Samhandlingsområder

Det er viktig å ha både juridisk-, organisatorisk-, semantisk- og teknisk samhandlingsevne for å kunne dele informasjon og gjenbruke løsninger. I tillegg er god styring og forvaltning av tjenester avgjørende.

Publisert: 04. sep 2018, Sist endret: 06. sep 2018
Illustrasjon over samhandlingsområdene fra EIF
 
 

Norsk arkitekturrammeverk for samhandling fokuserer på de ulike områdene og skal bidra til økt interoperabilitet og samhandlingsevne i utviklingen av digitale løsninger.   

Samhandling handler ikke bare om IKT, men også styring som en sentral faktor i å sikre koordinering av aktiviteter på tvers av ulike områder og sektorer. I tillegg har forretningssiden behov for å sikre samsvar mellom strategier knyttet til samhandling og løsninger som utarbeides. Rammeverket gir støtte i dette.

Årsaken til manglende samhandlingsevne kan være at arbeidsprosesser, data, applikasjoner eller teknologier ikke fungerer sammen med andre organisasjoners arkitektur. Det kan også være juridiske hindringer som gjør det utfordrende å øke samhandlingsevnen mellom etatene. Samhandlingsarkitektur støtter etater i å utvikle arkitektur som henger sammen på tvers av organisasjoner.

Ved å ta utgangspunkt i samhandlingsområdende vil man kunne identifisere forbedringstiltak. Enkelte momenter knyttet til bruk av rammeverket løftes frem nedenfor.

De fem samhandlingsområdene er (ref. EIF):

Juridisk samhandling

Hva: Juridisk samhandling skal sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle. For at organisasjoner på tvers i forvaltningen kan utvikle og bruke like tjenester og funksjonalitet så må det rettslige grunnlaget for samhandling mellom aktørene være på plass.

Hvordan: For å fremme juridisk samhandling bør det gjennomføres en samhandlingssjekk. Dette innebærer en gjennomgang av eksisterende lovgivning for å oppdage samhandlingshindre. Deretter settes tiltak i gang for å løse utfordringene.

Organisatorisk samhandling

Hva: Organisatorisk samhandling handler om å organisere arkitekturarbeid for å oppnå felles mål. Det omhandler hvordan organisasjonen styres og samhandler i praksis. Hvilke styrings- og budsjettmodeller virksomheten følger, samhandlingsmodeller og avtaler virksomheten har med andre forvaltningsorganer knyttet til felles forvaltning er også sentrale elementer som har betydning for det organisatoriske samhandlingsområdet.

Hvordan: Arbeidet med organisatorisk samhandling er i stor grad rettet mot dokumentasjon av virksomhetsprosesser og identifisering av relevant informasjonsutveksling på tvers av virksomheter.

Virksomhetsprosesser dokumenteres på avtalt måte og ved bruk av felles rammeverk og modelleringsteknikker. Denne type kartlegging inkluderer kartlegging av aktører og aktiviteter som inngår i prosessene, så vel som informasjon som utveksles mellom samhandlingspartene (se kapittel om modelleringsspråk under).
Arbeidet innebærer å dokumentere gjensidige forpliktelser knyttet til samhandling og å formalisere gjensidige avhengigheter knyttet til tjenester i form av intensjonsavtaler og SLA'er (service-level agreements).

Semantisk samhandling

Hva: Semantisk samhandling sikrer at formål og mening med informasjon er bevart og forstått gjennom en utveksling. Dette innebærer felles begrepsdefinisjoner. Det er ønskelig å bruke samme terminologi og mening/semantikk for innhold av data/informasjon som utveksles.
Semantisk samhandling omfatter meningen til dataelementer, relasjonen mellom dem og formatet informasjonen utveksles på.

Hvordan: Arbeidet med semantisk samhandling innebærer å etablere en strategi for informasjonshåndtering. Innhold knyttet til håndtering av metadata, masterdata og referansedata bør prioriteres da disse er viktige for samhandling.

Forskjellig bruk av terminologi, kultur og lover gjør det utfordrende å oppnå semantisk samhandling. Imidlertid er semantisk samhandling en forutsetning for å oppnå sømløs utveksling av informasjon og fri utveksling av data.

Teknisk samhandling

Hva: Teknisk samhandling sikrer at ulike systemer kan «snakke sammen». Dette krever teknisk standardisering, noe som i dag blant annet blir understøttet av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Område dekker forhold knyttet til applikasjon, data, teknologi og sikkerhet.

Hvordan:  I arbeidet med teknisk samhandling utarbeides spesifikasjoner for grensesnitt, kommunikasjonstjenester, dataintegrasjon, datapresentasjon og sikre kommunikasjonsprotokoller og annen informasjonssikkerhet.

Mulige utfordringer til teknisk samhandling kan være knyttet til historiske applikasjoner og informasjonssystemer som ble bygget for å løse domenespesifikke og lokale problemer. I slike tilfeller kan IKT-løsninger være ressurskrevende å videreutvikle i et samhandlingsperspektiv.

Styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester

Styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester dekker samtlige av de andre samhandlingsområdene. Med styring og forvaltning mener vi her oppfølging av rammeverk, organisatoriske strukturer, roller og ansvar, retningslinjer, avtaler og annet som bidrar til samhandling på nasjonalt nivå.

Felles offentlige kataloger, som Felles datakatalog og API-katalog, og andre integrerte tjenester til forvaltningen er også illustrert i dette samhandlingsområdet. I tillegg er informasjonssikkerhet og personvern en viktig forutsetning for å opprettholde tillitt til innbyggerne, næringslivet og resten av forvaltningen.

Nasjonale offentlige tjenester er et resultat av felles arbeid fra den som etablerer tjenesten, og de som benytter den. Det må derfor opprettes styringsrutiner knyttet til kvalitet, pålitelighet, langsiktighet og endringsdyktighet. Viktige overordnede forhold knyttet til styring og forvaltning av samhandlingsarkitektur er:

Politisk forankring

  • Bistand fra politisk hold er nødvendig for å skape endringsvilje for samhandling mellom nasjonale aktører. Effektivt samarbeid krever at alle interessenter deler visjonen knyttet til samhandling, og er enige om de konkrete resultatene arbeidet skal resultere i. Samhandling i offentlig sektor forutsetter at det gis tilstrekkelig prioritet til arbeidet fra politisk hold og at nok ressurser frigis til de ulike initiativene.

Tilstrekkelig kompetanse

  • Manglende intern kompetanse kan være et hinder for arbeidet med samhandlingsløsninger. Arbeid med å utvikle egen kapabilitet innen området bør være del av hver sektor sin plan for kompetanseutvikling. Dette gjelder alle de ulike samhandlingsområdene (juridisk-, organisatorisk-, semantisk- og teknisk samhandling).

Bærekraftige komponenter

  • Det må være forutsigbart bruk av samhandlingskomponenter. For den enkelte komponentbruker er det viktig at komponenten er tilgjengelig for løsninger på lang sikt. Det må derfor inngås samhandlingsavtaler som regulerer dette.

Samhandlingsavtaler

  • Offentlige etater som er involvert i bruk og/eller tilgjengeliggjøring av tjenester bør inngå formelle samhandlingsavtaler. På semantisk og teknisk nivå bør avtalene inneholde standarder og spesifikasjoner. På juridisk nivå bør det å inngå avtaler være obligatorisk. Samhandlingsavtaler gjelder spesielt i forhold til drift og forvalting (eks: Service Level Agreements, eskaleringsrutiner, support rutiner).
Illustrasjon av konseptuell modell for samhandlingsevne
 
 

Inndelingen i den konseptuelle modellen for arkitekturrammeverket viser fem områder spesielt relevante fra et samhandlingsperspektiv (ref. EIF). Den venstre delen av modellen viser samhandlingsområdene, og det tverrgående laget "styring og forvaltning av integrerte offentlige tjenester" utvider seg til høyre i modellen. Det er et eksempel på hvordan en samhandlingsløsning kan se ut. Arkitekturprinsippene for samhandling er en viktig forutsetning for bruk av rammeverket illustrert i den nederste linjen.

Samhandlingsløsning

Illustrasjon av hovedelementer i en samhandlingsløsning fra EIF
 
 

En samhandlingsløsning illustreres i figuren til høyre. Dette er utklipp av den høyre delen i den konseptuelle modellen for norsk arkitekturrammeverk for samhandling. En slik samhandlingsmodell legger vekt at offentlige tjenester bør gjenbruke informasjon og tjenester som allerede eksisterer.

Forklaring til en samhandlingsløsning (jf. figuren):

  • Brukere er konsumenter av integrerte tjenester. Brukere kan være innbyggere, virksomheter eller andre offentlige etater.
  • Kanaluavhengige tjenester tilbys brukere. Dette er sammensatte tjenester fra ulike virksomheter.
  • Koordineringsfunksjonen sikrer at riktige underliggende tjenester blir tatt i bruk og tilbys i integrerte tjenester.
  • Interne informasjonskilder og tjenester oppstår som et resultat av aktiviteter i egen offentlig virksomhet. Disse kan deles med andre offentlige virksomheter. Delingen skjer via koordineringsfunksjonen.
  • Eksterne informasjonskilder og tjenester oppstår som resultat av aktiviteter i andre offentlige virksomheter. Disse kan deles med andre offentlige virksomheter. Delingen skjer via koordineringsfunksjonen.
  • Kataloger er ressurser som f.eks. tjenestekatalog, datakatalog, applikasjoner og datamodeller. Disse er til hjelp når løsninger som kan deles og gjenbrukes skal identifiseres.
  • Informasjonssikkerhet kan legge begrensninger på deling av data og tjenester.

Det er flere områder som påvirker samhandling. I tillegg til tekniske vurderinger (teknisk samhandling), så må det legges til rette for samhandling når det gjelder begrepsforståelse (semantisk samhandling), organisering av arkitekturarbeid ved kartlegging av virksomhetsprosesser og informasjonsbehov (organisatorisk samhandling) og tilpasning av lovgivning (juridisk samhandling).

Samhandlingsområdene må arbeides med både fra et teknisk- og forretningsperspektiv.

Deldette

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*