Arkitekturprinsipper for samhandling

Arkitekturprinsipper for samhandling er en del av Norsk arkitekturrammeverk for samhandling. De er et viktig bidrag i å gjøre de riktige løsningsvalgene når man skal forenkle, forbedre og effektivisere samhandlingen i offentlig sektor.

Målgrupper

Prinsippene hjelper virksomhetsarkitekter i å lage arkitektur som understøtter de politiske målene om effektive tverrgående tjenester i forvaltningen.

De er også nyttig for prosjektledere og fagansvarlige som eier eller forvalter digitale tjenester.

Arkitekturprinsippene for samhandling er presisert med forklaringer og konsekvenser, og har underliggende krav og anbefalinger. Med konsekvens mener vi resultatet av at prinsippet følges. Prinsippene peker ut retning for å oppnå bedre digital samhandling i norsk offentlig sektor. Velger en virksomhet å etterleve prinsippene, er kravene ment som minimumskrav som må følges for å få dette til. Anbefalingene er en beste praksis for tiltak som ytterligere bidrar til å etterleve prinsippene.

Arkitekturprinsippene for digital samhandling er:

1. Arkitektur skal styres på rett nivå etter felles rammer

Forklaring: Arkitektur er en utviklings- og styringsoppgave, med innvirkninger på digitaliseringsprosjekters kostnader og gevinster. Arkitekturbeslutninger skal tas så tett på oppgaveløsningen som hensiktsmessig for å støtte opp under brukernes behov og bidra til økt gjennomføringsevne.

Konsekvens: Arkitektur basert på arkitekturrammeverk for samhandling sikrer forutsigbarhet og samhandlingsevne i alle relevante samhandlingslag.

Krav:

1.1 Benytt Norsk arkitekturrammeverk for samhandling med dets innhold ved etablering eller videreutvikling av digitale tjenester som skal eller kan inngå i digital samhandling.

1.2 Ta arkitekturbeslutninger så nær oppgaveløsningen og brukernes behov som hensiktsmessig.

Anbefaling:

1.3 Når samhandlingsløsninger etableres eller videreutvikles bør designet vurderes mot relevante nasjonale og europeiske tjenester (European Public Services).

2. Arkitekturen skal fremme sammenheng, innovasjon og effektivitet

Forklaring: Arkitekturen skal bidra til at arbeidsprosesser oppfattes enkelt både for innbyggere, næringsliv og internt i forvaltningen. Ved felles samhandlingsarkitektur, legges grunnlaget for at funksjonalitet og data kan gjenbrukes på helhetlige og nye måter. Dette legger grunnlag for ny innovasjon.

Konsekvens: Et felles arkitekturammeverk vil bidra til fleksible og mer effektive arbeidsprosesser og oppgaveløsning på tvers av offentlig sektor. Ny innovativ systemstøtte for dette kan dermed tilpasses og etableres. Effektive samhandlingsløsninger etableres billigere og raskere ved deling og gjenbruk av arkitekturprodukter, løsningskonsepter og systemkomponenter.

Krav:

2.1 For å sikre helhetlige samhandlingsprosesser skal man i utarbeidelse av arkitektur analysere alle relevante tjenestekjeder i de virksomheter som deltar i samhandlingsprosessene. Dette er også i tråd med Digitalt førstevalg.

2.2 Bruk eksisterende tjenester/komponenter der det er nyttig for samfunnet.

2.3 Tenk tjenesteorientering i alle samhandlingslag av arkitekturen.

2.4 Vurder og benytt relevante standarder og referansearkitekturer.

Anbefaling:

2.5 Vær proaktiv og gi tilbakemeldinger om erfaringer med rammeverk og referansearkitekturer slik at forbedringer og innovasjon ivaretas.

2.6 Vær oppmerksom på gjenbruksperspektivet. Del og tilgjengeliggjør arkitekturprodukter og egenutviklede komponenter og løsninger også utenfor egen virksomhet.

2.7  Bygg leverandørnøytrale løsninger for å bevare fleksibilitet og gjenbrukspotensialet.

3. Arkitektur og lovgivning skal understøtte hverandre

Forklaring: Arkitekturen skal sikre at prosesser og løsninger er i henhold til gjeldende lover og regler. Lovarbeid bør legge til rette for økt digital samhandling. Mange lover og regler er utformet i en tid da dagens teknologiske muligheter ikke eksisterte.

