Praktisk bruk av Norsk arkitekturrammeverk for samhandling

Hvordan Norsk arkitekturrammeverk for samhandling skal brukes er spesifisert på denne siden. Dette er nyttig for virksomhetsarkitekter i offentlig sektor.

Publisert: 04. sep 2018, Sist endret: 16. okt 2018

Innholdet på siden skal videreutvikles med flere eksempler.

Arkitekturprinsippene og samhandlingsområdene i rammeverket

Digital samhandling er ikke bare et spørsmål om semantikk og teknologi. Lovgivning, organisatoriske føringer setter også rammebetingelser for hvordan samhandling kan skje. Norsk arkitekturrammverk for samhandling med tilhørende prinsipper adresserer derfor alle områdene juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk samhandlingsevne representert med de forskjellige samhandlingslagene. For at lagene skal fungere sammen og sikre at samhandlingsløsninger bygges i forhold til rammebetingelser på alle områder er det innført en tverrgående styringsfunksjon, Styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester.

Oversikt over hvilke(t) samhandlingslag som adresserer arkitekturprinsippene
 

Kobling mellom arkitekturprinsippene og samhandlingslagene i arkitekturrammeverket

Tabellen ovenfor gir en oversikt over hvilke(t) samhandlingslag i arkitekturrammeverket arkitekturprinsippene adresserer. Noen er relevante for kun ett lag mens andre understøtter flere lag.

Arkitekturprosesser

Samhandlingsarkitektur utarbeides gjennom ulike arbeidsprosesser. Eksempler på slike er arkitekturarbeid i linjen, program/prosjekt og tjenesteutvikling.

  • Arkitekturarbeid i linjen
    Den overordnede arkitekturen knyttet til samhandlingsområdene må defineres i linjen til virksomheten. Overordnet mål og visjon utarbeides, og et tilpasset rammeverk beskriver angrepsmåte. Videre beskrives de midler man har til rådighet for å nå målene, i tillegg til hvordan man skal bruke disse for å styre arkitekturen. Det sentrale er å sikre utvikling av konsistente og passende løsninger som underbygger samhandling.
  • Program/prosjekt
    Løsninger som er utformet til et detaljnivå muliggjør implementering i et program eller prosjekt. Dette skal gjøres med utgangspunkt i de overordnede samhandlingsmålene. Dette for å unngå isolert systemfokus knyttet til ett prosjekt. Prosjektet skal arbeide innenfor rammene definert i det overordnede samhandlingsarbeidet og ta utgangspunkt i referansearkitektur og standarder.
  • Tjenesteutvikling
    Rammeverket for tverrsektoriell tjenesteutvikling er et hjelpemiddel for å arbeide fram tjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Dette gjøres ved beskrivelse av brukerreisen for innbyggere og næringsliv. Gjennom brukerreisen får offentlige aktører et helhetlig perspektiv på brukernes behov og avdekker sammenhenger på tvers. De offentlige aktørene må så vurdere egen oppgaveløsning i lys av disse brukerbehovene.

Rammeverkene for tverrsektoriell tjenesteutvikling og Norsk arkitekturrammeverk for samhandling må sees i sammenheng slik at relevant arkitektur fanges opp og blir beskrevet.

Uavhengig av prosess eller metode som benyttes i arkitekturarbeidet, skal rammeverket kunne være et nyttig verktøy for å gi økt samhandlingsevne.

TOGAF og samhandling

The Open Group Architecture Framework (TOGAF) har en egen Architecture Development Method (ADM), kjent som TOGAF-ADM. Det kan brukes som metode for å beskrive løsnings- og referansearkitektur med utgangspunkt i de fem samhandlingsområdene. Rammeverket viser til European Interoperability Reference Architecture (EIRA) som et hjelpemiddel til å strukturere og beskrive arkitekturlandskap med fokus på samhandling (se avsnitt om Modellere samhandlingsarkitektur).

Illustrasjon av hvordan TOGAF-ADM kan brukes som arbeidsprosess når samhandlingsarkitektur modelleres med utgangspunkt i samhandlingsområdene og EIRA.
 
 

Figuren ovenfor illustrerer hvordan TOGAF-ADM kan brukes som arbeidsprosess når samhandlingsarkitektur modelleres med utgangspunkt i samhandlingsområdene og EIRA. Nedenfor er oversikter over hvilke områder i TOGAF-ADM (The Open Group Architecture Framework (TOGAF) Architecture Development Method (ADM)) som i hovedsak er i bruk i de ulike samhandlingsområdene Merk at det følgende er en indikasjon på hvilke faser i ADM som er spesielt i bruk for et samhandlingsområde. Andre ADM-faser kan også være aktuelle i mindre grad.

Illustrasjon over hvilke faser som er spesielt i bruk for et samhandlingsområde
 

TOGAF-ADM og juridisk samhandling

TOGAF-ADM og juridisk samhandlingsevne

Det er viktig i et utviklingsløp å vurdere de juridiske aspektene så tidlig som mulig.

Relatert til TOGAF: Det juridiske perspektivet bør vurderes og ev. jobbes med i fase A og B. Lover og eierskap til informasjonselementer vurderes spesielt i fase C.

Ved endringer av lov vil dette komme inn allerede i Preliminære fase.

Illustrasjon på hvilke faser som er spesielt i bruk for samhandlingsområdet
 

TOGAF-ADM og organisatorisk samhandling

TOGAF-ADM og organisatorisk samhandlingsevne

Organisatorisk samarbeid bør foregå gjennom hele utviklings- og forvaltningsløpet.

Relatert til TOGAF: Planleggingen av organisatorisk samarbeid bør skje i fase A og B.

Illustrasjon over hvilke faser i ADM som er spesielt i bruk for samhandlingsområdet
 

TOGAF-ADM og semantisk samhandling

TOGAF-ADM og semantisk samhandlingsevne

I et samarbeidsperspektiv er hvem som eier og forvalter informasjonen og hvordan informasjon skal deles viktig/vesentlig.

Relatert til TOGAF: Føringer fra fase B blir operasjonalisert i samhandlingsmodellene i fase C.

Illustrasjon over hvilke faser i ADM som er spesielt i bruk for samhandlingsområdet
 

TOGAF-ADM og teknisk samhandling

TOGAF-ADM og teknisk samhandlingsevne

Et vesentlig hinder for samhandling er manglende interoperabilitet mellom eldre Legacy-systemer. Bruk av åpne standarder beskrevet via formelle tekniske spesifikasjoner vil bidra til samhandling.

Relatert til TOGAF: I fase C lages arkitektur for hvordan de digitale prosessene skal samhandle. Arkitekturen for den tekniske løsningen beskrives i stor grad i fase D.

Utarbeidelse av krav

Endring av arkitektur skjer på bakgrunn av krav, og her spesielt samhandlingskrav.

Krav skal være SMART (Specific, Measurable, Actionable, Realistic, and Traceable). Krav bør brytes ned fra overordnede til mer detaljerte krav slik at de framstår som konkrete og entydige. I tillegg til selve kravbeskrivelsen bør det inngå informasjon om begrensninger, forutsetninger og avhengigheter.

Krav til samhandling beskrives innenfor samhandlingsområdene. I tillegg er det nyttig å se slike krav opp mot de fire arkitekturlagene i en virksomhetsarkitektur (forretning/prosess, informasjon, applikasjon, teknologi/sikkerhet/infrastruktur).

Krav til arkitektur skiller seg fra funksjonelle krav (krav til funksjoner løsningen skal utføre) ved at de omhandler krav til hvordan arkitekturen kan understøtte den totale opplevelsen av løsningen (ofte omtalt som kvalitetskrav eller ikke-funksjonelle krav).

Arkitekturrammeverkets produkter

Gjennom arkitekturarbeid bør dokumentasjon utarbeides innen disse åtte arkitekturområdene:

  1. Overordnet metode- og innholdsbeskrivelse av samhandlingsarkitektur
  2. Arkitekturlandskap
  3. Referansebibliotek
  4. Standarder
  5. Styring og oppfølging
  6. Gjennomføringsevne og kompetanse (kapabiliteter)
  7. Løsningsbibliotek
  8. Kravbibliotek

For ytterligere inspirasjon se TOGAF sin beskrivelse av Architecture Repository.

Et arkitekturbibliotek for nasjonal arkitektur skal ivareta produktene ovenfor. Difi jobber med opprettelsen av dette arkitekturbiblioteket.

Deldette

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*