Digitaliseringsprisen - årets digitale suksesshistorie

Vinneren av Digitaliseringsprisen 2018 ble Samtykkebasert lånesøknad, i konkurranse med Smart omsorg og Mine pasientreiser. Vi gratulerer Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen v/Finans Norge og Bits AS, som står bak løsningen.

Publisert: 11. mar 2015, Sist endret: 21. aug 2018

Det ligger en klar forventning fra regjeringen om at offentlig forvaltning skal utnytte mulighetene som digitalisering gir for å lage gode tjenester for brukerne og samtidig effektivisere forvaltningen. På Digitaliseringskonferansen vil de som har lyktes med å møte disse forventningene, få heder og ære for sitt arbeid.

Difi inviterer alle til å foreslå en eller flere kandidater fra offentlig sektor som kandidat til årets digitale suksesshistorie.

Kriteriene som blir lagt til grunn er:

  • Hvordan tjenesten/løsningen har bidratt til bedre samordning
  • Hvordan brukerperspektivet er ivaretatt
  • Hvilke gevinster tjenesten/løsningen har bidratt til

Vinneren kåres på Digitaliseringskonferansen 2018

Årets finalister er følgende:

Pasientreiser HF – Mine pasientreiser

Fra oktober 2016 fikk brukerne mulighet til å søke om refusjon av pasientreiser elektronisk på helsenorge.no. I dag mottas 70 % av søknadene digitalt og over 50 % av sakene behandles automatisk, mot tidligere kun pr. post og manuelt. Digital løsning på helsenorge.no kan brukes for å søke om dekning hos Pasientreiser som pasient, foresatt og fullmektig.

Mine Pasientreiser har siden prosjektstart i 2013 fokusert på en enklere og tilgjengelig løsning, kvalitet og likhet i saksbehandlingen og standardisert, kostnadseffektiv oppgaveløsning og administrasjon. Prosessen bygger på digital innsending, gjenbruk av informasjon og automatisert behandling med brukeren i sentrum, uten saksbehandler som mellomledd. For brukerne er effekten mindre variasjon og større forutsigbarhet nasjonalt, høy kvalitet på vedtakene, og en saksbehandlingstid som i gjennomsnitt er mer enn halvert.
Synergiene av samordningen mellom aktørene i prosessen har ført til en mer effektiv forvalting som bidrar til å frigi midler til andre helsetjenester, samtidig som det settes fokus på gjenbruk og deling av informasjon på tvers av tjenester i helsesektoren. Tjenesten bidrar til målet om helsenorge.no som nasjonal portal for innbyggertjenester.

Området fremstår med en moderne og fremtidsrettet teknologisk plattform med store muligheter for ytterligere automatisering. Løsningen videreutvikles kontinuerlig i samarbeid med Direktoratet for e-helse. Et mål er at løsningen skal bli så enkel og brukervennlig at de aller fleste vil ønske å søke digitalt i stedet for på papir.

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen v/Finans Norge og Bits AS - Samtykkebasert lånesøknad

Samtykkebasert lånesøknad (SBL) gjør lånesøknaden enklere for forbrukerne i et samarbeid mellom offentlige etater og finansnæringen. Lånesøkere trenger ikke lenger levere skattemelding og lønnsslipper til banken, men gir digitalt samtykke via Altinn til at Skatteetaten kan dele informasjon om inntekt, gjeld og formue med banken.

Gevinster for forbrukerne er egen tidsbesparelse, styrket personvern og raskere svar pga. maskinell behandling. Det offentlige sparer tid ved at færre tar kontakt for å få kopi av selvangivelser og lønnssedler. Bankene sparer tid ved at de slipper å purre opp dokumentasjon, data registreres direkte, og mulighetene for svindel blir kraftig redusert. Med 750 000 lånesøknader årlig er beregnet gevinst av SBL for finanssektoren 6 mrd. og for alle involverte 9 mrd. over 10 år. Med «kun én gang»-prinsippet unngås overskuddsinformasjon (tildels personsensitiv), og SBL gjør det mulig å oppfylle målsettingen i ny personvernlov (GDPR) om å minimere innhenting av data til bare helt nødvendige opplysninger.