Konsekvens: Arbeidet med arkitektur vil identifisere juridiske barrierer og må bidra til at lov- og regelverksendringer og ny lovgivning settes i gang for å løse opp juridiske hindre for samhandling og digitalisering.

Krav:

3.1 Vurder om regelverket er i tråd med den teknologiske utviklingen og/eller IT-politiske mål. Ved avvik:

  • spill inn forslag om behov for regelverksendringer

  • vurder om det er hensiktsmessig å avvente regelverksendringer i stedet for å etablere løsningen innen et gjeldende regelverk.

Anbefaling:

3.2 Spill inn behov for lov- og forskriftsendringer til eget departement og Difi for mer digitaliseringsvennlig lovgivning.

4. Sørg for tillit til forvaltningen gjennom å ivareta personvern og informasjonssikkerhet

Forklaring: Innbyggere og næringsliv skal ha tillit til at informasjonen i en digital tjeneste behandles på en tilstrekkelig sikker måte og på en måte som gir godt personvern.

Konsekvens: Informasjonssikkerhet og personvern bygges inn for å oppnå effektive digitale løsninger som ivaretar hensynet til rettssikkerhet for brukerne og tillit til forvaltningen.

Krav:

4.1 Sørg for at krav til informasjonssikkerhet og internkontroll, herunder integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet, til enhver tid er oppfylt slik at brukerne har tillit til virksomheten og tjenestene.

4.2 Sørg for at offentlige tjenester etterlever personvernlovgivningen (EUs forordning om personvern (foreløpig norsk oversettelse)) inkludert krav om taushetsplikt mv.

Anbefaling:

4.3 For etterlevelse av eForvaltningsforskriften §15 anbefaler vi å følge Difis veileder «Internkontroll i praksis – informasjonssikkerhet». For etterlevelse av personvernlovgivningen anbefaler vi å følge veiledninger fra Datatilsynet.

4.4 Følg Difis anbefalinger for innebygd informasjonssikkerhet og Datatilsynets anbefalinger for innebygd personvern.

5. Prosesser skal optimaliseres på tvers med utgangspunkt i brukerens behov

Forklaring: Brukerne skal oppfatte offentlige tjenester som logiske og helhetlige. I arbeidsprosesser hvor brukerne deltar gjennom digitale nettbaserte tjenester må prosessene optimaliseres med dette som utgangspunkt. Beslutninger fattet gjennom prosessene må være sporbare og tilgjengelig for brukeren.

Samtidig må effektivitet i forvaltningen ivaretas. Et samfunnsøkonomisk perspektiv skal legges til grunn i utvikling av tverrgående tjenester. Se for øvrig utredningsinstruksen. Dette betyr at man må samordne prosessteg på tvers og eventuelt flytte oppgaver mellom virksomhetene. Samhandlingsarkitekturen må understøtte effektivitet i alle steg av prosessen i en fellesoffentlig verdikjede.

Konsekvens: Brukerne slipper å gjenta informasjon om seg selv som det offentlige allerede vet og relevante rettigheter og plikter som følger av informasjon om brukeren skal klart framgå.

Krav:

5.1 Forenkle prosesser utfra brukernes behov og tenk på tvers av virksomheter og sektorer.

5.2 Sørg for at prosessene er sporbare og at beslutninger som fattes gjøres tilgjengelige for brukeren.

5.3 Følg reglene for universell utforming.

5.4 Digitale løsninger skal følge språkkravene som gjelder for sektorene hvor løsningen skal benyttes iht. kriterier om bruk av flere språk og målformer.

Anbefaling:

5.5 Bruk egnede metoder for å avdekke sammenhenger og arbeidsprosesser som f.eks. tjenestedesign og prosessmodellering.

5.6 Benytt teknologi som håndterer flerspråklige løsninger.

5.7 Tilpass løsningen til flere digitale kanaler.

5.8 Etterlev de tversektorielle Designprinsippene:

  1. Menneskers behov skal settes i sentrum.

  2. Brukere skal oppleve tjenester som helhetlige.

  3. Brukeren skal oppleve en sikker og åpen tjeneste med god informasjonsflyt.

  4. Brukeren skal kunne forstå sine rettigheter og plikter.

  5. Brukeren skal raskt få løst og avklart sine behov.

  6. Oppgaveløsningen i og mellom etatene tilpasses der dette er nødvendig for å realisere vesentlige forenklinger for brukeren.

