Tidsbruksundersøkelser

Tidsbruksundersøkelser kan gjennomføres i mange varianter og former. Det er ikke uvanlig at tidsbruksundersøkelser f.eks. består av kombinasjoner mellom spørreundersøkelser med ulike former for kvalitative undersøkelser og observasjon.

Publisert: 04. feb 2015, Sist endret: 15. aug 2019

Noen få virksomheter har innført systemer for å registrere tidsbruk på ulike typer oppgaver, men for de fleste er det nødvendig å gjennomføre særskilte undersøkelser for å få oversikt over tidsbruken. Dette kan gjøres mer eller mindre omfattende.

Dersom tidsbruksundersøkelser skal brukes for å identifisere tidstyver i virksomheten og mellom virksomheten og omverdenen, må en sikre at denne fanger opp det som er relevant og vesentlig. Spørsmål og kategorier må være så detaljerte at det er mulig å få et klart bilde av hva ansatte og ledere bruker tiden på. Dersom en kun skal registrere tid på sekkeposter som f.eks. «administrasjon», «dokumentasjon» og «rapportering», er det ikke mulig å få identifisert hvilke aktiviteter, ordninger, prosedyrer eller systemer en må endre eller kutte ut.

Et eksempel er Arbeidsforskningsinstituttets (AFIs) undersøkelse om tidsbruk blant vitenskapelig ansatte i UH-sektoren. Her undersøkes flere aspekter ved tidsbruk; faktisk, registrert og opplevd tidsbruk, samt holdninger til tidsbruk. Metodisk følges dette opp med firetrinnsdesign for undersøkelsen, med kvantitativ spørre- og dagbokundersøkelse, kvalitative intervjuer samt undersøkelse av administrative systemer.

Et annet eksempel er Nordlandsforsknings undersøkelse Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene.

Deldette