SBL er et unikt offentlig-privat samarbeid igangsatt gjennom DSOP-programmet – Digital samhandling mellom offentlig og privat sektor med Skatteetaten, Brønnøysundregistrene (og senere Politiet og NAV) og finansnæringen (ved Finans Norge og BITS). Løsningen er fundert i brukerstyrt samtykke-funksjonalitet i Altinn, A-ordningens opplysninger om inntekter og arbeidsforhold fra arbeidsgiverne og god informasjonsforvaltning og semantisk interoperabilitet. SBL er et eksempel på at investeringer gjort ett sted kan gi gevinster et helt annet sted - aktørene ser på samarbeidet og samordningen som et svar på utfordringen om å øke farten i digitaliseringen.

Bergen kommune, byrådsavdeling for helse og omsorg - Smart omsorg

Helse og omsorg er den sektoren med størst forventet kostnadsvekst i Bergen kommune. Smart omsorg er et program som siden 2015 har hjulpet sektoren til å jobbe digitalt og på nye, smartere måter gjennom ny teknologi, økt kompetanse og innføring av digital arbeidsmetodikk.

En grunnpilar i Smart omsorg er brukermedvirkning i alle ledd ved hjelp av tjenestedesign. Utgangspunktet ligger i innbyggernes ressurser, ikke begrensninger. Flere skal gjøres selvhjulpne gjennom tiltak som gir hjelp til selvhjelp, og tjenester som forebygger og rehabiliterer prioriteres i programmet. I det daglige håndterer et responssenter trygghetsalarmer og support på nye digitale løsninger. Responsteam sørger for kompetent oppfølging av digitalisering og velferdsteknologi. Mobile arbeidsverktøy brukes sammen med Digibarnevern, men også for etatens 9 000 årlige hjemmebesøk sammen med e-nøkler, og digitalt tilsyn moderniserer tjenester til utviklingshemmede.

Programmet har tett forankring i politisk og administrativ ledelse. Smart omsorg drives av et programkontor med om lag 30 prosjekter. Programmet benytter KS sin veiviser for gevinstrealisering, og kan dokumentere en gevinst på 40 mill. i 2017. De kvalitative gevinstene er mange og innen et bredt spekter, men størst innen hjemmebaserte tjenester. Alle prosjektene i Smart omsorg gjennomfører et gevinstanalysearbeid hvor det stilles krav til kvalitative, tidsbesparende og økonomiske gevinster.

Programmet inneholder samhandlingsarbeid i kommunen med privat næringsliv og sykehus og er aktivt med i flere klyngesamarbeid nasjonalt og regionalt.

De øvrige nominerte var følgende:

Helse Vest IKT - Dataspillet "Stopp sepsis"

Sepsis (blodforgiftning) er en av de mest vanlige dødsårsakene i norske helseinstitusjoner. Det er dokumentert stort forbedringspotensiale i behandlingen av disse pasientene. For å spre viktigheten av tidlig diagnostisering og behandling og gi oppdatert kunnskap om symptomer, målinger og tiltak, har Helse Vest IKT laget dataspillet Stopp sepsis. Gjennom spillet har mange, både helsepersonell og andre, fått grunnleggende opplæring i å identifisere sepsis tidlig, igangsette kritisk behandling og med det, redde liv. 

Spillet har to nivå, med to ulike læringsmål. Det første nivået handler om å vurdere om pasienten kan ha sepsis, samt trening i å varsle. Nivå to handler om å sette opp en behandlingsplan med de viktigste tiltakene for alle som har sepsis. Om spilleren klarer å redde pasienten får han et sertifiseringsbevis. 