6. Data skal deles og gjenbrukes

Forklaring: Data er en ressurs som gjennom deling og gjenbruk bidrar til helhet og sammenheng i offentlig sektor og er en forutsetning for å kunne optimalisere arbeidsprosesser på tvers (jf. prinsipp 5). Virksomheter må derfor legge til rette for deling og gjenbruk av informasjon og data.

Autoritative kilder kan redusere behov for kopi av masterdata dersom man tilbyr fleksible og robuste tjenester på tilgang av informasjon.

Konsekvens: Data og tjenester deles og tilgjengeliggjøres og blir nyttig for forvaltningen, innbyggere og næringslivet. Det vil også kunne føre til forbedringer på datakvaliteten, da flere kan oppdage og gi tilbakemelding på potensielle feil.

Krav:

6.1 Gjenbruk og del relevante data ved etablering eller videreutvikling av tjenester.

6.2 Gjør data åpne og tilgjengelige hvis det ikke foreligger lovmessige begrensninger, dette skal gjøres i tråd med Regjeringens retningslinjer for tilgjengeliggjøring av offentlig data.

6.3 Anvend Fellesoffentlig rammeverk for informasjonsforvaltning, med tilhørende kataloger.

6.4 Dataene skal oppdateres kun ett sted og endringer gjøres tilgjengelig for forvaltningen og brukere i henhold til relevante regler for informasjonssikkerhet (se prinsipp 4). Dette gir bedre forutsigbarhet på kvalitet og innhold.

6.5 Nasjonale felleskomponenter skal legge til rette for økt deling av data mellom offentlige virksomheter, og praktisere god informasjonsforvaltning. Det øker verdien for brukerne av felleskomponentene.

Anbefaling:

6.6 Legg referanser til datasett i Felles Datakatalog.

6.7 Publiser beskrivelse av datakilder, begreper og datamodeller.

7. Digitale løsninger skal samhandle effektivt

Forklaring: Digitale løsninger skal utvikles på en slik måte at de kan inngå i et velfungerende samspill med nasjonale felleskomponenter, fellesløsninger og andre løsninger som inngår i samhandling.

Relevante områder er for eksempel felles integrasjonsmønstre, sikkerhetsstandarder og protokoller for utveksling av data. Dette vil eventuelt senere kunne dokumenteres i referansearkitekturer

Konsekvens: Vi oppnår større modenhet, bedre funksjonell dekning og bedre utnyttelse av løsninger i markedet. Produktivitet og effektivitet fremmes.

Krav:

7.1 Sikre at løsningen skalerer fra én til mange integrasjoner. Ta hensyn til potensiell ekstern bruk.

7.2 Anvend pålagte åpne tekniske standarder i Referansekatalogen for IT-standarder.

7.3 Gjenbruk og del løsninger og løsningsmønstre (beste praksis) når dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, se utredningsinstruksen.

7.4 Bruk referansearkitekturer.

Anbefaling:

7.5 Anvend anbefalte tekniske standarder i Referansekatalogen for IT-standarder.

7.6 Bruk åpne spesifikasjoner og programkode.

7.7 Gjør programkode og spesifikasjoner tilgjengelige for andre for å bidra til kostnadseffektive løsninger.

8. Digitale tjenester skal leveres med tilstrekkelig pålitelighet og systemytelse

Forklaring: Myndighetene og andre brukere av data, som for eksempel bedrifter og innbyggere, skal kunne stole på at vesentlige data og IT-tjenester er tilgjengelige innenfor forventet tidsrom og til avtalt tjenestekvalitet. Dette kan sikres ved hjelp av avtalte tjenestenivå (SLA) eller skalerbare skytjenester. Se for øvrig Nasjonal strategi for bruk av skytjenester.

En SLA-avtale skal som minimum dekke tilgjengelighet (inkl. redundans), skalerbarhet, oppetid, svartid, operasjonelle forhold (brukerstøtte) og relevante kvalitetskriterier for data og tjenester (driftssikkerhet) som benyttes i digital samhandling.

Konsekvens: Etter hvert som tverrgående prosesser, informasjonsdeling og nasjonale felleskomponenter-/ løsninger utbredes i offentlig sektor, vil de enkelte IT-løsninger bli mer og mer avhengig av IT-tjenester som er utenfor kontroll for den enkelte virksomhet. Samtidig vil tilstrekkelig pålitelighet og systemytelse være selvsagt. Dette vil blant annet sikres gjennom skytjenester som tilpasser seg varierende behov.

Krav:

8.1 Sørg for en avtale mellom samhandlingspartene, som ivaretar de strengeste kravene til tjenestene og informasjonsutveksling.

8.2 Sørg for at avtalen med tjenesteleverandør ved behov kan oppskaleres til også å gjelde andre offentlige virksomheter.

Anbefaling:

8.3 Benytt Statens standardavtaler ved kjøp av eksterne tjenester.

8.4 Sørg for at avtaler (Service Level Agreement- SLA) adresserer målbare størrelser.

9. Data skal kunne gjøres tilgjengelig i et langtidsperspektiv

Forklaring: Data registrert eller produsert med formål å dokumentere prosesser og beslutninger må bevares slik at informasjonen oppfyller krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet så lenge som loven krever. I tillegg skal data være tilgjengelig med tilstrekkelig lesbarhet slik at informasjonsverdien beholdes.

Konsekvens: Myndigheter, virksomheter og innbyggere er sikret at informasjon og dokumentasjon er tilgjengelig så lenge som angitt i lov eller forskrift.

Krav:

9.1Sørg for å ha løsning, forvaltning, teknologi og rutiner som sikrer at oppbevarte data oppfyller gjeldende lovkrav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i et langtidsperspektiv.

Anbefaling:

9.2 Utarbeid retningslinjer for langtids oppbevaring av data knyttet til nasjonale offentlige tjenester, med spesielt fokus på data som utveksles mellom ulike aktører under samhandling.

Arkitekturprinsipper og hovedprioriteringer i Digital agenda for Norge (Meld. St. 27, 2015 - 2016)

Arkitekturprinsippene er et viktig bidrag i å gjøre de riktige løsningsvalgene når man skal forenkle, forbedre og effektivisere samhandlingen i offentlig sektor. Forvaltningen vil da fremstå mer helhetlig overfor innbyggere og næringsliv. Sluttbrukeren skal være i fokus ved utvikling eller modernisering av digitale tjenester. Arkitekturprinsippene for samhandling er primært til for å hjelpe virksomhetene til å lage arkitektur som understøtter de politiske målene om effektive tverrgående tjenester i forvaltningen.

Hovedprioriteringene i Digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)) anses som relevante målsetninger for arkitekturprinsippene for samhandling. Disse prioriteringene er med på å beskrive samhandlingsutfordringer i offentlig sektor som prinsippene skal bidra til å løse.

De fem hovedprioriteringene i Digital agenda støttes av arkitekturprinsippene som vist:

  • Brukeren i sentrum støttes ved at brukernes interesse er det primære i flere av prinsippene både når det gjelder arkitekturbeslutninger og utforming av arbeidsprosesser.

    • Arkitekturprinsipp som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 5.

  • IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet ved at prinsippene styrker samhandling og tilgang på data og funksjonalitet på tvers av sektorer og virksomheter. Dermed legges grunnlag for nye og mer effektive arbeidsprosesser og bedre tjenester til brukerne.

    • Arkitekturprinsipper som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 2, 6 og 8.

  • Styrket digital kompetanse og deltakelse oppnås ved at samhandlingsprinsippene legger grunnlag for bedre deling av data og oppnåelse av mål som «kun én gang» og «digitalt førstevalg». Dette motiverer innbyggerne til å styrke sin digitale kompetanse og bruke den mer aktivt i sin dialog med forvaltningen.

    • Arkitekturprinsipp som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 9.

  • Effektiv digitalisering av offentlig sektor styrkes gjennom prinsipper for optimalisering av arbeidsprosesser og deling av data.

    • Arkitekturprinsipper som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 1, 3 og 7.

  • Godt personvern og god informasjonssikkerhet dekkes av eget samhandlingsprinsipp.

    • Arkitekturprinsipp som støtter denne hovedprioriteringen er: Prinsipp 4.

Arkitekturprinsipper for samhandling er en del av Norsk arkitekturrammeverk for samhandling.

Publisert: 03. sep 2018, Sist endret: 11. sep 2018

Deldette

Fakta om prinsippene

Arkitekturprinsippene er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Skates tiltak 2.2 "Etablere enhetlig arkitketurrammeverk", og ble sluttbehandlet på Skate-møtet 21.3.2018. De er inspirert av prinsipper fra EU (European Interoperability Framework (EIF), som er en del av ISA²-programmet til Europakommisjonen, og Digitaliseringstyrelsens arbeid med felles offentlig arkitektur i Danmark.

Difi jobber med å videreutvikle og forvalte samhandlingsarkitekturprinsippene.

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*