Arkitekturbibliotek

Et arkitekturbibliotek inneholder samlinger og dokumentasjon av arkitekturer og prosesser.

Publisert: 04. sep 2018, Sist endret: 11. sep 2018

Vi jobber med å opprette et nasjonalt arkitekturbibliotek for den felles offentlige samhandlingsarkitekturen.

Arkitekturbeskrivelser skal oppbevares ett sted

Arkitekturbeskrivelser vil bli samlet og beskrevet i et arkitekturbibliotek for samhandling. Dette biblioteket skal etableres i Github (som er basert på åpen kildekode). Formålet er at det skal være ett felles sted for virksomhetene å se og innhente informasjon av arkitekturbeskrivelser.

Over tid vil det bli utarbeidet et stort volum med arkitekturbeskrivelser. Det er en fordel at disse samles i en struktur som gjør beskrivelsene lette å finne tilbake til. Samtidig er det ønskelig at arkitektur beskrives på en enhetlig måte som fremmer gjenbruk.

Biblioteket erstatter ikke den enkelte virksomhets samling av arkitekturbeskrivelser. Biblioteket er et supplement ved at forhold utenfor ansvarsområdet til én bestemt organisasjon er i fokus. Dette er spesielt viktig fra et samhandlingsperspektiv der borgere og ulike organisasjoner knyttet til offentlig og privat virksomhet skal utvikle løsninger sammen.

Samhandlingsbiblioteket er strukturert i tre bibliotekområder: Arkitekturbibliotek, Løsningsbibliotek og Kravbibliotek.

Om arkitekturbiblioteket

I virksomhetenes arkitekturbibliotek oppbevares en samling av arkitekturer og prosesser knyttet til arkitekturlandskapet. Dokumentasjon bør utarbeides innen disse åtte arkitekturområdene:

Overordnet metode og innhold for samhandlingsarkitektur

Difi sitt tilpassede arkitekturrammeverk for samhandling består av:

  • Arkitekturrammeverk for samhandling
  • Samhandlingsbibliotek

Arkitekturlandskap

Her oppbevares dokumentasjon av arkitekturlandskapet. Arkitekturlandskapet representerer en helhet sammensatt av flere arkitekturbeskrivelser. Dokumentasjonen kan struktureres ut fra ulike views, og viser arkitekturen på et gitt tidspunkt.

  • Strategisk arkitektur
  • Segmentarkitektur
  • Kapabilitetsarkitektur

Referansebibliotek

Her oppbevares referansemateriale som bør brukes ved utvikling av samhandlingsarkitektur.

  • Referanser
  • Maler
  • Begreper
  • Rammeverk

Standarder

Her oppbevares beskrivelser knyttet til arkitektur som virksomheten skal etterleve.

  • Virksomhet
  • Data- og informasjonsstandarder
  • Applikasjonsstandarder
  • Teknologistandarder

Styring og oppfølging

Her oppbevares dokumentasjon om oppfølgingsaktiviteter samt underlag egnet til synliggjøring og gjennomføring av samhandlingsaktiviteter.

Styringslogg

  • Beslutninger
  • Samsvarsvurdering
  • Gjennomføringsvurdering

Planer og oppfølging

  • Kalender
  • Prosjektportefølje

Vurderingskriterier/-artefakter for arkitektur

  • Ytelsesmåling
  • Interessenter
  • Drivere
  • Analyser
  • Effektmål
  • Begrensninger
  • Prinsipper

Gjennomføringsevne og kompetanse

Beskriver strukturer, prosesser og planer for gjennomføring av aktiviteter nødvendige for å styre arkitekturarbeidet.

  • Arkitekturmandat
  • Kompetansebibliotek
  • Ressurser
  • Organisering
  • Gjennomføringsplaner

For ytterligere informasjon se TOGAF sin beskrivelse av Architecture Repository.

Om løsningsbiblioteket

I løsningsbiblioteket oppbevares dokumentasjon knyttet til Løsningsbyggeklosser (kandidater til å bli implementert i virksomheten).

  • Løsningsbyggeklosser

Om kravbiblioteket

I kravbiblioteket oppbevares krav knyttet til arkitektur.