Spillet er et resultat av et samarbeid mellom representanter for IKT, helse, design, forskningmiljøer og høyere utdanningsinstitusjoner. Inspirert av trenden gamification og serious gaming fra andre bransjer, er Stopp sepsis et av de første norske spill med læringshold knyttet til diagnostisering og behandling. Gjennom bruk av teknikker som tegneseriedesign, belønninger, overraskelser og humor rundt et alvorlig tema har spillet spredt seg nasjonalt. En måned etter lansering 4. april hadde spillet hatt over 50 000 innlogginger og fått tusenvis «sertifiserte sepsis-agenter». Spillet er omtalt og delt av alt i fra fagfolk, høyskoler, sykehus og helseforetak, kompetansesentra, redningsselskapet, ambulanseforum, farmasimiljøer, Dagens medisin, Bergens Tidende m.fl.

Spillet har lyktes i å støtte arbeidet med å skape oppmerksomhet rundt sepsis og tilby grunnleggende kunnskap på en effektiv og rimelig måte. Det er tydelig at bruk av spillteknologi og spillets design og innhold treffer målgruppen. Spillet er også implementert i e-læringsporteføljen hos Helse Vest og i andre regioners helseforetak, samt er en del av Pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet sin Tiltakspakke mot sepsis.

Vestfold Interkommunale Brannvesen seksjon feier - Forebyggende brann

Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) jobber for å styrke satsingen på å digitalisere tjenesten forebyggende. Ved å registrere viktig og riktig data og systematisere disse vil forebyggende avdeling ved VIB kunne risikoanalysere data som igjen vil risikobasere arbeidet – og dermed forebygge basert på hvor risikoen er størst, mot grupper og objekter i samfunnet som trenger brannforebygging mest. Ved å jobbe risikobasert kan VIB intensivere innsatsen mot f.eks. tett trehusbebyggelse, verna kulturbygg, personer med redusert helse, rus etc. 

VIB bruker Norkart sitt system, KomTek, er pilot for Norkart sitt nye brannforebyggende, webbaserte system og hjelper Norkart til å utvikle dette optimalt for "brannnorge". Gjennom Norkarts nye system skal VIB kommunisere med beboere og virksomheter via Norkarts portal "Min Eiendom" for å erstatte dagens papirbrev. I dag varsler VIB per papirbrev til over 11 000 beboere hvert år. Brannforebyggere (feier og ingeniører) vil med dette nye systemet kunne jobbe ute i felt med nettbrett.

Data er risikoanalysert og lagt inn i dagens "gamle" system. VIB jobber mye mer effektiv og målrettet, og treffer folk hjemme med 90%. VIB avdekker avvik mer effektivt og ser at avvik er på vei ned. Ved å optimalisere hverdagen ved hjelp av ny teknologi er målet å ikke ansette flere personer etter kommunesammenslåing i 2020.

Utlendingsdirektoratet - UDI automatiserer arbeidsoppgaver

Ada er UDIs robot, som har tatt over de rutinepregede og regelbaserte oppgavene fagsystemene i direktoratet som ikke behøver skjønnsmessige vurderinger.

Det startet våren 2017 med et testprosjekt for å se om Robotisert prosessautomatisering (RPA) ville egne seg og gi ønskede gevinster. Etter utvikling og testing ble to arbeidsprosesser satt i produksjon i oktober 2017. Per april 2018 utfører Ada 12 arbeidsoppgaver. Dette har spart 2.5 årsverk i UDI og frigjort tid til viktigere og mer verdiskapende arbeid. Også datakvaliteten øker, både fordi roboten ikke registrerer feilaktig eller mangelfullt, og i noen tilfeller også registrerer mer data som før var for tidkrevende.

Ada jobber i tett samarbeid med saksbehandlere gjerne som en del av en større prosess. Hun tar rutinejobben, sender oppgaven videre til saksbehandler og får den tilbake etter vurdering og vedtaksfatting. Så sørger Ada for at riktige dokumenter blir produsert og sendt til relevante mottakere, og at korrespondansen blir registrert. Ada ses på som en verdifull assistent, og en tidlig skepsis til denne type teknologi er erstattet med entusiasme og stadig nye ideer til hva mer Ada kan bidra med. 

