Brukerretting i lover og regelverk

Brukerretting og brukermedvirkning kan være lovfestet som en individuell rettighet. Det kan også være pålegg til ansvarlige myndigheter om å sørge for at ulike former for brukerrettings- og brukermedvirkningstiltak blir iverksatt. Vi har laget en oversikt over noen enkeltlover og annet regelverk som regulerer dette.

Publisert: 09. jan 2015, Sist endret: 26. aug 2017

Eksempler på enkeltlover som regulerer brukerretting

Lov om arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-loven)

  • Brukermedvirkning (§ 6)

    Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester.
  • Samarbeid med brukeren og individuell plan (§ 15, 3. ledd)

    Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven)

  • Samarbeid med frivillige organisasjoner (§ 3-3, 1. ledd)

    Sosialtjenesten bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som sosialtjenesten.
  • Tjenester (§ 4-2, 1. ledd)

    De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker (...)
  • Rett til individuell plan (4-3a, 1. og 2. ledd)

    Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
  • Rett til medvirkning og informasjon (§ 4A-3, 1. ledd)

    Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 8-4.

Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)

  • Rett til individuell plan (§ 2-5)

    Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
  • Rett til valg av sykehus m.m. (§ 2-4, 1. ledd)

    Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett.

    Pasientens rett til medvirkning (§ 3-1, 1. ledd)

    Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.

    Rett til innsyn i journal (§ 5-1, 1. ledd)

    Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven)

  • Individuell plan (§ 2-5, 1. ledd)

    Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

  • Rett til å uttale seg (§ 3-9, 1. ledd)

    Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Også vedkommendes nærmeste pårørende og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale seg.
  • Individuell plan (§ 4-1, 1. ledd)

    Institusjonen skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Institusjonen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.

Lov om barneverntjenester (barnevernloven)

  • Plikt til å utarbeide individuell plan (§ 3-2a, 1. ledd)

    Barneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.

  • § 1: Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. Dette gjeld mellom anna tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne og tenester for menneske med nedsett funksjonsevne.
  • § 2, 1. ledd: Kommunane skal for det formålet som er nemnt i § 1, opprette råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne.

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

  • Åpne eller lukkede møter (§ 31, 1. ledd)

    1. Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf.

Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova)

  • Oppgåvene for kommunale/fylkeskommunale eldreråd (§ 3)

    Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka.

Se også § 7 om fylkeskommunale eldreråd.

Forskrift til opplæringslova

  • Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane (§ 2-3)

    Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt.

Eksempler på sentrale lover med innslag av brukerretting

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)

  • Hovudregel (§ 3)

    Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

  • Forhåndsvarsling (§ 16, 1. ledd)

    Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

  • Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (§ 11, 1. og 2. ledd)

    Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

    Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.

Eksempler på regelverk med innslag av brukerretting

Utredningsinstruksen

  • Generelt (punkt 5.1, 1. ledd)

    Når en sak er ferdig utredet, skal fagdepartementet eller den underliggende instansen sende saken på alminnelig høring til alle berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner, dersom saken ikke omfattes av unntakene i punkt 5.4.

Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten

  • Evalueringer (§ 16)

    Alle virksomheter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde og aktiviteter. Evalueringene skal belyse hensiktsmessighet av eksempelvis eierskap, organisering og virkemidler, herunder tilskuddsordninger. Frekvens og omfang av evalueringene skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet.

Deldette

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut