Digitaliseringsprisen - årets digitale suksesshistorie i offentlig sektor 2019

Det ble mottatt svært gode nominasjoner til årets Digitaliseringspris. De tre nominerte som går til finalen blir offentliggjort 22.mai. Vinneren blir stemt frem av deltakerne på konferansen den 11. juni.

Publisert: 13. feb 2019, Sist endret: 18. mai 2019

Det ligger en klar forventning fra regjeringen om at offentlig forvaltning skal utnytte mulighetene som digitalisering gir for å lage gode tjenester for brukerne og samtidig effektivisere forvaltningen. På Digitaliseringskonferansen vil de som har lyktes med å møte disse forventningene få heder og ære for sitt arbeid.

 

Kriteriene for de nominerte:

  • Hvordan tjenesten/løsningen har bidratt til bedre samordning
  • Hvordan brukerperspektivet er ivaretatt
  • Hvilke gevinster tjenesten/løsningen har bidratt til

Selve kåringen av årets digitale suksesshistorie gjøres av deltakerne på Digitaliseringskonferansen. En jury ledet av Difi vil velge ut tre finalekandidater som blir presentert på konferansen.

Disse er nominert 

Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) tjeneste "FellestjenesteBygg"

"FellestjenesteBygg" (FtB) gjør det både enklere og vesentlig billigere å sende ut nabovarsler og samle inn kvitteringsliste, samtykker og bemerkninger. FtB gjør det enklere og mer effektivt for byggherrer å sende søknader til kommune og andre myndigheter. FtB bidrar, med sitt spekter av tjenester, til at de direkte kostnadene knyttet til søknadsprosessen kan gå ned, kvaliteten på informasjonen kan gå opp og offentlige myndigheters saksbehandling kan effektiviseres. FtB gjør det enklere og mer effektivt å hente inn ansvarserklæringer fra alle entreprenører som skal bidra i byggeprosessen.

DiBK har skapt en digitalisert verdikjede som involverer private, kommersielle markedsaktører så vel som offentlige tjenester og myndigheter. DiBK bidrar til at byggesaksbehandling i alle ledd kan gå både raskere, mer smidig og med bedre kvalitet. Summen av denne innsatsen er store besparelser for det norske samfunnet sett under ett.

Nordreisa kommunes tjeneste "Barnehageopptak"

Nordreisa kommune er den første kommunen i Norge som har tatt i bruk ferdigutfylt skjema for barnehageopptak. Dette innebærer at innbygger med barn som skal i barnehagen, nå ikke lenger trenger å søke om plass i barnehage for sitt barn, da kommunen allerede har den informasjon tilgjengelig.

Innbygger mottar sin søknad inn i Alltinn der de aksepterer plassen eller ikke. Før måtte innbygger fylle inn informasjon om sitt barn og diverse annet, dette slipper de nå med Nordreisa sin tjeneste. Saksbehandlingen blir også enklere for kommunen da informasjonen om innbygger allerede er registrert fra kommunen.

Narvik kommunes tjeneste "Roboten Wenche"

Oppfølging av sykefravær har tidligere tatt mye tid og er nå robotisert. Dette har i tillegg til å gi en bedre oversikt for ledelsen, ført til en enklere hverdag for avdelingsledere og besparelser for mer enn 4 millioner kroner på kort tid.

Våler kommunes tjeneste "Vålerdugnad"

Dugnaden har alltid vært et særegent trekk ved norske lokalsamfunn og samskaping kan sees på som en videreføring av denne fellesskapstanken. Våler kommune er en relativt liten kommune hvor innbyggere, frivillige og næringsliv er tett involvert i utviklingen av lokalsamfunnet. Kommunen satser på digitalisering, og innførte derfor i 2018 en digital plattform for samskaping, kalt Vålerdugnad - for å kunne dra nytte av alt engasjementet. Kommunen kan presentere et fremtidig prosjekt på nettsiden www.vaalerdugnad.no/ og be om innspill til hva prosjektet bør omhandle. Innbyggere og andre kan fremme forslag, som det deretter stemmes over. Forslagene blir rangert, og de folkevalgte i kommunen kan benytte dette når de skal beslutte løsninger for Vålersamfunnet.

På denne måten er forslagene utarbeidet av innbyggerne selv, og de får i stor grad mulighet til å delta i utformingen av sitt lokalsamfunn. Vålerdugnad er vår kandidat til Digitaliseringsprisen fordi den bygger på en lang tradisjon for dugnadsarbeid og knytter dette sammen med åpenhet og demokrati i en digital nyvinning som har gitt synlige resultater.