Ada har tilstrekkelig men begrenset tilgang i systemene og alt hun gjør blir logget. Mange av oppgavene gjøres på natt eller helg slik at systemene ikke belastes unødig i arbeidstiden. Den siste oppgaven som ble automatisert er en som støtter UDIs dokumentsenter. Her kommer det en rekke henvendelser med ønske om saksdokumenter fra UDIs arkiv. Ada leser epostene og sammenstiller daglig en plukkliste som en person kan gå til arkivet med. Ada sender også svar i form av epost til rekvirent om at dokumentene er på vei.

Parallelt med roboten har UDI begynt å jobbe med automatisering innenfor selve fagsystemet – «UDI-Auto». Gjennom våren 2018 har datasystemet gradvis begynt å fatte vedtak i saker som tilfredsstiller et sett av kriterier, uten at mennesker hadde jobbet med selve vedtaket. Teknologien gjør at UDI i visse sakstyper med liten grad av skjønnsutøvelse kan kutte nesten all ventetid.

Unit - EMREX: digital overføring av utdanningsresultater mellom studiesteder i Europa

EMREX er en tjeneste som sørger for at studenter og søkere kan overføre sine studieresultater mellom universiteter/høgskoler, på tvers av landegrenser. EMREX reduserer behovet for papirforsendelser og sparer involverte parter for mye ventetid.

Løsningen er sikker, brukervennlig, hurtig, kostnadseffektiv og miljøvennlig, og kan spare utdanningsinstitusjonene for mye arbeid, og hjelper til med å nå målene for en studentutveksling på 20% innen 2020. EMREX bidrar til internasjonalisering av høyere utdanning, økt studentmobilitet og økt
kvalitetssikring av resultatinformasjon. Studenter som ikke benytter EMREX må sende inn papirdokumentasjon på utenlandsk utdanning. Dette fører ofte til lang ventetid for studenten, og prosessen kan føre til at studenten blir forsinket i videre studier/arbeid. 

EMREX ble etablert i 2015 som et EU-finansiert samarbeid mellom organisasjoner innen høyere utdanning. Unit har ledet utviklingsarbeidet i EMREX-prosjektet. Både ansatte og studenter har bidratt i utviklingen og testingen av EMREX. I dag kan søkere og studenter som har studert i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Italia, Polen og Nederland benytte EMREX. Tilbakemeldingene fra studenter som har benyttet EMREX er svært gode.

Arbeidsgivere rundt om i verden kan også koble seg opp til EMREX, for eksempel gjennom rekrutteringsplattformer. På sikt er det tenkt at EMREX også skal benyttes for å overføre utdanningsresultater fra videregående studier og fagskoleutdanning.

Bergen kommune - foregangskommune som nasjonal, regional og lokal samordner og digitaliseringsaktør

Bergen kommune er et lokomotiv for digitalisering og omstilling i Hordaland og en pådriver for nasjonal og regional samordning og utvikling.

På den nasjonale arena bidrar Bergen aktivt sammen med andre kommuner i KommIT-rådet. Kommunen var initiativtaker til Digifin; finansieringsordningen der kommunene, staten og KS bidrar i et sentralt virkemiddel for å lykkes med å realisere kommunale fellesløsninger.

Bergen har invitert de 33 kommunene i Hordaland til et digitaliseringssamarbeid der kommunen har etablert arenaer hvor kommunalsjefene får informasjon og knyttes til relevante nasjonale tiltak og prosjekter. Innenfor en regional digitaliseringsstrategi sikrer rådmennene i styringsgruppen prioritering av tiltak og samhandling mellom forvaltningsnivåer og kommuner. Et felles sekretariat tilrettelegger arenaer og styrer prosjektporteføljen. Faggrupper fremmer koordinert utvikling, kollektiv læring og erfaringsutveksling. Samhandlingsarenaene bidrar til forenkling, fornying, standardisering og øket gjennomføringskraft for digitalisering i regionen og styrket samarbeid på sektorområder.

