Felles informasjonsmodeller - prinsipper og føringer

For å etablere informasjonsmodeller som skal være felles for offentlige virksomheter, trenger vi felles grunnleggende designprinsipper samt føringer i form av regler, retningslinjer og metode for informasjonsmodellering.

Publisert: 28. sep 2016, Sist endret: 30. okt 2018

Under utvikling

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Skate-virksomhetene og ledet av Skattedirektoratet, har utarbeidet denne første versjon av denne spesifikasjonen. Det må påregnes fremtidige endringer.

Vi inviterer alle til å bruke dette og gi oss tilbakemeldinger, både i form av forslag til forbedringer og konkrete erfaringer ved bruken. Du kan bruke kommentarfunksjonen nederst på denne siden, eller skrive en e-post til informasjonsforvaltning@difi.no.

Hvem er dette interessant for?

  • Organisasjoner som håndterer informasjon om grunnleggende kjernebegreper som person- og adresse
  • Private aktører som lager løsninger og tjenester

Her kan du finne mer informasjon om spesifikasjonen, inkludert bakgrunn, formål og avgrensinger, samt videre og relatert arbeid.

En oversikt over begrepene som er viktige for forståelsen av informasjonsmodellen finner du her.

Designprinsipper

  1. Interoperabilitet og standarder ‒ Modellene er designet for å understøtte interoperabilitet med andre relevante standarder, f.eks. Det europeiske interoperabilitetsrammeverket.
  2. Enkelhet ‒ Modellene er så enkle som mulig, og det er enkelt for ulike interessenter å forstå dem.
  3. Brukerperspektiv ‒ Modellene imøtekommer behovene til ulike brukergrupper, som forvaltere, innbyggere og næringsliv.
  4. Terminologi ‒ Modellene etablerer en felles og entydig terminologi som benytter eksisterende termer og definisjoner når det lar seg gjøre.
  5. Iterativ utvikling ‒ Modellene utvikles iterativt og inkluderer perspektiver fra de ulike brukergruppene.
  6. Dokumentasjon ‒ Modellene ledsages av dokumentasjon som er tilpasset forskjellig bruk.
  7. Tilgjengelighet ‒ Modellene gjøres maskinlesbare og tilgjengelige på standardformater slik at de kan gjenbrukes.
  8. Gjenbruk og utveksling av data ‒ Modellene understøtter gjenbruk, utveksling og deling av data i og mellom virksomheter.
  9. Modularitet ‒ Modellene består av moduler som kan brukes uavhengig av hverandre.
  10. Støtte for tjenester ‒ Modellene understøtter utforming, utvikling, produksjon, vedlikehold og gjenbruk av tjenester.
  11. Stabilitet og utvidbarhet ‒ Modellene er stabile og utvidbare. Nye versjoner utvikles på en kontrollert måte.
  12. Verktøyuavhengighet ‒ Modellene er ikke avhengige av et spesielt IT-verktøy.
  13. Bakoverkompatibilitet ‒ Revisjoner av modellene er bakoverkompatible.
  14. Modelleringsspråk ‒ Modellene utformes i henhold til standardiserte modelleringsregler og språk (f.eks. UML).

Regler, retningslinjer og metode

Begrepene er beskrevet i henhold til Difis standard for begrepsbeskrivelser (kun et fåtall felt for begrepsbeskrivelser brukes i dette dokumentet).  

Informasjonsmodellen er beskrevet i standard UML med hjelp av regler og retningslinjer som gir utvetydige og interoperable modeller. Reglene og retningslinjene er basert på regler fra GMS som er ganske like de som finnes i SOSI, SERES etc. Et mål er å harmonisere disse reglene slik at vi får et felles sett med regler for informasjonsmodellering.

Formålet med felles informasjonsmodeller

En felles informasjonsmodell skaper felles menneskelig forståelse av et fagområde (f.eks. adresse) ved hjelp av begreper, definisjoner og sammenhenger mellom disse.  

En felles informasjonsmodell er uavhengig av løsning (implementasjon), system og teknologi. Modellen skal brukes sammen med andre metoder og teknikker til å lage nye samhandlingsdyktige (interoperable) informasjonsmodeller for applikasjoner, informasjonsutveksling, lenkede data med mer.  

Felles informasjonsmodeller øker samhandlingsevnen mellom parter av primært to grunner:

  • Nye modeller gjenbruker fellesmodellen og bruker standardiserte byggeklosser som sikre samhandlingsevnen til nye løsninger.
  • Eksisterende løsninger med ulikt begrepsapparat bruker fellesmodellen som en felles referansemodell og bro for mapping fra en modell til en annen.

Ulike typer felles informasjonsmodeller

Vi kan ha ulike typer felles informasjonsmodeller. I offentlig sektor består felles informasjonsmodeller av:

  • Kjernemodeller (for eksempel Person, Enhet, Adresse)
  • Domenemodeller (Folkeregistrering, Matrikkelen, Helse, Justis, Skatt, Samferdsel etc.)
  • Implementasjons - og utvekslingsmodeller (a-meldingen, skattemelding, ulike tjenestemodeller etc.)  

Figuren under illustrerer hvordan EU Core Vocabularies skiller på de tre ulike typene informasjonsmodeller.