Utdanningsdirektoratets tjeneste "RefLex"

I RefLex kan alle som jobber med skole eller barnehage vurdere og reflektere over sin egen praksis. Gjør de det de skal for at barnehagebarna eller elevene skal få oppfylt rettighetene sine? Gjennom å svare ja eller nei på en egenvurdering får de umiddelbart svar på om de oppfyller kravene i regelverket eller ikke. Dette gjør det enkelt å fortsette den gode praksisen, eller gjøre endringer der det er nødvendig. RefLex gjør regelverket mer tilgjengelig og lettere å forstå.

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Meteorologisk institutt, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttets tjeneste "Varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge"

Luftkvalitet i Norge er en landsdekkende varslingstjeneste for luftkvalitet. Varslingstjenesten har tilhold hos Miljødirektoratet. Den er tilgjengelig via internett på PC, nettbrett og smarttelefon. Tjenesten varsler luftkvalitet for kommunen og ditt nærområde. Varslet gjelder for hver time to dager frem. Det er delt i forurensningsklassene Lite, Moderat, Høy og Svært høy luftforurensning. Varslet formidles sammen med helseråd og eventuelle meldinger som kommunene og Meteorologisk institutt supplerer varslet med.

Meteorologisk institutt lager varslet med hjelp av en spredningsmodell, og får inngangsdata fra egne værmodeller og utslippsdata fra Miljødirektoratet og Statens vegvesen. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet sørger for at varslingen skjer innenfor standarder for godt folkehelsearbeid, og at helse- og aktivitetsråd ut i befolkningen er relevant og korrekt.

Se tjenesten Luftkvalitet i Norge.

Utdanningsdirektoratets tjeneste "Utdanning.no"

Utdanning.no er et nettsted som skal bidra til at elever, studenter og voksne skal kunne ta et informert utdannings- og karrierevalg. Vi kartlegger hva som er viktig for brukerne å vite noe om, og prøver deretter å gi brukerne det innholdet de vil ha. Vi gir oversikter over utdanningsmuligheter, yrker, bedrifter, arbeidsmarkedsutfall og læreplasser, og lager også tjenester som jobbkompasset, studievelgeren og karakterkalkulatoren, oversikter over likestilling med mer. I tillegg kommer artikler om utdanningssystemet som er fakta eller støtteinformasjon for våre brukere. Utdanning.no integrerer kunnskapsbasert informasjon fra en rekke kilder i allerede eksisterende innhold, men lager også innhold og tilpassede tjenester til ulike målgrupper eller sektorer.

Vi forsøker å være åpne på hvordan innholdet er laget, og deler innholdet vårt på DataNorge, slik at det kan brukes både av andre offentlige aktører, eller til kommersielle formål. Vi forsøker å skrive alt innholdet slik at en 15-åring skal forstå dette! I tillegg forsøker vi aktivt å tilrettelegge for at innhold og registerdata vi har innhentet og bearbeidet, aktivt kan viderebrukes i andre kontekster, noe som etableringen av finnlærebedrift.no er ett eksempel på. Brukerkartlegginger viser at våre brukere blir stadig mer fornøyd med innholdet vårt.

Patentstyrets tjeneste "Søknadsveiviser varemerke"

Som grunder eller eksisterende virksomhet gir søknadsveiviseren deg en enklere og raskere måte å få enerett til varemerker (logoer, navn og kombinasjoner av dette). Varemerker kan registreres for tjenester og produkter. Ved å benytte tjenesten oppgir du informasjon som kan benyttes til automatisering hos Patentstyret. I tillegg kan du betale direkte, og dermed oppnår du rekordrask avgjørelse. Funksjoner og informasjon underveis hjelper deg til å velge riktige produkter og å angi varemerket slik at verdien blir størst mulig for deg som innehaver.

I tillegg er skjema forenklet til mest vanlig bruk. Det gir lav terskel og lite tidsbruk. Sekunder etter innsending får du tildelt søknadsnummer. Herfra kan du følge saksbehandlingen på nettet i sann tid, lese brev og sende meldinger og etterspurt informasjon til Patentstyret på en effektiv og sikker måte. Du kan også bruke mobiltelefonen.