Bergen kommunes rolle i det nasjonale digitaliseringsarbeidet forsterker de deltakende kommunenes mulighet til å realisere gode tjenester som møter innbyggernes behov og løsninger i alle kommuner, uavhengig av størrelse og geografi. Arbeidet reduserer risikoen for et «digitalt klasseskille» mellom kommuner, og har vist omegnskommunene en helhetstanke der teknologibruk, brukerinvolvering, organisering av arbeidet og ansattinvolvering sikrer økonomiske gevinster og kvalitative forbedringer i tjenestene. Bergen kommunes innsats innenfor Smart Omsorg og gjenbruk av kommunens digitale medarbeidere i andre kommuner gir betydelig gevinster og overførings- og gjenbruksverdi.

Bergen kommune utvikler modeller og strukturer, får dem igangsatt og implementert lokalt, regionalt og nasjonalt. I Bergen kommunes kompetansemiljø har Hordalandskommunene tilgang til ressurspersoner innenfor sentrale kompetanseområder, blir veiledet, og får delta i en tidlig fase av utprøving av nasjonale løsninger. Etablering av felles kompetansemiljø på digitaliseringsområdet har styrket kommunenes evne til å møte nasjonale initiativer og ta i bruk og realisere effekter av nasjonale felleskomponenter og elektronisk samhandling mellom forvaltningsnivåer.

Helse Vest IKT - Robbie Vest; robotisering i Helse Vest

Med Robbie Vest har Helse Vest brukt eksisterende teknologi på en ny måte med bedret pasientbehandling i fokus. Roboten er utviklet av Helse Vests robotteam for å bidra innen kvalitet og samordning når det gjelder sykehusets effektiviseringsutfordringer. Robbie er en god hjelper for å sikre gode pasientforløp, og bidrar til bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, legekontor og kommunene.

Den så langt mest tidsbesparende prosessen handler om resending av epikriser. Robbie har her spart Helse Vest IKT for ca. 1200 timer på seks mndr. Robbie sikrer også bedre helsedata til myndighetene og til forskning; f.eks. som riktig fødselsvekt på nyfødte til Norsk pasientregister og oppdaterte data om nyfødte barn og mødre til helsestasjonene. Videre sikrer Robbie at alle pasienter som blir innkalt til time i Helse Vest er oppført med riktig fastlege.

Robot-teamet har det siste året fått på plass 12 prosesser, som har gitt Robbie Vest innpass på fødeavdelingene, som IT-medarbeider, økonomimedarbeider og HR-ansatt. Smart bruk av teknologi, rask implementering, synlig effekt, økt kvalitet og sparte kostnader har vært noen stikkord så langt.

Statens vegvesen - salgsmelding på nett

Salgsmelding og omregistrering for å endre registrert eier av kjøretøy har vært en manuell prosess, med fysiske møter, underskrift på papir, postgang og oppmøte på trafikkstasjon. Nå er dette digitalisert og forenklet, og signering gjøres ved pålogging via ID-porten. Jo større avstand til trafikkstasjon, jo større effektiviseringsgevinst. Tjenesten er bygget opp med brukerfokus på både selger og kjøper.

Denne tjenesten er et resultat av Statens vegvesens aktive arbeid for å digitalisere og forenkle hverdagen til alle som har måttet reise til en trafikkstasjon for å få utført tjenester enten på kjøretøy eller førerkort. Salgsmelding på nett er et stort skritt i riktig retning. Gevinstene er synlig ved at mange slipper å fylle ut papirskjema, underskrive og sende til den andre parten og videre som post til trafikkstasjonen. Mye papirpost er unngått, og kjøp/salg går effektivt og smidig.

DSS (Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon) - samarbeidsrom for statsbudsjettprosessen

Samarbeidsrom for statsbudsjettprosessen er en samling rom i SharePoint tilpasset arbeidet med statsbudsjettet. Rommet er bygget rundt fasene og leveransene i årshjulet for statsbudsjettet.

