Døme på tenester og prosessar

For å gjere det lettare å kome i gang har vi samla nokre døme på tenester og prosessar som bidrar til digitalt førsteval.

Automatiserte tenester

I automatiserte tenester skjer saksbehandlinga utan at nokon personar er involverte, verken brukaren eller saksbehandlarar. Tenestene er programmerte til å hente relevant informasjon og gjere førehandsbestemte aktivitetar. Automatiserte tenester kan særleg vere eigna for vedtak som gir fordelar (begunstigende vedtak) der (det ligg til rette for at) opplysningane som dannar vedtaksgrunnlag kan hentast inn automatisk, og der behandlinga av vedtaksgrunnlaget kan skje automatisk. Dette føreset at rettsspørsmåla er nedfelte i programkoden.

Automatiserte tenester oppfyller regjeringa sin ambisjon: «Du trenger ikke søke om noe du har rett til».

Døme

  • Frikort for helsetenester.  Når innbyggar har betalt over fastsett tak for eigenandelar får ho frikortet tilsendt i posten
  • Elektronisk skattekort. Lønnstakar får ikkje lenger skattekortet sendt heim i posten og arbeidsgivar hentar det elektronisk frå Skatteetaten

«Push-tenester»  

Ved «push-tenester» er det forvaltninga som tar initiativet fordi det offentlege veit at tenesta kan vere aktuell for brukaren. Vi har ikkje funne gode døme, men siterer finansbyråden i Oslo kommune, Robert Steen, sine tankar om å søke barnehageplass: 

"Kommunen vet allerede hvor du bor, og at du har fått barn. Da skal det være unødvendig å måtte søke om eksempelvis barnehageplass, når den tiden kommer. Det bør skje helt automatisk ved at tjenesten «oppsøker deg», kanskje med 2-3 valg til alternative ledige plasser." (fra digi.no 29.09.16)

Proaktive tjenester

IT i praksis 2016 bruker omgrepet Proaktiv teneste: «Omfatter tjenester hvor innbyggere eller bedrifter ikke trenger å gjøre noe som helst for å motta tjenester, fordi det offentlige vet når det er behov for tjenesten».  Eit døme på ei proaktiv teneste er Kjernejournal, som har både helsepersonell og innbyggar som målgruppe.

Kjernejournal er ei ny elektronisk teneste som inneheld viktige opplysningar om den einskilde innbyggar som både innbyggar og helsepersonell har tilgang til. Vert innbyggar akutt sjuk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningane i kjernejournalen. Innbyggar kan legge inn eigne opplysningar, avgrense kven som skal ha tilgang til kjernejournalen, sperre deler av journalen for innsyn eller reservere seg mot å ha kjernejournal.

Digital sjølvbetening

Offentleg sektor utviklar stadig nye innsendingstenester, der brukaren kan sende inn søknadar, fremme krav, gi opplysningar som vert lagt til grunn for vedtak osb. Digital sjølvbetening oppfyller regjeringa sin ambisjon: «Hvis offentlig sektor trenger informasjon fra deg, skal du kunne gi den digitalt.» Brukaren bør også få svar digitalt, då vert ambisjonen oppfylt: «Du får svar digitalt».

Innsendingstenestene har i ulik grad førehandsutfylt (pre-utfylt) informasjon. Aukande grad av preutfylling i digitale tenester gjer tenestene meir brukarvennlege. Pre-utfylt informasjon bidrar til å nå ambisjonen «Offentlig sektor spør deg ikke på nytt om noe den vet.»

Døme

  • Ved sjukemelding kan arbeidstakar sende sjukemeldinga digitalt til arbeidsgivar. Den sjukmeldte logger inn på nav.no, finn si sjukemelding og sender den til arbeidsgivar i Altinn.  
  • Næringsrapport skatt er ei ny web-basert løysing for bedrifter med enkle skatteforhold. Gjennom løysinga har Skatteetaten slått saman dei ni mest brukte skjemaa til ein rapport. Næringsdrivande med enkle skatteforhold slepp å navigere fram og tilbake mellom ulike skjema og skrive inn dei same opplysningane gong på gong. 
  • Elektronisk stifting av aksjeselskap. Digital løysing for stifting av aksjeselskap. Løysinga har integrasjon mot Samordna registermelding slik at registreringsmeldinga til Einingsregisteret og Føretaksregisteret vert pre-utfylt med opplysningar og vedlegg.