En enerett for varemerke kan ha enorme verdier. Patentstyret har regnet ut at snittverdien for næringslivet er over 1 million per registrering. Flere rettigheter gir store gevinster for næringslivet, og effektiviserer den offentlige forvaltningen.

Fylkesmennenes fellesadministrasjon i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementets tjeneste "Styringsportalen"

Styringsportalen følgjer heile årshjulet hjå fylkesmennene. Her finn du oversikten over fylkesmennenes oppdrag, tildelingar og årsrapporteringar. Løysinga gir enkel tilgang til informasjon om korleis fylkesmennene blir styrde og drivne. Styringsportalen har dessutan gjort det langt enklare å samanlikne aktiviteten i embeta, og syner også kor mykje ressursar som blir tilført fylkesmennene.

Statistiske data i styringsportalen er tilgjengelege gjennom eit JSON-API, og kan vidarebrukast av andre aktørar for å lage nye tenester.

Avinors tjeneste "Bruk av maskinlæring for å sikre god passasjerflyt og riktig bemanning i sikkerhetskontrollene"

Når passasjerer ankommer en lufthavn, er det et mål at passasjeren skal oppleve det beste vertskapet man kan få etter dagens lufthavnstandard, og reisen skal være en positiv opplevelse - enten man skal reise, mellomlande eller ankomme på en av Avinors 44 flyplasser. Moderne luftfart er avhengig av informasjonsteknologi. Passasjerene møter den allerede før de er på flyplassen, og den følger dem gjennom hele reisen.

Når flyreisen blir enklere, er det som regel fordi teknologien har blitt mer avansert, så avansert at den oppleves helt intuitiv. Enorme mengder informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig på flere flater, og passasjerene skal få akkurat den informasjonen de trenger, når de trenger den. Hele tiden utvikles det nye løsninger som gir passasjerene og Avinor endra bedre oversikt og kontroll over alle deler av reisen.

En av tjenestene vi har utviklet gjør at vi kan bemanne slusene mer korrekt, som igjen gir gevinst med mindre kø og mer fornøyde passasjerer. Samtidig er passasjerenes sikkerhet er det viktigste på en flyplass, nye utfordringer krever stadig mer av systemene som skal garantere sikkerheten for mer enn 50 millioner reisende. Gjennom bruk av maskinlæring og prediksjon har vi lykkes med å både sikre god flyt for passasjerene gjennom sikkerhetskontrollene og fått en årlig reduksjon av kostnader på ca. 50 millioner kroner.

Utenriksdepartementes tjeneste "Tilskuddsportalen"

Tilskuddsportalen er Utenriksdepartementets og Norads digitale plattform for søknader om tilskudd. Her kan norske og utenlandske organisasjoner og aktører søke om midler for å gjennomføre prosjekter for å fremme norske interesser eller gi bistand til fattige land. De ulike ordningene legges ut i portalen. Verktøyet leder søkerne og saksbehandlerne av tilskuddene gjennom hele prosessen ved hjelp av oppgaver som tildeles og fullføres.

Tilskuddsportalen bygger på en hyllevare og er en rimelig løsning fordi utviklingskostnadene fordeles på flere. Portalen gjøre det vesentlig enklere å søke om midler, få veiledning og foreta kontroll av at midlene er forvaltet riktig – og samtidig være åpen om bruken og resultatene som er oppnådd. Løsningen er skybasert, oppfyller obligatoriske standarder for offentlige anskaffelser og er integrert med andre IT-plattformer som fellestjenester, arkiv og økonomisystem.   

De som har tatt portalen i bruk bekrefter økt brukervennlighet og at arbeidsprosessene er blitt effektivisert med mindre manuell oppfølging, papir og e-post. Systemet gjør det enklere for søkerne, effektiviserer og øker samtidig kvaliteten. All relevant informasjon samles på ett sted, og gjenbrukes slik at tasting minimeres.

Løsningen inneholder innovative detaljer som samarbeidsfunksjon for søkerne som gjør at flere kan være innlogget på én søknad samtidig og jobbe frem løsningen, med mulighet til å invitere samarbeidspartnere på enkeltsøknader. Disse er alle med på å forenkle bruken, og ikke minst effektivisere den, også for eksterne. Konfigurerbar hyllevare gjør også at Tilskuddsportalen er iboende forberedt på både eksterne og interne endringer. Dette gir prosjektet mulighet til å prototype raskt, og gjøre endringer etter innføring slik at prosessene blir mest mulig optimalisert.

Skatteetatens tjeneste "A-krim samarbeidsløsning"

Det er opprettet syv a-krimsentere i Norge som utgjør et tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteoppkrevere i de regionene senterne er etablert. Målet med dette samarbeidet er at tverretatlig arbeid og god kommunikasjon mellom etatene skal gi bedre bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. For å støtte a-krimsenterne ble det utviklet og etablert en digital samarbeidsplattform for innsamling og deling av informasjon for de tverretatlige sentrene i a-krimsamarbeidet.

Løsningen er et sentralisert brukervennlig verktøy som gir hvert a-krimsenter og hver bruker rask tilgang gjennom en skybasert løsning med responsivt design som kan benyttes på ulike typer enheter, avhengig av hvilken etat brukeren tilhører. Denne samarbeidsløsningen bidrar til samordning gjennom et felles etatsuavhengig verktøy for støtte i senternes viktigste arbeidsprosess – tilsyn og kontroll. Videre bidrar løsningen til en felles lagringsstruktur for dokumentasjon innenfor det enkelte a-krimsenter.

Halden kommunes tjeneste "Mobilitetsprosjekt Halden kommune"

Halden kommune ønsker å gjøre byen attraktiv for sine innbyggere og tiltrekke seg flere folk. Ett av tiltakene for å oppnå dette vil være å legge til rette for klimavennlig tiltak som sikrer innbyggernes mobile behov, samtidig som vi begrenser antall biler til sentrum. Derfor har Halden kommune ønsket å gi de ansatte et godt alternativ til å benytte egen bil til og fra arbeidsplassen, samt i arbeidstiden, og Halden kommune har derfor kjøpt inn el‐sykler, og leier elbiler som enkelt kan bookes via app.

Den samme appen kan benyttes av innbyggere for å booke dele-bil i tidsrom der bilene ikke er forbeholdt offentlige ansatte. Elbiler og elsykler kan også bookes via ENTUR, slik at reisendes opplever en tjeneste som tar dem hele veien frem til sitt reisemål. I en liten by som Halden er dette en ideell løsning for delingsøkonomi, der leiebiler vil gi økt tilgjengelighet for innbyggere og redusert biltrafikk i sentrum.

Universitetet i Oslos tjeneste " Nettskjema og TSD"

TSD er en skyløsning som muliggjør forskeres arbeid med personsensitive data, herunder innsamling, analyse, lagring, deling, samarbeid på tvers av grenser med mer. Komponenten Nettskjema.no benyttes for sikker datainnsamling, og kan kombineres med mobilapper som TSD eller tredjepart kan utvikle for mer spesialisert datainnsamling. TSD tilbyr forskningsmiljøene et virtuelt analyserom basert på skyteknologi der data kun åpnes av de forskerne som har lov til å se på data. TSD har meget streng kontroll av dataflyt inn og ut av systemet, og da særlig ut.

Inne i TSD(-skyen) finnes det tilstrekkelig med verktøy for at forsker kan gjøre sine analyser, uten å måte eksportere data. Løsningen samler også inn data fra Ipads, klokker og egenutviklede mobilapper. TSD brukes også til å stille diagnoser for norske pasienter ved Oslo Universitetssykehus´ nasjonale senter for genomanalyse, og den kliniske bruken er økende. TSD benyttes i dag av over 3000 forskere i over 550 ulike forskningsprosjekt, og tjenesten er tilgjengelig gjennom en helt vanlig nettleser. Les mer på uio.no/tsd og nettskjema.no.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difi) tjeneste "EHF-faktura over PEPPOL-nettverket"

EHF som standardformat for elektronisk fakturering og bruk av PEPPOL-nettverket har gjort det like enkelt å sende og motta faktura som å sende og motta e-post. EHF-faktura støtter en standardisert fakturautvekslingsprosess mellom sender og mottakers systemer. PEPPOL-nettverket gir automatisert adressering og sikker meldingsutveksling mellom systemløsningene. Støtte for EHF og bruk av PEPPOL-nettverket finnes i dag i de aller fleste økonomisystemer og fakturahåndteringsløsninger som tilbys til offentlige og private virksomheter i Norge.

Dette er et resultat av tilrettelegging og veiledning fra Difi, og at DFØ på et tidlig stadium krevde slik støtte i sine løsninger. Selv om EHF og PEPPOL-nettverket ble etablert for å støtte offentlig sektors behov for mer effektive faktureringsprosesser, har tilnærmingen vist seg anvendelig også i privat sektor. Tjenesten er derfor et eksempel på at offentlig sektor kan lede an i utviklingen av effektive digitaliseringsløsninger med stor verdi også i privat sektor.

