Privat bruk av sosiale medier

Gjennom ytringsfriheten har offentlig ansatte en grunnlovsfestet rett til å ytre seg fritt. Når virksomheter og ansatte kommuniserer i de samme kanalene, kan det være behov for å tydeliggjøre rollene.

""
 

Dette er en testversjon av Veiledning i sosiale medier. Vi vil gjerne ha dine innspill. Kommenter under, eller send innspill til redaksjonen@difi.no.

Sosiale medier er en økende kommunikasjonsform blant virksomheter, organisasjoner og privatpersoner. Dette reiser noen problemstillinger rundt riktig bruk når du er ansatt i det offentlige:

  • I noen sammenhenger ønsker arbeidsgiver å pålegge ansatte å bruke sosiale medier. I hvilken grad har de mulighet til dette?
  • I noen sammenhenger kan arbeidsgivere synes det er uheldig at ansatte ytrer seg på sosiale medier. I hvilken grad har de mulighet til å begrense det?

Dette temaet har til hensikt å klargjøre hvilke prinsipper som bør gjelde for ansattes private bruk av sosiale medier. Prinsippene kan med fordel suppleres med virksomhetens egne interne retningslinjer for sosiale medier.

Prinsipper

1. Ansatte i offentlig forvaltning har en grunnlovsfestet rett til å ytre seg fritt

Grunnlovens § 100 gir alle rett til å ytre seg fritt. Dette gjelder også ansatte i offentlig forvaltning. Sosiale medier er likestilt med andre kommunikasjonsformer.

Ytringsfriheten er i enkelte tilfeller begrenset av andre lover. Disse begrensningene omfatter blant annet hatefulle ytringer, diskriminering (straffeloven) og taushetsplikt (offentleglova).

2. Ansatte i offentlig forvaltning bør være tilstede i de kanaler som innbyggerne benytter

Offentlig ansatte har en informasjons- og opplysningplikt. Dette betyr at man må møte innbyggerne i de kanalene de benytter. Det betyr ikke å være tilstede i alle sosiale medier, men velge noen i forhold til egen kapasitet og kompetanse. Velg de kanalene som er hensiktmessige til formålet.

Arbeidsgiver kan ikke pålegge en ansatt å bruke sosiale medier privat, eller pålegge den ansatte å bruke sine private kontoer i sosiale medier i jobbsammenheng.

3. Ansatte må forholde seg til lojalitetsplikten i arbeidsavtalen

Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens legitime interesser. Arbeidstaker har i tillegg en lojalitetsplikt til arbeidsgiver som er beskrevet i Etiske retningslinjer for statstjenesten (regjeringen.no). Lojalitetsplikten til arbeidsgiver gjelder også når du uttaler deg som privatperson.

4. Som ansatt i forvaltningen skal du være tydelig på når du uttaler deg som privatperson, og når du uttaler deg på vegne av arbeidsgiver

Er du leder eller ansatt med en rolle som knytter din person tettere til arbeidsgiver enn andre, vil du alltid forbindes med din rolle som ansatt, også når du uttaler deg som privatperson.

Selv når du uttaler deg som privatperson, gjelder lojalitetsplikten og begrensningene i ytringsfriheten.

5. Engasjement og aktiviteter i sosiale medier er kommunikasjon

Når du liker, kommenterer, deler, bruker symboler eller på andre måter engasjerer deg i sosiale medier, kommuniseres din handling ut til dine følgere. Du må derfor behandle slike handlinger som ordinær kommunikasjon i sosiale medier.

Roller

Arbeidsgiver

Som arbeidsgiver har du ansvar for dine ansatte. Du defineres som arbeidsgiver dersom du utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse. En arbeidsgiver har ansvar for å fordele, organisere, lede arbeidet. Arbeidsgiver leder sine ansatte.

Som leder har du ansvar for å følge opp og å fremstå som en rollemodell for dine medarbeidere. Det er derfor viktig at du som leder er aktsom når det gjelder egen opptreden i sosiale medier.

Ansatt

Som ansatt har du et selvstendig ansvar for å bidra til at virksomhetens tillit og omdømme blir ivaretatt.

Som ansatt har du plikt til å utføre dine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader virksomhetens omdømme.

Enkelte ansatte kan ha en rolle som knytter deres person tettere til arbeidsgiver enn andre ansatte. Dette kan for eksempel skyldes at de har en stilling med spesielt ansvar, spesiell kompetanse eller opptrer ofte på vegne av arbeidsgiver i media. Har du en slik rolle, bør du være aktsom i egen opptreden.

