeverk for klassifisering:

Felles tjenestekatalog er et tema som har fått økt oppmerksomhet, blant annet på EU-nivå. Du finner mer informasjon om EUs Core Public Sector Vocabulary ved å følge denne lenken.

Her kan du finne en framstilling av hvordan vi har jobbet med å lage dette forslaget til klassifisering av it-løsninger.

Veiledere

Difi tilbyr veiledning om den nasjonale arkitekturen. Lenkene nedenfor viser videre til aktuelle tema:

Arkitekturbibliotek

Vi er i startfasen med å etablere en helhetlig arkitektur for offentlig sektor. Etter hvert som denne blir mer og mer utfyllende og kompleks, må vi etablere et system for forvaltning av arkitekturen.

Dette innebærer for det første å opprette et bibliotek hvor de forskjellige arkitekturbeskrivelsene er samlet og systematiserte. Dette kalles gjerne et repository. Arkitekturbiblioteket finner du ved å følge denne lenken.

For det andre vil vi etablere et system for å holde arkitekturbeskrivelsene oppdaterte. Dette er ikke en jobb Difi kan gjøre alene, men hvor vi vil involvere offentlige virksomheter og etater, inkludert SKATE-virksomhetene.

For det tredje har vi samlet sentrale dokumenter som gir premisser for en helhetlig nasjonal arkitektur for offentlig sektor. Du finner dem ved å følge denne lenken.

Felleskomponentene - effektive byggeklosser for forvaltningen

Offentlige virksomheter har tilgang til en rekke felles IT-løsninger som de kan benytte når virksomhetene skal utvikle brukerrettede digitale tjenester. Disse kaller vi felleskomponenter. De mest sentrale felleskomponentene er:

I tillegg finnes det også tilgang på felles IT-løsninger som virksomhetene kan benyttes direkte i sin oppgaveløsning. Noen av løsningene er tilgjengelig for alle offentlig virksomheter, mens andre er tilgjengelig for virksomheter innenfor en sektor (for eksempel helsesektoren eller justissektoren). Gjennom SKATE-samarbeidet lager vi nå en enhetlig arkitekturbeskrivelse for de nasjonale felleskomponentene. Dette kan du lese mer om i handlingsplanen.

Publisert: 19. des 2014, Sist endret: 10. mai 2018

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*