Ved å sette en standard for elektronisk fakturering gjennom EHF, legge til rette for enkel adressering og sikker meldingsutveksling gjennom PEPPOL-nettverket og implementere støtte for elektronisk fakturering for statlige fakturamottakere, har de nominerte virksomhetene gjort Norge til et ledende land for elektronisk fakturering i Europa og globalt. Norge har implementert en fremtidsrettet infrastruktur for å kunne samhandle digitalt i handelsprosesser, både nasjonalt og internasjonalt. De nominerte har stått i spissen for dette arbeidet.

Ullensaker kommunes tjeneste "Kommune-Kari"

Gjenbruk av informasjon gir god kommunikasjon. Kommune-Kari er en chatrobot Ullensaker kommune tok i bruk sommeren 2018. Siden oppstart har hun besvart mellom 5000 og 9000 spørsmål hver eneste måned. Dette har bidratt til en reduksjon av innkommende telefonhenvendelser til kommunen på 20 %. Kommune-Kari representerer digitalisering og effektivisering av offentlig sektor i praksis.

Løsningen er en del av et større nettverk med snart 70 norske kommuner, der alle deler på et felles bibliotek og sammen bidrar til å forbedre løsningen, en digital delingskultur. Kommune-Kari blir smartere for hvert spørsmål hun mottar. 54 % av spørsmålene Kari besvarer hos Ullensaker kommune, stilles utenfor kommunens åpningstider. Det er en fordel at Kari jobber døgnet rundt!

Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) tjeneste "Digital nabovarsling"

Digital nabovarsling er tilgjengelig i kommersielle løsninger, foreløpig fra to leverandører. Brukere registrerer seg som brukere på løsningen og velger eiendom for tiltaket i et digitalt kart. Naboeiendommer søkes frem og legges inn automatisk inn i et digitalt skjema fra Fellestjeneste bygg. Distribusjon av nabovarsel sendes via Altinn til alle eiere av berørte eiendommer. Varslet kommer som melding til alle parter i den enkeltes innboks i Altinn. Publikum som mottar nabovarsler kan svare og sende kommentarer og tilbakemeldinger til nabovarsler fra meldingen i Altinn.

På denne måten får også ansvarlig søker tilbakemeldinger fra naboer til sin innboks i Altinn. Tilbakemeldingen kan også vises direkte i selve søknadsløsningen og dette er implementert av en leverandør.

NAV Foreldrepengeprosjektets tjeneste "Modernisering og digitalisering av foreldrepengeområdet"

Å søke om foreldrepenger ble beskrevet som å møte en «Digital steinalder». Noen sa de grudde seg til å få barn nummer to. Ikke til å få barnet, men til å gjennomgå den vanskelige søknadsprosessen og deretter få et brev fra NAV som de ikke forsto noe særlig av. Dette førte til mange henvendelser til NAV. Saksbehandlere behandlet saken manuelt i system fra 70-tallet med svarte skjermer og grønn skrift.

Nå kan du søke om foreldrepenger hvor som helst og når som helst i en løsning som er i verdensklasse. Foreldre med erfaring fra den gamle løsningen blir gledelig overrasket. Hvis søknaden ikke har noe spesielt ved seg, og arbeidsgiver sender inn opplysninger i tide, behandles saken automatisk og du får svar med en gang. Saksbehandlere har et verktøy med intuitivt grensesnitt og god veiledning. NAV er allerede i gang med å redusere bemanningen som følge av digitaliseringen.

Bergen kommunes tjeneste "Datadrevet kommune - usercase : vann og avløp - mobilitet"

Det er generelt et stort fokus på deling og anvendelse av data. Bergen kommune sitt datasjøprosjekt er det første av sin type i kommunesektoren som fullverdig knyttes inn mot den øvrige digitale infrastrukturen og tjenesteplattformen med mål at data i datasjøen skal integreres som del av den digitale grunnmuren i kommunen. Data fra Bergen, andre kommuner og andre offentlige etater samles før det brukes inn i nye tjenester. Datasjøprosjektet Lungegårdsvannet for Bergen kommune representerer en måte å tenke på som er veldig viktig.

