Eksempler på tjenester og prosesser

For å gjøre det lettere å komme i gang har vi samlet noen eksempler på tjenester og prosesser som bidrar til digitalt førstevalg.

Automatiserte tjenester

I automatiserte tjenester skjer saksbehandlingen uten at noen personer er involvert, verken brukeren eller saksbehandlere. Tjenestene er programmert til å hente relevant informasjon og gjøre forhåndsbestemte aktiviteter. Automatiserte tjenester kan særlig være egnet for begunstigende vedtak der det ligger til rette for automatisert innhenting av opplysninger som er beslutningsgrunnlag og en automatisert behandling av beslutningsgrunnlaget. Dette forutsetter at rettsspørsmålene er nedfelt i programkode.

Automatiserte tjenester oppfyller regjeringens ambisjon: «Du trenger ikke søke om noe du har rett til».

Eksempler

  • Frikort for helsetjenester.  Når innbygger har betalt over fastsatt tak for egenandeler får hun frikortet tilsendt i posten
  • Elektronisk skattekort – lønnstaker får ikke lenger skattekortet sendt hjem i posten og arbeidsgiver henter det elektronisk fra Skatteetaten

«Push-tjenester»  

Ved «push-tjenester» er det forvaltningen som tar initiativet fordi det offentlige vet at tjenesten kan være aktuell for brukeren. Vi har ikke funnet gode eksempler, men siterer finansbyråden i Oslo kommune, Robert Steens, tanker om å søke barnehageplass: 

"Kommunen vet allerede hvor du bor, og at du har fått barn. Da skal det være unødvendig å måtte søke om eksempelvis barnehageplass, når den tiden kommer. Det bør skje helt automatisk ved at tjenesten «oppsøker deg», kanskje med 2-3 valg til alternative ledige plasser." (fra digi.no 29.09.16)

Proaktive tjenester

IT i praksis 2016 bruker begrepet Proaktiv tjeneste: «Omfatter tjenester hvor innbyggere eller bedrifter ikke trenger å gjøre noe som helst for å motta tjenester, fordi det offentlige vet når det er behov for tjenesten».  Et eksempel på en proaktiv tjeneste er Kjernejournal, som har både helsepersonell og innbygger som målgruppe.

Kjernejournal er en ny elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om den enkelte innbygger som både innbygger og helsepersonell har tilgang til. Blir innbygger akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene i kjernejournal. Innbygger kan legge inn egne opplysninger, avgrense hvem som skal ha tilgang til kjernejournalen, sperre deler av journalen for innsyn eller reservere seg mot å ha kjernejournal.

Digital selvbetjening

Offentlig sektor utvikler stadig nye innsendingstjenester, der brukeren kan sende inn søknader, fremme krav, gi opplysninger som legges til grunn for vedtak osv. Digital selvbetjening oppfyller regjeringens ambisjon: «Hvis offentlig sektor trenger informasjon fra deg, skal du kunne gi den digitalt.» Brukeren bør også få svar digitalt, da oppfylles ambisjonen: «Du får svar digitalt».

Innsendingstjenestene har i ulik grad av forhåndsutfylt (preutfylt) informasjon. Økende grad av preutfylling i digitale tjenester gjør tjenestene mer brukervennlige. Preutfylt informasjon bidrar til å nå ambisjonen «Offentlig sektor spør deg ikke på nytt om noe den vet.»

Eksempler

  • Ved sykemelding kan arbeidstaker sende sykemeldingen digitalt til arbeidsgiver. Den sykmeldte logger inn på nav.no, finner sykmeldingen sin og sender den til arbeidsgiver i Altinn.  
  • Næringsrapport skatt er en ny web-basert løsning for bedrifter med enkle skatteforhold. Gjennom løsningen har Skatteetaten slått sammen de ni mest brukte skjemaene til en rapport. Næringsdrivende med enkle skatteforhold slipper å navigere frem og tilbake mellom ulike skjemaer og skrive inn de samme opplysningene gang på gang. 
  • Elektronisk stiftelse av aksjeselskap. Digital løsning for stifting av aksjeselskap. Løsningen har integrasjon mot Samordnet registermelding slik at registreringsmeldingen til Enhetsregisteret og Foretaksregister blir pre-utfylt med opplysninger og vedlegg.

Digital selvbetjening med «straks-avgjørelser»

Ved en del digitale selvbetjeningstjenester kan avgjørelsen gjennomføres automatisk og brukeren få umiddelbart beskjed om resultatet. Dette forutsetter at rettsspørsmålene er nedfelt i programkode og at faktum er beskrevet på en måte som er egnet for automatisering. Til forskjell fra automatiserte tjenester innhentes opplysningene som skal være beslutningsgrunnlaget, helt eller delvis fra brukeren selv.

Digital selvbetjening med «straks-avgjørelser» oppfyller regjeringens ambisjon: «Du får umiddelbart svar hvis det ikke er behov for bruk av skjønn.»

Eksempler

  • Utdanningsstøtte fra Lånekassen. Mange av søknadene til Lånekassen blir behandlet automatisk og søker får umiddelbart beskjed om resultatet.
  • Brønnøysundregistrene innfører maskinell saksbehandling av enkelte opplysninger som meldes i elektroniske meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette gjelder bl.a. registrering/endring av regnskapsfører, slettesaker for enkeltmannsforetak, endringer av forretningsadresse, postadresse, hjemmeside, telefonnummer m.v. Frem til november 2016 er det gjennomført maskinelle saksbehandling i nær 72 000 saker. 

Samordning av tjenester på tvers av forvaltningen

Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Departementene skal innen utgangen av 2018 gjøre en vurdering av hvilke tjenester som bør ses i sammenheng med andre virksomheters tjenester, og om tjenestene egner seg for utvikling av tjenestekjeder. Tjenestekjeder er en betegnelse på tjenester som tilbys av ulike virksomheter men som presenteres sammenhengende for brukeren – brukeren ledes fra den ene tjenesten til den andre og får gjennomført det hun har behov for, på en brukervennlig måte. 

Eksempler

  • Norge.no har med utgangpunkt i forskjellige livssituasjoner samlet tjenester som er aktuelle i hver situasjon (dødsfall og arv, skilsmisse, få barn, flytte, inngå ekteskap, miste og finne jobb, ny i Norge og studere). I dag må brukere i disse livssituasjonene forholde seg til tjenester fra ulike offentlige virksomheter og informasjonen på norge.no er kun en veiviser. Dette illustrer noe av potensialet for å utvikle sammenhengende tjenestekjeder der brukeren henvender seg én gang og får utført alt hun har behov for i den aktuelle situasjonen.
  • Vigo – søknadsportal for videregående opplæring. Vigo har integrert søknad om utstyrsstipend fra Lånekassen inn i selve søknadsprosessen. Alle elever som går på videregående skole har rett til utstyrsstipend fra Lånekassen og søknad om stipend er en integrert del av søknadsprosessen til videregående opplæring.
  • A-meldingen er en digital samordning av all rapportering om inntekt, arbeidsforhold og skattetrekk til tre etater. Formålet er i første rekke å forenkle innrapporteringen for arbeidsgiverne, ved at de ikke skal levere de samme opplysningene flere ganger. A-meldingen har også som formål å effektivisere oppgaveløsningen i de tre etatene samt gi bedre tjenester fra det offentlige.
  • Navnesok.no Det er mye å huske på når man skal starte bedrift. En av de første oppgavene er å registrere domenenavn, foretaksnavn og varemerke.  «Navnesøk» er en søketjeneste som gjør det enkelt å sjekke om både domenenavn, foretaksnavn og varemerke er ledige - alle tre i ett søk. Navnesøk er et samarbeid mellom Patentstyret (varemerke), Norid (domenenavn) og Brønnøysundregistrene (foretaksnavn). Formålet med tjenesten er blant annet å gi bedre kunnskap om oppstartsfasen som næringsdrivende, gjøre det enkelt å finne ledige navn, øke kunnskapen om de immaterielle verdiene og begrense navnekonflikter og navnesnapping. Søketjenesten er gratis og åpen for alle.

Det er også stort potensiale knyttet til samordning ut over offentlig sektor. Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og finansnæringen samarbeider om utveksling av informasjon og har konkrete initiativ for å forenkle lånesøknader, forenkle bobehandlingen ved konkurs og effektivisere rutinene ved kriminalitetsbekjempelse, se https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2016/06/med-felles-grep-kan-vi-spare-samfunnet-for-milliarder/

Sist endret: 
04. jul 2017

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*