  • Strategiske krav
  • Segmentkrav
  • Kapabilitetskrav

Beskrivelse av samhandlingsbiblioteket

I virksomhetenes arkitekturbibliotek oppbevares en samling av arkitekturer og prosesser knyttet til arkitekturlandskapet. Arkitekturbeskrivelser vil bli samlet og beskrevet i et arkitekturbibliotek for samhandling. Dette samhandlingsbiblioteket er foreløpig ikke etablert. Det er en fordel at arkitekturbeskrivelsene samles i en struktur som gjør beskrivelsene lette å finne tilbake til. Samtidig er det ønskelig at arkitektur beskrives på en enhetlig måte som fremmer gjenbruk.

Samhandlingsbiblioteket består av tre deler; arkitekturbibliotek, løsningsbibliotek og kravbibliotek. Samhandlingsbiblioteket inneholder dokumentasjon og beskrivelser, arkitekturartefakter, relevant for samhandling i det offentlige. Artefaktene kan deles inn i to hovedgrupper:

  • Dokumenter relevant for gjennomføring av arkitekturarbeidet.
  • Beskrivelse av arkitekturer i form av modeller, figurer, maler osv.

Arkitekturbiblioteket erstatter ikke den enkelte virksomhets samling av arkitekturbeskrivelser. Biblioteket er et supplement ved at forhold utenfor ansvarsområdet til én bestemt organisasjon er i fokus. Dette er spesielt viktig fra et samhandlingsperspektiv der innbyggere og ulike organisasjoner knyttet til offentlig og privat virksomhet skal utvikle løsninger sammen. Biblioteket kan brukes som modell for å bygge opp et bibliotek for å systematisere virksomhetenes egne arkitekturbeskrivelser.

Brukergruppe

Samhandlingsbiblioteket er primært et verktøy for de som arbeider i fagfeltet arkitektur, oppgaver og roller knyttet til utvikling og bruk av arkitektur. Innholdet kan tas i bruk av andre ved at beskrivelsene i biblioteket tilpasses ulike brukergrupper (tilpassede views).

Bruk av samhandlingsbiblioteket

Innholdet i arkitekturbiblioteket utvikles over tid. Dette kan skje i linjen eller via prosjekt. Ofte vil arkitektur utvikles i linjen der prinsipper, standarder, overordnede krav og styring danner grunnlag for kommende arkitekturarbeid. Prosjekt vil, ved utvikling av egen arkitektur, kunne gjenbruke allerede beskrevet arkitektur. I tillegg vil prosjekter kunne utvikle ny arkitektur som kan gjenbrukes av andre.

En illustrasjon av samhandlingsbiblioteket er nedenfor, med beskrivelser av innholdselementene under figuren.

Illustrasjon av samhandlingsbiblioteket
 

Illustrasjon av samhandlingsbiblioteket

Om arkitekturbibliotek

Arkitekturbiblioteket er en samling av arkitekturbeskrivelser. Disse er strukturert slik at man kan skille mellom ulike typer beskrivelser på ulike abstraksjonsnivåer og eksempelvis være strukturert som målarkitektur, nåsituasjon og endringsarkitektur.
Biblioteket knytter sammen arkitekturkomponenter fra ulike områder gjennom å etablere relasjoner mellom ulike bibliotek. Dette bidrar til å gi en forståelse for hvordan arkitekturprosesser henger sammen.

Om overordnet metode og innhold for samhandlingsarkitektur

Her beskrives arkitekturrammeverket for samhandling i offentlig sektor. Arkiteturrammeverket skal hjelpe det offentlige, men også private, å utarbeide gode samhandlingstjenester. Rammeverket inneholder også et samhandlingsbibliotek som er en lagringsstruktur for arkitekturbeskrivelser slik at de enklere kan gjenbrukes og styres. Arkitekturbeskrivelser utarbeides i takt med framdriften i arkitekturarbeidet.

  • Aritekturrammeverk for samhandling: Beskriver rammeverket for samhandling.
  • Samhandlingsbibliotek: Er en struktur for arkitekturbeskrivelser samt et sted å lagre beskrivelsene slik at ulike interessenter kan gjenfinne og bruke disse.

Om arkitekturlandskap

Her oppbevares dokumentasjon av Arkitekturlandskapet. Dokumentasjonen kan struktureres ut fra ulike views og viser arkitekturen på et gitt tidspunkt.