Hvert departement har sitt eget rom. Dokumentene der merkes med fase, budsjettår og hvilken avdeling som eier dem. Løsningen har dynamisk navigasjon basert på metadata, med dashboard-sider for hovedfasene i arbeidsprosessen. Når brukerne vil samarbeide med andre fagdepartement gjøres det ved å dele dokumenter i bibliotek hvor utvalgte personer får tilgang. En felles budsjettkalender med en pedagogisk beskrivelse av de ulike leveransene gir god oversikt over fristene. Rommet gir god støtte for arbeidsprosessen i departementet, blant annet med funksjonalitet for å sende dokumenter på godkjenningsrunder og til Finansdepartementet når det er ferdig.Det er lagt vekt at det skal være enkelt å lære å bruke rommet og at læringsressursene er lett tilgjengelige, med brukerveiledninger og e-læring. Samarbeidsrommet er likt for alle og inneholder en felles beste praksis for hvordan rommet skal brukes sammen med saks- og arkivsystemet.

Tjenesten er utviklet i tett samarbeid med departementene. Prosjektet har brukt smidig utviklingsmetodikk, der brukerne var tett involvert i hele utviklingsløpet.

Tjenesten er et svært viktig bidrag til å forbedre og effektivisere samhandling i fellesskapet. Tjenesten ble tatt i bruk i januar 2018, og estimert gevinst vil være å finne innen økt effektivitet, kvalitet og fleksibilitet, frigjort tid, redusert sårbarhet og kortere opplæringstid og enklere introduksjon.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser – Sjelden.no

For personer med sjeldne diagnoser og deres pårørende kan det være utfordrende med lite kunnskap i helsevesen, skole eller arbeidsliv og mangel på tilgang til nødvendige tjenester. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) har utviklet en åpen læringsportal for alle som trenger kunnskap om sjeldne diagnoser: Sjelden.no.

Portalen henvender seg til en sammensatt gruppe fagpersoner innen primær- og spesialisthelsetjenesten, opplæring og utdanning, kultur og arbeidsliv; dvs. profesjoner som yter tjenester til personer med sjeldne diagnoser i et livsløpsperspektiv.

Sjelden.no innebærer en endring av tjenestedesignet for kunnskapsformidling i nasjonal kompetansetjeneste, der kunnskap tradisjonelt har blitt ivaretatt av faglige eksperter på de ulike diagnosene. Digitalisering av kunnskap gjennom e-læringskurs og digitale læringsressurser åpner for frigjøring av fagressurser til kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på et felt der nye, sjeldne diagnoser stadig oppdages og tillegges kompetansetjenestens ansvarsområde.

E-læringskursene er oppdaterte, kunnskapsbaserte og relevante, og kan også være diagnoseovergripende. De gir mulighet for å etablere en felles kunnskapsbase for tjenesteytere som samarbeider om tjenester for personen med diagnose. Dette gir en bedret situasjon for personen med diagnose, og skaper tids- og ressursbesparelser for tjenesteytere. E-læringskurs bidrar også til at kompetansetjenesten vil foreta færre utreiser i veiledningsøyemed.

NKSD består av ni kompetansesentre. Faglig ansvar for diagnosegruppene er fordelt mellom sentrene. Sjelden.no bidrar til kompetanseheving og likeverdighet mellom diagnosegrupper og gir økt samordning og samarbeid uavhengig av sentrenes størrelse og ressurser i et digitalt kompetansemiljø og møtepunkt, med kunnskap som er tilgjengelig når kunnskapsbehovet oppstår.

KLP Robot team - robotisering

KLP har på ett år robotisert flere prosesser i behandling av pensjonssaker i Livdivisjonen. I hver ferdigstilt sak sjekker roboten om saken er riktig ført; f.eks. om alle felter er korrekt utfylt i fht. regelverket. Robotene bidrar til å øke kvaliteten, og det skapes også gevinster på kapasitet og volum. Robot-teamet leverer nå nye robotprosesser hver 14. dag, og nå følger områder som Skade og Bank etter.

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane og Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS - Digital bestandskartlegging av arkiv i forbindelse med kommunereformen

Tjenesten er en app som registerer metadata om fysiske og digitale arkiver og produserer en bestandsoversikt i arkivplan.no. Appen kan også ta bilder av arkiver, kople disse til lokasjoner og vise disse i sanntid.

Bakgrunnen er at det - til tross for lovkrav i arkivlov og arkivforskrift - ikke finnes oversikt over papirbasert dokumentasjon i kommunene som hefter rettigheter i forbindelse med eiendom, barnevern, skole, plan og reguleringstiltak m.m. Dette gjør det nærmest umulig for både forvaltning og publikum å søke innsyn samt utføre lovlighetskontroll.

Med "Opp fra kjelleren og ut på nett" kan en med enkle midler forbedre metadata, redusere leting etter arkiver og dokumenter og få oppdatert oversikt over arkiv og dokumentasjon en kommune har forvaltningsansvar for. Den kan også brukes til ledelsesinformasjon og internkontroll. Appen vil kunne hjelpe tilsynsmyndighet (Arkivverket) med raskt å avgjøre om det er aktuelt med tilsyn.

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane og Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS - Trygg tilbakelevering til forvaltningen av digitisert personsensitiv dokumentasjon

«Trygg tilbakelevering» leverer digitiserte dokumenter tilbake til forvaltningen etter forvaltningsinnsyn. Tjenesten tar utgangspunkt i felleskomponenter fra Difi og KS (SvarUt og sikkerhet tilsv. bankID, og har lave utviklingskostnader. Den kan koples mot rollen post/arkiv i Altinn og mot organisasjonnummer til en kommune.

Tidligere ble papirmapper fra personregistere, barnevern, skole, helse, m.m. sendt rekommandert fra og tilbake til de kommunale arkivinstitusjonene.

Tjenesten er en mulig bransjenorm for effektiv levering av digitisert sensitiv dokumentasjon fra arkivinstitusjoner til forvaltningen, med lavere risiko for tap av originaler og økt sikkerhet rundt levering. Gevinstanalyse viser at tjenesten p.t. sparer kommunene i Hordaland omlag 1600,- pr. innsyn. Som bransjenorm ville den kunne spare over 10 mill. årlig.

Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - Kliniske studier

Løsningen inneholder publisering og framvisning av kliniske studier - i kontekst av behandling. Informasjon om den kliniske studien blir publisert ved det sykehuset som har hovedansvar for studien. Gjennom en felles nasjonal nettløsning er dette tilgjengelig på 40 nettsteder. En oversiktsside, lik i alle HF, presenterer studiene i ulike faglige og geografiske kategorier. Løsningen ble lansert i januar 2018, omfatter 200 studier og utvides stadig. Det jobbes for å få med seks private ideelle sykehus og helsenorge.no.

Dette utvikles på felles nettløsning og utnytter investeringer gjort i fellesskap. Målgruppen er pasienter, pårørende og fastlege; de ønsker faglig info, muligheter til fordypning i f.eks. forskning og konkrete, praktiske spørsmål. Løsningen gir relevant informasjon og lettere oversikt over relevante kliniske studier og behandling for pasientene som ønsker mulighet for deltakelse. Det er i tråd med helseministerens oppdragsbrev av juni 2017 om å legge bedre til rette for at pasienter får økt mulighet for deltakelse i kliniske studier.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - Elektronisk søknad om skilsmisse etter eitt års separasjon

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har utvikla ei løysing der partar som har vore separerte minimumstida (eitt år) kan søkje om skilsmisse digitalt. Skilsmisseskjemaet samhandlar med løysingane ID-porten, Folkeregisteret og kontaktregisteret til Difi. Med naudsynt informasjon frå offentlege register sikrar vi både korrekte opplysingar og ei trygg og effektiv identifisering. Informasjon om at partane har vore separerte i eitt år vert også henta frå Folkeregisteret, og løysinga er sperra for dei som ikkje oppfyller dette lovkravet.

