Standardkostmetoden

Denne metoden benyttes i en rekke land for å finne de administrative byrdene som eksisterende regelverk påfører næringsliv, innbyggere eller andre målgrupper, som for eksempel ansatte i offentlig sektor.

Publisert: 04. feb 2015, Sist endret: 15. aug 2019

I Norge har denne metoden vært benyttet som utgangspunkt for forenklingsarbeid overfor næringslivet.

Poenget med metoden er ikke å fjerne regelverk, men å finne ut om man kan lette prosedyrene rundt etterlevelse av et regelverk, for eksempel i form av mindre/enklere rapportering og informasjonsinnhenting (for eksempel gjennom bruk av IKT for å forenkle rapportering), enklere søknadsprosedyrer, enklere prosedyrer for å klage på offentlige vedtak eller mindre tidskrevende tilsynspraksis.

Konkret gjøres dette gjennom en firetrinns prosedyre:

  1. Analyse for å identifisere informasjonsforpliktelser som følger av regelverk.
  2. Intervjuer med offentlig ansatte for å verifisere og supplere de identifiserte informasjonsforpliktelsene, identifisere målgruppene som omfattes av det aktuelle regelverk, og identifisere kildene til informasjonsforpliktelsene (for eksempel om kilden til en administrativ byrde er å finne i et internasjonalt regelverk eller nasjonalt regelverk som myndighetene enklere kan endre).
  3. Intervjuer eller brukerpaneler for å identifisere tid og ressursbruk på de ulike informasjonsforpliktelsene.
  4. De ulike administrative byrdene summeres så opp for hele den aktuelle målgruppen for å finne de totale kostnadene i form av tid og kostnader for målgruppene eller samfunnet av de administrative byrdene av regelverket. 

Deldette