Kjernemodeller beskriver sentrale egenskaper som er gyldig for tilnærmet all bruk av et informasjonsobjekt. Kjernemodellen gjenbrukes i domenemodeller som beskriver en generell forståelse av et spesifikt fagområde, gjerne ett forretningsområde i en virksomhet som for eksempel folkeregistrering (arealet for de forskjellige modelltypene i figuren angir ingen relativ størrelsesinformasjon eller annet).

Informasjonsmodellen for folkeregistrering detaljerer kjernemodellen for person. Denne domenemodellen er utgangspunkt for selve implementasjonen av folkeregisteret men også for utveksling av informasjon gjennom meldinger som for eksempel fødselsmelding. Selve fødselsmeldingen beskrives i en egen utvekslingsmodell som er en detaljering av et uttrekk av domenemodellen.  

Det vil være mange interessenter til informasjonsmodellen for folkeregistrering (domenemodellen). Den må forvaltes av Folkeregisteret i samarbeid med etatene og andre interessenter og er sentral felles informasjonsmodell.

Hvordan bruke felles informasjonsmodeller i nye løsninger

Fellesmodellene vil typisk bli utvidet med flere egenskaper m.m. i mer spesifikke fagområdemodeller eller domenemodeller som beskriver informasjon innenfor et spesifikt interesseområde.

Fellesmodellen for Person beskriver overordnet personinformasjon, men for en applikasjon som håndterer hytteeiere vil modellen bli utvidet med hytteeier-spesifikke egenskaper. Den nye modellen blir en egen modell som kan stå alene, men den har et opphav fra fellesmodellen som bør spores slik at senere endringer i fellesmodellen også kan vurderes for “hytteeier-modellen”.

En fellesmodell kan gjenbrukes på flere måter, i hovedsak innebærer det å enten utvide modellen eller innskrenke den:

  • Utvide med nye klasser, egenskaper eller relasjoner
  • Snevre inn fellesmodellen ved å fjerne opsjonelle egenskaper m.m.
  • Spesialisere klasser, egenskaper eller relasjoner

Her kan du se eksempler på spesialisering og innsnevring.

Hvordan være konform med fellesmodellen

Alle klasser og egenskaper i ny modell må ha entydig mapping til tilsvarende klasser og egenskaper i fellesmodellene.

Brukerhistorier

Styring og ansvar

Som informasjonseier i en offentlig virksomhet og informasjonsarkitekt i offentlig virksomhet ønsker jeg at det finnes en styring av de nasjonale fellesmodellene slik at jeg er trygg på at mine langsiktige behov er ivaretatt.

Rammeverk

Som informasjonsarkitekt i offentlig virksomhet som forvalter nasjonale informasjonsmodeller ønsker jeg at det etableres et felles rammeverk som gir retningslinjer om inndeling, vurderingskriterier for hva som skal være felles, og med hvilken granularitet de skal bygges, slik at jeg kan bidra til å bygge gode fellesmodeller for gjenbruk og som kan utvides på en riktig og enhetlig måte.

Som informasjonseier i en offentlig virksomhet og informasjonsarkitekt i offentlig virksomhet ønsker jeg å bidra til å utvikle en informasjonsmodell som dekker nasjonale felles begreper (fellesmodeller) slik at jeg kan effektivisere mine samhandlingsprosesser.

Bidrag

Som informasjonseier i en offentlig virksomhet ønsker jeg å sikre at egen virksomhet bidrar til å utvikle, lærer bort, og lærer av andres bruk av felles informasjonsmodeller slik at virksomheten er samordnet med øvrige offentlige virksomheter og at modelleringsarbeid gjøres med høyere kvalitet og mer effektivt.

Tilgjengeliggjøring

Som informasjonsarkitekt i offentlig virksomhet som forvalter felles informasjonsmodeller ønsker jeg å tilgjengeliggjøre felles informasjonsmodeller slik at de kan gjenbrukes.

Bruk

Som informasjonsarkitekt i offentlig virksomhet ønsker jeg å ha et standard utgangspunkt basert på fellesmodeller for å utforme informasjonsmodeller for nyutviklede løsninger og tjenester slik at de kan anvendes for å integrere data som kommer fra ulike datakilder, og kan brukes som grunnlag for informasjonsmodeller for data i fellesregistre som matrikkelen, Enhetsregisteret og tjenesteportaler/kataloger.

Som utvikler av en digital tjeneste i en virksomhet / bruker av en IKT-tjeneste ønsker jeg å kunne bruke felles informasjonsmodeller som grunnlag for egne løsninger slik at jeg ikke trenger å oppdatere og inkludere disse i egen informasjonsmodell.

Som forretningsprosesseier i offentlig virksomhet ansvarlig for prosessen i en samhandlingtjeneste ønsker jeg å ha kontroll på bruk av fellesmodeller i egen virksomhet slik at jeg kan sikre at de brukes riktig i forskjellige sammenhenger for å spare tid i utviklingsfasen og få bedre kvalitet på løsningene.

Som dataeier og tjenestetilbyder ønsker jeg å tilby et standardisert begrepsapparat for nyutvikling og samhandlingsprosesser slik at det er lett å integrere mine data og tjenester (økt samhandlingsevne).

Som dataeier ønsker jeg å gjøre det enkelt å se, forstå og bruke begrep som er felles for flere domener slik at når begrepene brukes av offentlige etater, vil dataene være mer interoperable.

 

Deldette

Kontakt

1 Kommentar

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut

Kommentarer

Veldig nyttig side i det jeg holder på å utvikle en domene informasjonsmodell for min virksomhet konform til en internasjonal domene modell