Dei fire personane som er involvert i søknadsprosessen (ektefellane og to vitne) kan fylle ut alt og signere digitalt, i ein enklare og smidigare prosess enn før. Ein slepp skanning, postgang og det ekstra arbeidet som følgjer med manuell saksføring. Kontakten med det offentlege vert betydeleg forenkla og søkarane får redusert ventetida. Fylkesmannen opplever på si side ei smidigare sakshandsaming, både på bakgrunn av eliminering av manuelle rutinar, og fordi ein får henta korrekt og naudsynt informasjon frå offentlege register. Handsamingstida vert dermed betrakteleg redusert.

Flere offentlige virksomheter - Offentlig PaaS

Offentlig PaaS (Platform as a Service) er et samhandlingsforum for utviklere og programmerere fra forskjellige deler av offentlig sektor. Med utspring blant utviklere i NAV og Skatteetaten har forumet på kort tid fått mer enn 250 individuelle medlemmer fra ca. 25 statlige eller statseide organisasjoner. Flere toppledere innen IT er også med, fordi de ser verdien av et uformelt samarbeid.

Offentlig PaaS er grasrotstyrt, og deltakerne samarbeider ved hjelp av et slack-rom og under jevnlige fagdager. Dette er effektiv samhandling på lavt nivå som gir umiddelbar verdi i form av kompetansedeling, og på lengre sikt ved at deltakerne kommer til å lage løsninger sammen. I det daglige er det mye diskusjon av tekniske problemer, og hvordan de skal løses. I tillegg diskuteres forskjellige erfaringer med produkter og verktøy. Gode eksempler er deling av kode mellom NAV, Politiet, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. I tillegg kommer omfattende nettverksbygging.

Utdanningsdirektoratet - Finn lærebedrift

Finn lærebedrift er en nettbasert tjeneste som gjør det mulig å kartlegge og kategorisere nåværende og potensielle lærebedrifter i alle lærefag nasjonalt, i en lett tilgjengelig og unik kobling mellom utdanning og arbeidsmarked. Her kan elever i grunnskole og videregående, lærere, rådgivere, opplæringskontor og karrieresentre i et enkelt søk finne nøkkelinformasjon om arbeidsmarkedet, kartlegge regional kompetanse og sammenligne fylker og kommuner helt ned på enkeltbedriftsnivå.

Fra å måtte stole på lokalkunnskap kan nå alle som rekrutterer lærebedrifter og jobber med elevens valg bruke finnlærebedrift.no slik at kartleggings- og rekrutteringsprosessen av lærebedrifter effektiviseres samtidig som flere får læreplass. I tillegg bidrar finnlærebedrift.no til å spare mye tid for de som kartlegger arbeidsmarkedet og rekrutterer lærebedrifter ved å slippe å sammenstille data fra ulike kilder selv. Skolene har fått et verktøy for bedre struktur, effektivisering og profesjonalisering av kontakten med enkeltbedrifter.

Tjenesten sammenstiller en rekke offentlige og private registre; både åpne og lukkede, med daglige oppdateringer.

Selve kåringen av årets digitale suksesshistorie gjøres av deltakerne på Digitaliseringskonferansen. En jury ledet av Difi vil velge ut tre finalekandidater som blir presentert på konferansen.

Årets jury består av: 

Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge

Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge

 
Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia

 
Line Richardsen, avdelingsdirektør KS

Line Richardsen, avdelingsdirektør KS

 
Juryleder Ellen Strålberg, Difi

Juryleder Ellen Strålberg, Difi

 

I fjor var Arbeids -og velferdsdirektoratet (NAV), Bergen kommune og CERES finalister til Digitaliseringsprisen 2017, og publikum kåret NAV med Digital sykefraværsoppfølging til årets digitale suksesshistorie.

NAV team sykefravær
 

NAV team sykefravær - vinner av Digitaliseringsprisen 2017.

NAV har sendt oss en video som oppsummerer hva det har betydd for dem å vinne Digitaliseringprisen.

I 2016 var Husbanken, Utdanningsdirektoratet og Deichmanske bibliotek Tøyen i finalerunden, hvor sistnevnte ble stemt frem som vinner.

Deldette

Kontakt