Det å samle så store datamengder fra så mange ulike områder innen det offentlige gir en unik plattform for videre utvikling av tjenester. Skal man kunne ta i bruk megatrendene innen digitalisering som kunstig intelligens, maskinlæring og utvidet virkelighet, så er store datamengder fra mange områder en forutsetning. Lungegårdsvannet vil derfor være en døråpner for det offentlige innen disse områdene.  

Politiets IKT-tjenester/ Politets tjeneste "Digitalt forenklet forelegg"

Politiets IKT-tjenester har, i tett samarbeid med Politidirektoratet, UP, Statens Innkrevingssentral, Statens vegvesen og flere aktører, utviklet en mobilapp for digitalt forenklet forelegg, som politiet skriver ut ved trafikkforseelser og mindre lovovertredelser. Digitalt forenklet forelegg vil erstatte dagens blanketter som fylles ut og saksbehandles manuelt, og som i 2018 utgjorde 110 000. Appen henter informasjon fra flere registre. Informasjonen som legges inn, blir kontrollert automatisk, og prosessen går sømløst mellom aktørene slik at behandlingstiden reduseres fra måneder til timer.

Dette effektiviserer arbeidet for politiet, Statens innkrevingssentral og publikum, og gir bedre kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i alle ledd. Appen vil også bidra til at staten får inn flere millioner kroner som tidligere gikk tapt på grunn av uleselig skrift eller feil i utfyllingen.

Brønnøysundregistrenes tjeneste "Felles datakatalog"

Felles datakatalog gjør det enklere å oppdage, evaluere og ta i bruk data uavhengig av sektor. Datakatalogen gir en oversikt over hvilke data de ulike virksomhetene har, hvordan de henger sammen, hva de betyr og hvordan du teknisk kan få tilgang til dem. Den gjør det mulig for deg å søke i opplysningene hos virksomhetene og bruke de til for eksempel analyseformål. 

Regjeringen sier i Digital Agenda at brukerne skal levere informasjon til offentlig forvaltning kun én gang, fordi forvaltningen selv skal sørge for å dele nødvendig informasjon med hverandre. Felles datakatalog er første steget for å nå dette målet.

Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultets tjeneste "Digitalisering av jusstudiet i Oslo"

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo digitaliserer rettsstudiet for at fremtidens jurister skal bli bedre rustet til et arbeidsliv i rivende teknologisk utvikling. Som første rettsvitenskapelige fakultet i Norden har fakultetet gått over til digital eksamen og bruk av digitale hjelpemidler til eksamen.

I 2017 startet arbeidet med overgang fra trykt lovsamling til digitale rettskilder i Lovdata pro under eksamen. Ved å endre rammene for eksamen er undervisningen endret og studentene blir premiert under eksamen for å ha opparbeidet seg ferdigheter som arbeidslivet etterspør. Høsten 2019 vil alle skoleeksamener på rettsstudiet være heldigitale.

Eksamensform setter føringer for hva studentene bruker tid på gjennom semesteret. Det juridiske fakultet skal arbeide videre som pådriver for digitalisering, gjennom sitt nye senter for erfaringsbasert utdanning, hvor et av delprosjektene er «Den digitale jurist». Fakultetets ferdige jurister vil ha de digitale ferdighetene arbeidslivet etterspør, og vil kunne møte de nye juridiske utfordringene som digital teknologi reiser.

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forsknings (Unit) tjeneste "Nasjonal vitnemåls- og karakterportal (Vitnemålsportalen)"

Ved hjelp av Vitnemålsportalen kan du selv hente ut dine resultater fra høyere utdanning og dele dem med studiesteder, potensielle arbeidsgivere og andre relevante parter. Tjenesten er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og er gratis å benytte.

Årets jury

Jury Digitaliseringsprisen 2019

(Fra venstre) Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge, Tor Olav Mørseth, daglig leder i Digital Norway, Kristin Widemann Wieland, direktør forskning, innovasjon og utvikling i KS, generalsekretær Christian Torp, Den Norske Dataforening, og juryleder Ellen Strålberg, Difi.

 

Tidligere vinnere av Digitaliseringsprisen

Samtykkebasert lånesøknad er årets digitale suksesshistorie 2018

NAV vart årets digitale suksesshistorie 2017

Deichmanske bibliotek Tøyen vart årets digitale suksesshistorie 2016

A-ordningen er årets digitale suksesshistorie 2015

Deldette

Aktuelt

Kontakt