Arkitekturlandskapet kan være kilde til «beste praksis» som inkluderes i framtidig referansearkitekturer og standarder. Arkitekturlandskapet bør styres og forvaltes gjennom ulike oppfølgingsrutiner for å sikre samsvar mellom ønsket arkitektur og faktisk arkitektur.
Arkitekturlandskapet danner grunnlaget for framtidig arkitektur og er et resultat av visjon, mål, prinsipper og krav.

Arkitekturlandskapet vil over tid inneholde artefakter som kan brukes av virksomheten ​ved utvikling av ny arkitektur. For enklere håndtering deles arkitekturlandskapet opp i tre deler:

  • Strategisk arkitektur: Beskriver virksomhetens overordnede arkitektur på en helhetlig og langsiktig måte. Den strategiske arkitekturen angir retning samtidig som den bidrar til ledelsens arbeid med organisering, planlegging og operasjonalisering av arkitekturarbeidet.

  • Segmentarkitektur: Beskriver mer detaljert arkitektur på ulike områder i virksomheten. Disse tillater tilpasning til mer detaljerte endringsaktiviteter på portefølje- og/eller prosjektnivå.

  • Kapabilitetsarkitektur: Beskriver detaljert hvilken arkitekturtilnærming en virksomhet kan ha for å realisere en løsning på en utfordring. Kapabilitetsarkitekturen beskrives ut fra et forretningsperspektiv.

Om referansebibliotek

Her oppbevares referansemateriale som bør brukes ved utvikling av samhandlingsarkitektur.
Referansebiblioteket kan inneholde eksempler på implementering av standarder, bygge på «beste praksis» eller være tilpasninger av eksternt referansemateriale.

Et referansebibliotek bidrar til å:

  • Utvikle standarder basert på eksterne referansemodeller eks. EIRA.
  • Forenkle kommunikasjon ved bruk av et felles «språk».
  • Gjennbruke arkitekturkomponenter som har vist seg å holde mål over tid.

Referansearkitekturer

  • Arkitekturrammeverkets løsningsmaler f.eks. EIRA.

Maler

  • Eksempel kan være TOGAFs maler for artefakter.

Begreper

  • For å sikre god kommunikasjon i arkitekturarbeidet er det nyttig å beskrive begreper og fagtermer som benyttes. Begrepene kan samles i en begrepskatalog.

Rammeverk

  • Rammeverk eksisterer på flere områder og kan være til hjelp for beskrivelse av samhandlingsarkitektur.

Om standarder

Her oppbevares beskrivelser knyttet til arkitektur som virksomheten skal etterleve. Dette kan være nasjonale, europeiske eller internasjonale lover, forskrifter eller standarder for de forskjellige fagområdene.

Katalogen for standarder skal gjøre det enkelt å få oversikt over krav f.eks. ved prosjektplanlegging. Det bør beskrives i hvilken fase i livsløpet hver enkelt standard er i. Eksempler kan være: mulige standarder, aktive standarder, utgående standarder eller ikke lenger gjeldende standarder.

Standarder kan klassifiseres ut fra EIF sine samhandlingsområder: juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk samhandling, samt det tverrgående samhandlingslaget styring- og forvaltning. Videre kan det være hensiktsmessig å strukturere standarder i henhold til følgende arkitekturlag (ref. TOGAF):

Forretningsstandarder

  • Eksempler kan være felles samhandlingsfunksjoner på tvers av organisasjoner, standardiserte roller og aktørdefinisjoner knyttet til samhandling. Sikkerhets- og styringsstandarder for felles samhandlingsaktiviteter.

Data- og informasjonsstandarder

  • Eksempler kan være referansedata (gyldige verdier), struktur og format, opprinnelse og eierskap, restriksjoner på gjenbruk og tilgang.

Applikasjonsstandarder

  • Eksempler kan være gjenbruk/deling av applikasjoner for spesifikke formål, brukergrensesnitt, applikasjon til applikasjonskommunikasjon, kompatibilitet med andre applikasjoner.

Teknologistandarder

  • Eksempler kan være maskinvare, programvareprodukter eller standarder for programvareutvikling.

Om styring og oppfølging

Hovedhensikten med styring og oppfølging er å levere drivkraft knyttet til samhandling ved å:

  • Tilby et bibliotekområde for felles informasjon om arkitekturstyringen
  • Tilgjengeliggjøre et grunnlag for beslutninger ved prosjektgjennomføring
  • Informere interessenter om leveranser og resultat fra arkitekturstyringen

Kontinuerlig oppdatering av styringsloggen er viktig for å sikre arkitekturstyringen av pågående prosjekter samt begrunnelsen for arkitekturtilnærming og retningen i prosjekter. Et arkitekturråd er en sentral interessent for informasjon om prosjektenes og andres bruk av styringsloggen. Styring og oppfølging kan deles i tre; styringslogg, planer og oppfølging, og vurderingskriterier/-artefakter for arkitektur.

Om gjennomføringsevne og kompetanse (kapabiliteter)

Inneholder strukturer og prosesser nødvendige for å styre arkitekturarbeidet. Her oppbevares bakgrunnsmaterialet som er kilde til krav og endringsaktiviteter. Her oppbevares også arkitekturmandatet (og charteret) som beskriver mål, virkemidler og planer for arkitekturarbeidet.

Arkitekturmandat

  • Arkitekturmandatet svarer på forhold knyttet til hvorfor, hvordan, hvem, hva og når. Dokumentet skal sikre god etterlevelse av beslutningene, etablere klare mål og fokusere på riktige virkemidler.

Kompetansebibliotek

  • Beskriver den totale kompetansen på arkitekturområdet samt hvilken kompetansestyring som er nødvendig for å dekke framtidige behov.

Ressurser

  • Er eiendeler eid eller under kontroll av et individ eller organisasjon (aktør) som kan relateres til samhandling.

Organisering

  • Her gis en oversikt over arkitekturressurser, interessenter, roller, aktører og organisasjonsledd involvert. Det må beskrives hva som skal besluttes av hvem og når det skal rapporteres i organisasjonen.

Gjennomføringsplaner

  • Planer som iverksettes ved å sette sammen kapabiliteter og ressurser i den hensikt å nå effektmål for samhandling.

Om løsningsbibliotek

Her oppbevares dokumentasjon knyttet til Løsningsbyggeklosser (kandidater til å bli implementert i virksomheten).

Løsningsbyggeklosser kan lages ved å ta utgangspunkt i eksisterende Arkitekturlandskap eller ved å ta hensyn til krav. Ved å beskrive målarkitektur basert på arkitekturkrav kan gapet mellom dagens arkitektur og ønsket arkitektur identifiseres. Dette gapet kan eventuelt fylles med løsningsbyggeklosser. De definerte felleskomponentene i offentlig sektor er eksempler på løsningsbyggeklosser som kan gjenbrukes, og krav knyttet til dette vil finnes i kravbiblioteket.

Løsningsbyggeklosser

  • Her beskrives arkitektur som er kandidat til bruk ved implementering. Disse kan bestå av en eller flere arkitekturbyggeklosser.

Om kravbibliotek

I kravbiblioteket oppbevares krav knyttet til arkitektur.
Arkitekturkrav er i hovedsak ikke-funksjonelle (kvalitetskrav). Eksempler på slike kan være forhold knyttet til ytelse, volum, oppetid, skalerbarhet, sikkerhet, brukergrensesnitt, endringsevne, samhandlingsevne mm.

Krav skal være underlag for prosjekt som implementerer arkitektur. Kravene kan oppstå som resultat av arkitekturarbeid i linjen, eller komme fra innledende faser i prosjekt. Krav kan være resultat av detaljering av prinsipper, lover og regler, bruk av standarder, interne/eksterne drivere mm.

Kravbiblioteket er knyttet til styringsloggen gjennom arbeidet med å følge opp den faktiske realiseringen av arkitekturkrav. En inndeling av krav som kan være nyttige kan være (strategiske, segment- og kapabilitetskrav):

Strategiske krav

  • Krav av strategisk betydning.

Segmentkrav

  • Krav knyttet ett eller flere prosjekt/program.

Kapabilitetskrav

  • Krav knyttet til evner en organisasjon, person eller system må ha for å utarbeide en løsning.

 

Bakgrunn

Beskrivelsene av arkitekturbiblioteket ble skrevet som en del av Norsk arkitekturrammeverk for samhandling. TOGAF v.9.1 er hovedkilden for biblioteksstrukturen.

Arbeidet ble utarbeidet av en arbeidsgruppe i Skates strategiske tiltak 2.2 "Etablere enhetlig arkitekturrammeverk", og ble sluttbehandlet på Skate-møtet 21.3.2018. Difi har ansvar for å forvalte og videreutvikle innholdet.

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*