Digital sjølvbetening med «straks-avgjersler»

Ved ein del digitale sjølvbeteningstenester kan avgjersla gjennomførast automatisk, og brukaren kan få beskjed om resultatet med ei gong. Dette føreset at rettsspørsmåla er nedfelt i programkode og at faktum er beskrivne på ein måte som er eigna for automatisering. Til forskjell frå automatiserte tenester vert opplysningane som skal vere vedtaksgrunnlaget, innhenta heilt eller delvis frå brukaren sjølv.

Digital sjølvbetening med «straks-avgjersler» oppfyller regjeringa sin ambisjon: «Du får umiddelbart svar hvis det ikke er behov for bruk av skjønn.»

Døme

  • Utdanningsstøtte frå Lånekassa. Mange av søknadane til Lånekassa vert behandla automatisk og søkar får beskjed om resultatet med ei gong.
  • Brønnøysundregistra innfører maskinell saksbehandling av nokre opplysningar som vert meldt i elektroniske meldingar til Einingsregisteret og Føretaksregisteret. Dette gjeld m.a. registrering/endring av rekneskapsførar, slettesaker for enkeltmannsføretak, endringar av forretningsadresse, postadresse, heimeside, telefonnummer mv. Fram til november 2016 er det gjennomført maskinell saksbehandling i nær 72 000 saker. 

Samordning av tenester på tvers av forvaltninga

Offentlege tenester skal opplevast samanhengande og heilskaplege for brukarane uavhengig av kva offentlege verksemder som tilbyr dei. Departementa skal innan utgangen av 2018 gjere ei vurdering av kva tenester som bør sjåast i samanheng med tenester frå andre verksemder, og om tenestene eignar seg for utvikling av tenestekjeder. Tenestekjeder er ei nemning på tenester som vert tilbydde av ulike verksemder, men som vert presenterte samanhengande for brukaren – brukaren vert leidd frå den eine tenesta til den andre og får gjennomført det ho har behov for, på ein brukarvennleg måte. 

Døme

  • Norge.no har med utgangpunkt i forskjellige livssituasjonar samla tenester som er aktuelle i kvar situasjon (dødsfall og arv, skilsmisse, få barn, flytte, inngå ekteskap, miste og finne jobb, ny i Noreg og studere). I dag må brukarar i desse livssituasjonane bruke tenester frå ulike offentlege verksemder og informasjonen på norge.no er berre ein vegvisar. Dette illustrerer noko av potensialet for å utvikle samanhengande tenestekjeder der brukaren tek kontakt éi gong og får utført alt ho har behov for i den aktuelle situasjonen.
  • Vigo – søknadsportal for vidaregåande opplæring. Vigo har integrert søknad om utstyrsstipend frå Lånekassa inn i sjølve søknadsprosessen. Alle elevar som går på vidaregåande skule har rett til utstyrsstipend frå Lånekassa og søknad om stipend er ein integrert del av søknadsprosessen til vidaregåande opplæring.
  • A-meldinga er ei digital samordning av all rapportering om inntekt, arbeidsforhold og skattetrekk til tre etatar. Føremålet er i første rekke å forenkle innrapporteringa for arbeidsgivarane, ved at dei ikkje skal levere dei same opplysningane fleire gonger. A-meldinga har også som føremål å effektivisere oppgåveløysinga i dei tre etatane samt gi betre tenester frå det offentlege.
  • Navnesok.no Det er mykje å hugse på når ein skal starte bedrift. Ei av dei første oppgåvene er å registrere domenenamn, føretaksnamn og varemerke.  «Navnesøk» er ei søketeneste som gjer det enkelt å sjekke om både domenenamn, føretaksnamn og varemerke er ledige - alle tre i eitt søk. Namnesøk er eit samarbeid mellom Patentstyret (varemerke), Norid (domenenamn) og Brønnøysundregistra (føretaksnamn). Føremålet med tenesta er mellom anna å gi betre kunnskap om oppstartsfasen som næringsdrivande, gjere det enkelt å finne ledige namn, auke kunnskapen om dei immaterielle verdiane og avgrense namnekonfliktar og namnesnapping. Søketenesta er gratis og open for alle.
     

Det er også stort potensiale knytt til samordning ut over offentleg sektor. Brønnøysundregistra, Skatteetaten og finansnæringa samarbeider om utveksling av informasjon og har konkrete initiativ for å forenkle lånesøknader, forenkle bubehandlinga ved konkurs og effektivisere rutinane ved kriminalitetsnedkjemping.

Publisert: 30. jun 2017, Sist endra: 18. aug 2017

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*