Aktuelle bestemmelser

Grunnlovens §100

§ 100 i Norges grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.

Grunnlovens §100 (lovdata)

Menneskerettsloven

Menneskerettsloven skal styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett, jamfør lovens § 1.

Menneskerettighetene handler blant annet om retten til liv og sikkerhet, frihet fra tortur, rett til privatliv, vern mot diskriminering, tanke- og religionsfrihet, ytringsfrihet, rett til arbeid, helse og velferd.

Menneskerettsloven (lovdata)

Straffeloven

Straffeloven begrenser ytringsfriheten på følgende punkter:

Trusler

Å true noen med en straffbar handling, slik at den som blir truet kjenner en alvorlig frykt, kan straffes med fengsel i ett år, etter straffeloven § 263.

Hatefulle ytringer

Å komme med diskriminerende eller hatefulle ytringer offentlig, muntlig, skriftlig, eller ved bruk av symboler, kan ifølge Straffeloven straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år. Å komme med hatefull ytring til en eller flere personer kan straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.

Det er fortsatt et krav at den diskriminerende ytringen er fremsatt offentlig, jf. straffeloven 2005 § 10. En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted.

Hva som regnes som et større antall personer er definert i lovforarbeidene til den nye straffeloven, nemlig OT-prp.nr.90 (2003 – 2004), kap. 12.2.2:

"Det sentrale er ikke hvordan budskapet er formidlet, men om det skjer på en måte som er egnet til å nå et større antall personer, dvs. mer enn ca 20-30."

Det vil si at selv om du legger ut en melding i en lukket gruppe, så regnes informasjonen som offentlig dersom gruppen har flere enn 20-30 medlemmer.

Pornografi

Å spre pornografi med vitende og vilje, gi pornografisk innhold til personer under 18 år, eller holde foredrag med pornografisk innhold kan straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år.

Straffeloven (lovdata)

Personopplysningsloven

Lov om behandling av personopplysninger, også kjent som Personopplysningsloven, regulerer blant annet under hvilke forutsetninger personopplysninger kan offentliggjøres. Loven sier at personopplysninger kan behandles uten den registrertes samtykke for journalistisk og opinionsdannende formål (§ 7), og oppfyller grunnkravene til behandling av personopplysninger (§ 11).

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31

EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR), blir norsk lov i 2018. Det betyr at vi får nye regler for personvern i Norge. Det nye regelverket gir virksomheter nye plikter og enkeltpersoner nye rettigheter.

Arbeidsmiljøloven

Varsling av kritikkverdige forhold

På grunn av utrygghet hos arbeidstaker til hvordan arbeidsgiver imøtekommer varsling, kan disse komme til uttrykk i sosiale medier. Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i henhold til virksomhetens rutiner.

Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten hvor de jobber så lenge de går frem på en forsvarlig måte uten at dette da skal gjengjeldes av arbeidsgiver. Dette gjelder uansett om du er fast eller midlertidig ansatt. Egne regler gjelder for embetsmenn.

Vern mot diskriminering

Det finnes også en rekke begrensninger på ytringsfriheten i lovens Kapittel 13, «Vern mot diskriminering».

Arbeidsmiljøloven (lovdata)

Forvaltningsloven

Statsansatte har etter Forvaltningslovens §13 taushetsplikt om noens personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåte, drifts- og forretningsforhold som er av konkurransemessig betydning. Dette gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

Forvaltningsloven (lovdata)

Etiske retningslinjer for statstjenesten

Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Målet med de etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være bevisste på dette. Kapittel 3 – Åpenhet omhandler ytringsfrihet.

Etiske retningslinjer for statstjenesten (regjeringen)

 

Ressurser

 

Etikk for Walter. E-læringskurs i forvaltningsetikk

Etikk for Walter er et e-læringskurs i forvaltningsetikk. Dette e-læringskurset hjelper deg til å manøvrere i det etiske landskapet og til å sette de etiske retningslinjene på dagsorden.

Personvern i sosiale medier

Tenk gjennom hvilke opplysninger som er private og hvilke du ønsker å dele

Personvern i sosiale medier (Datatilsynet) 

Erfaringer

Her vil vi fylle på med konkrete erfaringer og praktiske eksempler. Send oss gjerne dine feiltrinn som andre kan lære av. 

Veiledning i sosiale medier
Testversjon 2.0
Publisert: 11. aug 2017, Sist endret: 13. apr 2018

Deldette

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut